Hva er åpningstidene?

Mandag 08:15 - 16:00 Tirsdag 08:15 - 16:00 Onsdag 08:15 - 16:00 Torsdag 08:15 - 16:00 Fredag 08:15 - 16:00

http://www.lambertseterkiropraktorsenter.no/

Kiropraktor Alexander Andorff, Cecilie Thoresens Vei 17, Oslo (2026)

29/05/2026

Hei! 💜Jeg ser på mitokondriene og deres rolle som cellenes energiverk, og hvordan de omsetter næringsstoffer til ATP.

Jeg ser også på hvordan cellefoldene (crista) i mitokondriene er essensielle for effektiv energiproduksjon, og deler funn som viser at pasienter med revmatoid artritt, leddgikt og fibromyalgi ofte har færre eller mindre utviklede cellefolder.

Dette kan føre til svekket energiomsetning og ATP-syntese, noe som kan bidra til utmattelse og kroniske smerter.

🔗 Les mer dyptgående om dette via artikkelen i kommentarfeltet.

29/05/2026

Hoftebursitt, også kalt slimposebetennelse i hoften, kan gi smerter på utsiden av hoften og nedover låret. Mange merker det særlig når de ligger på siden, går i trapper eller belaster hoften over tid.

Her er 7 fakta som kan være nyttige å kjenne til:

1️⃣ Hoften er et utsatt område fordi den er et kuleledd

Hofteleddet er et stort kuleledd som skal tåle mye belastning, rotasjon og bevegelse. Nettopp fordi hoften både skal være stabil og bevegelig, kan området rundt leddet bli ekstra utsatt for irritasjon, feilbelastning og overbelastning.

2️⃣ Slimposene skal egentlig beskytte deg

Slimposer fungerer som små støtdempere mellom sener, muskler og ben. De reduserer friksjon når vevet beveger seg. Men når belastningen blir for høy, for ensidig eller varer for lenge, kan slimposen bli irritert, hoven og smertefull.

3️⃣ Smerten sitter ofte på utsiden av hoften

Mange beskriver hoftebursitt som en verkende, brennende eller stikkende smerte på utsiden av hoften. Smerten kan også stråle nedover utsiden av låret, og kan derfor noen ganger forveksles med nervesmerter eller be**en- og ryggrelaterte plager.

Når den sitter på utsiden er den også kjent som trokanterbursitt - og hvis den sitter mer mot hoftebøyeren er den kalt iliopsoas bursitt.

4️⃣ Det handler ikke alltid bare om “betennelse”

Selv om mange kaller det slimposebetennelse, er smertebildet på utsiden av hoften ofte mer sammensatt. Gluteal tendinitt eller tendinose, altså irritasjon eller belastningsforandringer i senene til setemuskulaturen, kan ofte forekomme samtidig - og er faktisk en langt vanligere årsak enn bursitt.

Derfor kan plagene vedvare selv om selve slimposen roer seg. Sener, setemuskulatur, hoftekontroll, gangmønster, rygg, be**en og generell belastning kan alle spille inn.

5️⃣ Å ligge på vond side kan forverre plagene

Trykk direkte mot utsiden av hoften kan irritere området ytterligere. Mange med hoftebursitt våkner om natten fordi det gjør vondt å ligge på den aktuelle siden. En p**e mellom knærne kan i noen tilfeller avlaste hoften bedre når man ligger på siden.

6️⃣ Svakhet i setemuskulaturen kan bidra

Setemuskulaturen, særlig musklene på utsiden av hoften, spiller en viktig rolle for å stabilisere be**enet når vi går, står og går i trapper. Hvis disse musklene ikke jobber optimalt, kan belastningen på utsiden av hoften øke.

7️⃣ Derfor kan hoftebursitt være vanskelig å bli kvitt

Hvis årsaken til irritasjonen fortsatt er til stede, kan plagene komme tilbake igjen og igjen. Det kan handle om feilbelastning, for rask progresjon i trening, stivhet, svakhet, muskulær ubalanse, redusert hoftekontroll, irritasjon i glutealsenene eller langvarig trykk mot området.

