Hedvig Montgomery - Foreldremagi

21/04/2026

EN NY VOKSEN I HJEMMET
Blir barn boende lenge hjemme, helt uavhengig av grunn, er det noen endringer som må skje for at det skal fungere. For når barn er 20, må balansen justeres mot at det er en ekstra voksen i huset, ikke en forvokst tenåring.
Endring nummer én er å innse hvor lite du kan bestemme over ditt voksne barn. Hun må selv bestemme over legebesøk, utdanning og fremtid. Bekymringen som før har fått deg til å være litt i forkant gir ingen gevinst nå. En ung voksen må ta styring over eget liv, og da må foreldrene lage plassen.
Endring nummer to er å være tydelig på nye husregler: Hvem skal bidra med hva? For unge voksne kan bidra, og de trenger det også. Sørg for at alle i huset er til nytte og vet hvordan de kan være det, enten det handler om å vaske bad eller ta ansvar for hagen eller kjøring. Det kan også være å bidra økonomisk. Det er helt rimelig at en ung voksen betaler noe for mat og husrom dersom familien trenger det.
Endring nummer tre handler om å bli kjent som voksne. Vær interessert i det din «leieboer» gjør, kan og er blitt. Begynn å lytte på en ny måte: Ikke etter hva du skal ta ansvar for eller hjelpe til med, men hvem hun er her og nå.
----
Hele saken om denne "sjøsettingsfasen" er som vanlig i Aftenposten og A-magasinet.

17/04/2026

FÅ BILLETTER IGJEN
Det er nesten utsolgt til tirsdagens mini-seminar om mat, følelser og kropp. Så skal du sikre deg en av de siste plassene, kjøp billett i dag.

Vokse opp i en trygg kropp. Men hvordan? Bli med når psykolog Bente Sommerfeldt og Hedvig Montgomery snakker om hvordan kroppen rammes når livet føles utrygt. Hvordan kan spiseforstyrrelser forstås, forebygges og møtes? En av tre norske ungdommer er misfornøyde med kroppene sin. Hva betyr det?...

13/04/2026

DIALOGENS FORUTSETNINGER
I sosiale medier renner det over av tips og råd om hvordan du skal snakke til barna dine. Ordlyd, spørsmål du skal stille, hva du kan forlange. Men det viktigste i en dialog er ikke hva vi sier. Det er rytmen, hva vi forventer, og hvordan det lages plass til den andre. Følger du rådene, risikerer du faktisk dårligere dialog.
Det er noen hovedregler, men alt begynner med én ting: din egen hørsel og evne til å ta inn barnet. Skal du kunne gi barna dine læring og beskjed, må du først høre dem.
Øv deg på å høre og se ditt barns signaler og måter å uttrykke seg på. Hvert barn er sitt eget og har sine egne måter å uttrykke seg på. Selv søsken kan være veldig forskjellige i sine uttrykk. Bli kjent med hvert barn du er så heldig å ha fått. For ord er bare en liten, liten del av dialog. Ansiktsuttrykk, stemninger, pauser og kroppsspråk – det er en helhet som lager et budskap. Både fra deg og fra barnet.
For det andre handler det om å ha det bra, både fysisk og psykisk. Da er det mulig for barnet å ta imot. Pass på at rytmen hjemme gir nok tid til hvile, spisestunder og fritid. Barn som er stresset, sultne eller veldig trøtte, er ikke i dialog. De går i beskyttelsesmodus, blir selvopptatte og oppfører seg faktisk jevnt over dårlig. Måltider, leggetider og leketid er med andre ord en del av å lage rom for dialog.
Og til slutt: Husk at dialog ligger i oss alle. Vent på svar når du sier noe. Lag pauser. Hvis du ikke får svar, er det mest sannsynlig fordi barnet ikke helt har fått med seg hva du har sagt. De svarer når de kan og forstår situasjonen. Sett deg ned i øyehøyde og gjenta. Uten å være anklagende eller sur, bare begynn på nytt. Dialogens bevegelse er å gi og ta, ikke å forlange eller anklage.
-----
Hele saken om barn og dialog i ukens A-magasinet - på papir eller nett.

09/04/2026

Hva er det viktigste i baby-tiden? Og hvorfor er det så vanskelig for egne foreldre og andre godt voksne å forstå hvor sliten man blir av baby-tiden? På Vestnes bibliotek, en vakker båttur fra Molde, fikk jeg snakke for både mødre (og fantastisk nydelige babyer!) og ansatte i kommunens første-linje.
Å få snakke om denne første, omveltende tiden er noe av det hyggeligste jeg gjør. Dels fordi det skjer så mye spennende i barns utvikling som det er gøy å formidle, men også fordi jeg vet at det å føle seg mindre alene med det man står i, er noe av det mest forebyggende som finnes. Når foreldre blir tryggere, blir også barna tryggere. Og det sitter i kroppen livet ut.