Derfor trenger mange en kombinasjon av avlastning, gradvis opptrening, leddmobilisering, fysikalsk behandling og riktig veiledning.

Hoftebursitt er ikke direkte farlig, men det kan være både plagsomt og veldig langvarig - noe som igjen kan føre til gradvis forverrede kompenseringsplager. Ved vedvarende smerter kan det være lurt å få en grundig vurdering, slik at man finner ut hva som faktisk er den underliggende årsaken til smertene.

🔗 Via lenkene i kommentarfeltet kan du lese mer om hoftebursitt + se noen anbefalte hofteøvelser som kan hjelpe deg (med å stimulere sirkulasjon og bevegelighet).

Vennlig hilsen
Alexander

PS: Hvis du trenger god hjelp med bursitt - så kan jeg på det varmeste anbefale fysioterapeut Eirin Enersen ved Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi.
Hun har skrevet og publisert en rekke artikler om tematikken - og er i gang med å skrive en fantastisk nyttig bok om slimposebetennelser.

28/05/2026

🧩 Noen smerter starter ett sted… men sprer seg videre.

Mange opplever at smerter som først satt i nakken, ryggen, hoften eller skulderen etter hvert begynner å kjennes i større deler av kroppen.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er «ødelagt».

Ofte handler det om at kroppen og nervesystemet har begynt å beskytte, kompensere og reagere på en mer omfattende måte.

I denne reelen ser vi på 7 grunner til at smerter kan spre seg:

1️⃣ Sentral sensitivisering

Når alarmsystemet i nervesystemet blir mer følsomt, kan smertesignaler oppleves sterkere og i større områder enn før.

2️⃣ Beskyttende muskelspenninger

Kroppen kan spenne muskler rundt et vondt område for å beskytte deg. Over tid kan disse spenningene påvirke flere muskler og ledd.

3️⃣ Endret bevegelsesmønster

Når du avlaster ett område, kan andre områder måtte gjøre mer av jobben. Dette kan flytte belastningen videre i kroppen.

4️⃣ Svekket mikrosirkulasjon

Når små blodårer og vev ikke får optimal sirkulasjon, kan oksygentilførsel, avfallsstofftransport og vevstoleranse påvirkes. Dette kan gjøre området mer irritabelt og smertefølsomt.

5️⃣ Fascia og bindevevsspenninger

Bindevevet forbinder ulike deler av kroppen. Strammere bindevev (bindevevspansring) kan bidra til at spenninger, stivhet og smerter forplanter seg videre.

6️⃣ Søvn og stressrespons

Lite restitusjon og høy beredskap (overaktiv sympatikus) kan gjøre kroppen mer smertesensitiv. Når systemet står i høygir får det ikke filtrert sensoriske signaler eller smertesignaler på en normal måte.

7️⃣ Smertens kart i hjernen endres

Ved langvarige smerter kan hjernen bli mindre presis i hvordan den avgrenser signalene. Da kan smerteopplevelsen føles mer utbredt.

💜 Slike smerter er ikke «innbilte».

Dette kan blant annet være relevant ved fibromyalgi, hypermobilitet/EDS, revmatiske diagnoser, autoimmune sykdommer, langvarige nakke- og ryggsmerter, postvirale smerteplager og andre langvarige smertetilstander.

Det kan bety at kroppen, nervesystemet og vevet har kommet inn i et mer sensitivt og "overbeskyttende" mønster.

Når vi forstår mekanismene bedre, blir det også lettere å møte smerten riktig. Med trygghet, tilpasning, gradvis bevegelse, god søvn, stressregulering og riktig behandling.

Vennlig hilsen
Alexander

Kjenner du deg igjen i at smertene har spredd seg over tid?
Legg gjerne igjen et 💜 eller 🧩 i kommentarfeltet.

28/05/2026

Sjøgrens syndrom blir ofte forbundet med tørre øyne og tørr munn. Men denne sykdommen er langt mer kompleks enn mange tror.

Sjøgrens syndrom er både en autoimmun sykdom, en revmatisk sykdom og en sykdom som kan påvirke kroppens bindevev og slimhinneproduserende vev.

Her er 7 viktige fakta:

1️⃣ Sjøgrens syndrom er en revmatisk sykdom

Sjøgrens syndrom tilhører gruppen revmatiske sykdommer. Det innebærer at sykdommen kan gi kronisk betennelse og symptomer i flere deler av kroppen, ikke bare fra øyne og munn.

2️⃣ Det er også en autoimmun sykdom

Ved Sjøgrens angriper immunforsvaret feilaktig kroppens eget vev. Særlig rammes tårekjertler og spyttkjertler, noe som kan gi tørre øyne og tørr munn.

3️⃣ Sjøgrens påvirker bindevev og slimhinner

Sykdommen rammer særlig vev som produserer væske og sekret. Dette finnes blant annet i spyttkjertler, tårekjertler, luftveier, slimhinner og tarm. Derfor kan symptomene bli mer omfattende enn mange forventer.

4️⃣ Det handler ikke bare om tørrhet
Mange forbinder Sjøgrens med tørre øyne og tørr munn. Men mange opplever også fatigue, smerter i muskler og ledd, hjernetåke, hudplager og økt sensitivitet i kroppen.

5️⃣ Sykdommen kan være systemisk

Hos noen kan Sjøgrens påvirke flere organsystemer. Det kan blant annet gjelde nervesystemet, lungene, huden, blodårene, mage og tarm. Derfor bør sykdommen ikke reduseres til en enkel tørrhetstilstand.

6️⃣ Sjøgrens kan opptre alene eller med andre diagnoser

Noen har primær Sjøgrens syndrom. Andre får det sammen med autoimmune eller revmatiske sykdommer, som for eksempel leddgikt, lupus eller systemisk sklerose.

7️⃣ Symptomene kan være usynlige (men det gjør de ikke mindre ekte)

Fatigue, smerter, tørrhet, hjernetåke og kroppslig sensitivitet synes ikke alltid utenpå. Likevel kan de påvirke hverdagen, energien og livskvaliteten betydelig.

Sjøgrens syndrom er altså langt mer enn tørre øyne og tørr munn.

Det er en autoimmun og revmatisk sykdom som kan påvirke både slimhinner, bindevev, energi, smerter og livskvalitet.

Kunnskap gir forståelse.
Forståelse gir omsorg.
Omsorg gir kjærlighet. 💜

- Alexander

27/05/2026

Har du kjent på følelsen av at tankene går saktere, at ordene forsvinner, eller at det blir vanskeligere å konsentrere seg? 🧠☁️

Dette kalles ofte hjernetåke. Og det er viktig å forstå at dette ikke handler om at du «bare er glemsk».

For mange er hjernetåke tett koblet til fatigue, smerter, stressbelastning og et nervesystem som har stått på høygir over tid.

Her er 7 fakta mange ikke kjenner til:

1️⃣ Hjernetåke er ofte relatert til fatigue

Når kroppen er dypt utmattet, kan også hjernen få mindre kapasitet. Mange beskriver det som å tenke gjennom sirup, miste tråden midt i en setning eller ikke klare å ta inn informasjon slik de vanligvis gjør.

2️⃣ Det handler ikke bare om hukommelse

Hjernetåke kan påvirke konsentrasjon, ordleting, mental utholdenhet, beslutningsevne og evnen til å sortere inntrykk. Derfor kan selv enkle oppgaver plutselig føles overraskende krevende.

3️⃣ Smerter kan stjele hjernekapasitet

Langvarige smerter krever mye oppmerksomhet fra nervesystemet. Hjernen må hele tiden tolke signaler fra kroppen, og dette kan gi mindre overskudd til fokus, hukommelse og mental klarhet.

4️⃣ Stress og høyt sympatikusnivå kan forsterke tåken

Når kroppen er i beredskap over tid, kan det påvirke søvn, pust, muskelspenninger og restitusjon. Et nervesystem som aldri helt får landet, kan gjøre det vanskeligere å kjenne seg klar i hodet.

5️⃣ Dårlig søvn gjør ofte hjernetåke verre

Søvn er hjernens viktigste rydde og reparasjonstid. Når søvnen blir lett, avbrutt eller lite restituerende, kan det merkes dagen etter som økt tåke, tyngre tanker og lavere toleranse for inntrykk.

6️⃣ Mange med fibromyalgi, ME, revmatiske diagnoser og autoimmune tilstander kjenner dette

Hjernetåke er vanlig ved flere langvarige smertetilstander og utmattelsestilstander. Det betyr ikke at «alt sitter i hodet», men at hjernen, kroppen og nervesystemet påvirker hverandre tett.

7️⃣ Små tiltak kan hjelpe nervesystemet å få mer ro

Rolig pust, tilpasset bevegelse, pauser før du krasjer, mindre sansebelastning og bedre søvnrutiner kan være viktige brikker.

Målet er ikke å presse seg hardere, men å hjelpe kroppen tilbake mot mer regulering og overskudd.

💜 Hjernetåke er ekte. Fatigue er ekte. Og det å miste mental klarhet kan være både frustrerende og sårt.

Kjenner du deg igjen, så vit at du ikke er alene. Det finnes gode forklaringer på hvorfor kroppen og hodet kan reagere slik.

🧠 Les mer via lenken i kommentarfeltet.

Tar du deg ofte i å glemme ord, miste tråden eller stoppe midt i en setning?

Legg gjerne igjen en 💜 eller 🧠 hvis du kjenner deg igjen.

- Alexander

26/05/2026

🎮 Fatigue er ikke bare “å være litt ekstra sliten”.

For mange føles det mer som om kroppen spiller med tom energibar - selv etter hvile.

I denne lille “RPG-reisen” ser vi på 5 mulige mekanismer som kan bidra til fatigue:

1️⃣ Mitokondriell dysfunksjon
Mitokondriene er cellenes små “kraftverk”. Når energiproduksjonen ikke fungerer optimalt, kan kroppen føles tung, tappet og vanskelig å “lade opp”.

2️⃣ Sentral sensitivisering
Når nervesystemet blir overfølsomt, kan smerte, lyd, lys, stress og belastning oppleves sterkere. Kroppen bruker da mer energi på å tolke, reagere og beskytte.

3️⃣ Høy sympatikus og lav vagustone
Hvis kroppen står fast i “alarmmodus”, blir det vanskeligere å komme inn i dyp hvile, fordøyelse, reparasjon og restitusjon.

4️⃣ Inflammasjon og immunaktivering
Når immunforsvaret jobber over tid, kan kroppen prioritere forsvar fremfor overskudd. Dette er en viktig grunn til at mange med kroniske og inflammatoriske tilstander kjenner på kraftig utmattelse.

5️⃣ Søvnforstyrrelser og dårlig restitusjon
Man kan sove mange timer, men likevel våkne uten å føle seg oppladet. Kvaliteten på søvn og restitusjon betyr mye.

Fatigue kan blant annet ses ved fibromyalgi, ME/CFS, revmatiske sykdommer, autoimmune tilstander, stoffskifteproblemer, anemi, diabetes, MS, postviral fatigue og kreftbehandling.

🦋 Dette er ikke en uttømmende liste (jeg vet den har mangler), men en påminnelse om at fatigue ofte er komplekst, kroppslig og reelt.

🎥 Se reelen for en litt annerledes forklaring - i klassisk RPG-stil. Og hvis du ønsker å gjøre mer faglige dypdykk i tematikken, så finner du lenker til dette i kommentarfeltet.

💜 Legg gjerne igjen et lilla hjerte hvis du er enig i at vi, og helsevesenet, må ta fatigue enda mer på alvor enn det som gjøres pr dags dato.

Vennlig hilsen
Alexander

26/05/2026

Har du kjent på følelsen av at kroppen er utslitt, men likevel ikke klarer å roe seg ned?

Du kjenner på en indre uro og tankekjøret går.

Pusten sitter høyt i brystet. Nakken og kjeven strammer seg. Søvnen blir mer forstyrret. Kroppen føles “påskrudd”... selv når du egentlig bare vil lande.

Dette kan blant annet handle om høy sympatikus, altså betydelig økt aktivitet i den delen av nervesystemet som forbindes med beredskap og stressrespons.

Samtidig kan kroppen ha lavere vagustone. Vagusnerven er en viktig del av det parasympatiske nervesystemet. Ofte omtalt som kroppens “bremsepedal”. Når denne reguleringen ikke får godt nok tak, kan det bli vanskeligere å:

🌿 roe pulsen
🌿 puste dypt og rolig
🌿 slippe muskelspenninger
🌿 fordøye godt
🌿 sove sammenhengende
🌿 hente seg inn etter stress
🌿 få kropp og sinn til å lande

Dette er noe jeg ofte ser hos personer med langvarige smerter og høy belastning i kroppen - og det kan også være særlig relevant ved tilstander som fibromyalgi, autoimmune sykdommer og bindevevssykdommer, hvor nervesystemet, smertefølsomhet, fatigue, inflammasjon og kroppslige spenninger ofte kan påvirke hverandre.

Men husk; Dette er ikke et tegn på svakhet.
Det kan være et tegn på at nervesystemet har stått i beredskap for lenge.

I denne helt nye artikkelen ser jeg nærmere på sammenhengen mellom høy sympatikus, lav vagustone, muskelspenninger, pust, tankekjør og bindevevspansring - og hvorfor kroppen noen ganger trenger mer enn bare “å slappe av”.

Jeg skriver også om konkrete tiltak som kan hjelpe kroppen tilbake mot mer ro, blant annet:

✅ aktiv behandling av muskelspenninger
✅ arbeid med stramme bløtvev og bindevevspansring
✅ pust og avspenningsøvelser
✅ tilpasset trening
✅ bedre restitusjonsrutiner
✅ rolige lydlandskap som støtte for nedregulering

📖 Les mer om høy sympatikus, lav vagustone og konkrete tiltak via lenken i kommentarfeltet.

Vennlig hilsen
Alexander

25/05/2026

Visste du at vagusnerven er en av kroppens viktigste “beroligende”-nerver? 🌿

Vagusnerven går fra hjernestammen og nedover gjennom hals, brystkasse og mageområdet. Den er en viktig del av det parasympatiske nervesystemet - altså den delen av nervesystemet som ofte forbindes med hvile, fordøyelse, restitusjon og stressregulering.

Når kroppen står i stress over tid, kan mange oppleve at systemet blir mer “påskrudd”. Pusten blir høyere og mer overfladisk, musklene spenner seg lettere, fordøyelsen kan påvirkes, og kroppen får vanskeligere for å finne ro.

Derfor kan små hverdagsgrep faktisk ha mye å si. 💚

Her er 5 enkle tips som kan bidra til å stimulere kroppens beroligende system:

1️⃣ Rolig pust med lang utpust
Prøv å puste rolig inn gjennom nesen,og la utpusten være litt lengre enn innpusten. Dette kan hjelpe kroppen med å skifte gir fra stressmodus til mer ro.

2️⃣ Myke bevegelser for nakke og brystkasse
Vagusnerven passerer nært strukturer i hals og bryst. Lett bevegelse, rolig tøyning og bedre pustemekanikk kan bidra til at kroppen føles mindre låst og spent.

3️⃣ Sang, humming eller nynning
Vagusnerven har forbindelser til områder i halsen. Derfor kan lav humming, nynning eller rolig sang være en enkel måte å gi kroppen et mildt signal om trygghet og regulering.

4️⃣ Tid ute i naturen
Rolige sanseinntrykk, dagslys, frisk luft og lavere tempo kan bidra til å dempe stressaktivering og støtte nervesystemets evne til å regulere seg.

5️⃣ Varme, ro og trygghet
Et varmt bad, en rolig kopp te, rolig musikk, en hånd på brystet eller noen minutter uten skjerm kan virke enkelt, men for et overbelastet nervesystem kan slike signaler være gull verdt.

Vagusnerven handler ikke om én magisk øvelse.
Det handler ofte om summen av små signaler kroppen tolker som:
“Du er trygg. Du kan slippe litt opp.” 🌿

📖 Vil du lære mer om vagusnerven og hvordan den kan påvirke kropp, pust, stress og fordøyelse?

Du finner mer informasjon via lenken i kommentarfeltet. 😊

Håper dere har hatt en god pinse!

Vennlig hilsen
Alexander

23/05/2026

Bindevevsykdommer handler ikke bare om «vondt i kroppen». De handler om selve støttesystemet vårt… vevet som binder kroppen sammen, gir struktur, skaper glid mellom lag, beskytter organer og hjelper kroppen å bevege seg som én helhet. 🌿

Og det er MYE ved bindevevet som mange ikke kjenner til.

1️⃣ Bindevevet finnes nesten overalt i kroppen

Det er ikke bare sener og leddbånd. Bindevev er også en del av hud, fascia, brusk, blodårer, organhinner og vevet som støtter muskler, nerver og ledd.

Derfor kan bindevevsykdommer gi svært ulike symptomer fra person til person. Kroppens bindevev fungerer litt som et «indre stillas»…og når dette påvirkes, kan mange systemer merke det.

2️⃣ Det finnes hyaluronsyre mellom bindevevslagene 💧

Hyaluronsyre er ikke bare noe man forbinder med hudpleie. Det finnes også i fascia og bindevev, der det bidrar til glid, fuktighet og bevegelighet mellom ulike vevslag.

Når fasciale lag skal gli mot hverandre, spiller hyaluronsyre en viktig rolle som en slags biologisk “smøring”.

3️⃣ Bindevev kan bli mer “trått” og mindre bevegelig

Ved irritasjon, inaktivitet, stressbelastning, inflammasjon eller langvarige spenningstilstander kan gliden mellom vevslagene påvirkes. Da kan man oppleve mer stivhet, ømhet, trykkfølelse og nedsatt bevegelighet.

Dette betyr ikke at bindevevet er “ødelagt”, men at vevets normale elastisitet og glid kan være endret.

4️⃣ Mange bindevevsykdommer er autoimmune

Ved flere bindevevsykdommer reagerer immunforsvaret feilaktig mot kroppens egne strukturer. Eksempler kan være lupus, systemisk sklerose, Sjøgrens sykdom, dermatomyositt, polymyositt og blandet bindevevssykdom. Det er derfor symptomene ikke bare trenger å sitte i ledd og muskler, men også kan påvirke hud, slimhinner, blodårer, fordøyelse, lunger eller generell energikapasitet.

5️⃣ Symptomene kan være usynlige - men likevel helt ekte

Mange med bindevevsykdommer kan se “friske” ut på utsiden, men likevel kjempe med smerter, fatigue, stivhet, kuldefølsomhet, muskelsvakhet, leddplager eller diffuse systemiske symptomer.

Dette gjør at mange må forklare seg igjen og igjen. Men usynlig betyr ikke uvirkelig. 💜

Bindevevet er mer enn bare “fyllmasse”. Det er et levende, sansende og mekanisk viktig vev som påvirker hvordan kroppen beveger seg, reagerer og tåler belastning.

Og jo mer vi forstår om dette vevet, desto bedre kan vi også forstå menneskene som lever med slike plager. 🌿

🔗 Via lenkene i kommentarfeltet finner du 7 anbefalte øvelser for bindevevet ditt.

- Alexander

22/05/2026

Noe av det tyngste med en usynlig sykdom og fatigue er ikke alltid bare smertene i seg selv,men det å måtte forklare dem. Igjen og igjen.

Hvorfor du ikke orker. Hvorfor du må avlyse. Hvorfor du trenger hvile, selv om du kanskje ser «helt fin» ut på utsiden.

Det å stadig måtte forklare sin egen smerte og sine egne begrensninger kan bli en ekstra belastning i seg selv. Ikke fordi man vil ha medlidenhet – men fordi man ønsker å bli forstått.

Usynlig sykdom er fortsatt ekte. Og noen ganger er det viktigste vi kan møte hverandre med, ikke flere spørsmål… men mer forståelse. 💜

Til deg som kjenner deg igjen: Jeg håper du husker at smertene dine ikke blir mindre virkelige bare fordi andre ikke alltid forstår dem. Du fortjener å bli møtt med respekt, varme og forståelse; også på de dagene hvor du ikke orker å forklare mer.

Varme hilsener og god helg til dere alle,
Alexander

05/05/2026

Selv små kostholdsgrep kan bety mye når kroppen er ekstra sensitiv. 💚

Brokkoli er kanskje ikke det første man tenker på når man snakker om fibromyalgi, bindevevssykdommer, og kroniske spenningstilstander - men denne grønne lille kraftpakken krysser faktisk av på flere ting som kan være gunstige for kroppen:

🌿 Den inneholder antioksidanter
🌿 Den bidrar med viktige plantestoffer (polyfenoler)
🌿 Den passer godt inn i et betennelsesdempende kosthold
🌿 Den kan være magevennlig for mange, men her er detaljene viktige

For når vi snakker om low-FODMAP, er det faktisk forskjell på delene av brokkolien.

🥦 Brokkolispirene / toppene regnes som mer low-FODMAP-vennlige i riktige mengder.
🥦 Brokkolistilken inneholder derimot mer FODMAPs, særlig fruktose, og kan derfor være mer utfordrende for personer med sensitiv mage eller IBS-plager.

Og dette er ekstra relevant, fordi mange med fibromyalgi også opplever irritabel tarm, oppblåsthet og en mage som reagerer sterkere enn før.

Samtidig handler ikke dette om at brokkoli er en “kur” for fibromyalgi... for så enkelt er det dessverre ikke. Men det kan være ett av flere små valg som støtter kroppen med næring, antioksidanter og grønne plantestoffer.

💚 Et lite tips:
Prøv gjerne å bruke mest av brokkolitoppene, damp dem lett, og kombiner med gode omega-3-kilder som fet fisk, valnøtter eller chiafrø.

Små grep. Litt mer støtte. En kropp som får flere gode byggesteiner.
Det er ofte der de viktigste endringene starter.

🔗 Vi har skrevet en stor, evidensbasert guide om hvilket kosthold som kan være ekstra gunstig for personer med fibromyalgi og bindevevssykdommer via lenken i kommentarfeltet.

Ellers er det helt gull å få høre innspill om hva som fungerer best for deg. Hva med deg... er du glad i brokkoli (det er jeg)? 🥦😊

- Alexander

Kiropraktor Alexander Andorff

29/05/2026

29/05/2026

28/05/2026

28/05/2026

27/05/2026

26/05/2026

26/05/2026

25/05/2026

23/05/2026

22/05/2026

05/05/2026

Adresse

Åpningstider

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type

Mandag	08:15 - 16:00
Tirsdag	08:15 - 16:00
Onsdag	08:15 - 16:00
Torsdag	08:15 - 16:00
Fredag	08:15 - 16:00