07/04/2026

Og kom til Litteraturhuset 21.april for å lære mer om hvordan problemer med mat og kropp særlig rammer tenårene, gutter og jenter. Bente Sommerfeldt og HEDVIG MONTGOMERY snakker om mat, kropp og følelser og hvordan kroppen rammes når livet føles utrygt.

Meld deg på her: https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/mat-kropp-og-folelser

06/04/2026

HJERNENS SIKRINGSBOKS BYGGES SAKTE
Barns utbrudd er nok det de fleste rådene i både sosiale medier og bøker handler om – ved siden av søvn. Kanskje fordi dette er situasjoner hvor foreldre virkelig blir satt på prøve. Det finnes et vell av gode råd og metoder. Noen av dem kan få både deg og barnet gjennom situasjonen, i hvert fall noen ganger. Men det viktigste er egentlig ikke metodene, men å forstå hva disse nedsmeltingene kan gi av læring.
Barns dårlige oppførsel handler ikke om at de ikke har lært, eller at de vil gjøre noe dumt eller skadelig. Det handler ikke om moral eller dårlig personlighet. Det handler om at de ikke kan håndtere seg selv og følelsene sine bedre ennå. Hver gang de kommer til kort, er det fordi de trenger å lære noe, nemlig metatenkning.
Metatenkning er evnen til å tenke om tankene og følelsene sine. Det er en slags sikring mellom første følelse eller tanke og handling. I stedet for å gå rett på reaksjon er metatenkning å komme med noen kontrollspørsmål.
De virkelig smarte menneskene er mestere i dette. Når de havner i en vanskelig situasjon på jobben eller føler seg overveldet, går de ikke rett i fortvilelse eller anklager. De stopper opp et øyeblikk og tenker noe slikt som: «Nå er det skikkelig mye her. Hva er viktigst, og hva må jeg la vente?» På samme måte når de rammes av sjalusi. «Hva handler det om, og hvordan skal jeg håndtere situasjonen?» kommer som spørsmål før en partner blir konfrontert og skjelt ut – kanskje uten grunn.
—
Barneoppdragelse er gode situasjoner mellom mennesker mer enn noe annet. «Men jeg må jo vise at det han gjør, ikke er akseptabelt?»
I situasjoner når det brenner, er det viktigste å slukke brannen. En åtteåring havner så ofte i situasjoner som han ikke er moden nok for. Hjelp ham videre og hjelp ham til å prøve igjen.
Samtalen kan spares til senere. Barn har bedre hukommelse enn voksne, så det blir ikke glemt. Men åtteåringer er jevnt over redde for kjeft, så dersom det skal bli en god samtale, må den være uten pekefingre og mer som noe å lytte til og lære av.
———
Les de fem rådene for å styrke meta-tenkning hos både voksne og barn i Aftenposten. Og riktig god påske, alle venner! 🐣

01/04/2026

“Psykolog om spiseforstyrrelser -
I disse tre livsfasene er risikoen størst”

Spiseforstyrrelser utvikles ofte i perioder der kropp og liv er i endring. Psykolog Bente Sommerfeldt peker på tre særlig sårbare livsfaser: ungdomstid, svangerskap og barseltid, samt overgangsalder.

I disse fasene skjer det samtidig store fysiske, psykiske og identitetsmessige endringer. For noen kan mat, kropp og trening bli strategier for å håndtere usikkerhet og opplevelse av manglende kontroll.

Les mer i Aftenposten: “Psykolog om spiseforstyrrelser: - I disse tre livsfasene er risikoen størst”
(Saken er tilgjengelig for abonnenter)

I perioder der kroppen og livet er i endring, kan behovet for kontroll bli sterkere. Psykolog peker på tre særlig sårbare faser.

30/03/2026

VIL IKKE - I HVERT FALL IKKE OM MORGENEN
Det er noen ting det er viktig å vite om to- og treåringer for å løse opp i morgen-floken som så mange har med barnehage-barn mellom frokost og levering. I gangen, når jakke og sko skal på:

To- og treåringen ser verden fra innsiden av seg selv. Det er ennå vanskelig å ta andres perspektiv – å forstå at andre har andre meninger og ser ting på andre måter. Derfor blir to-treåringer så utrolig skuffet når det viser seg at det finnes andre planer enn det de selv har. Denne fasen hvor de selv står i sentrum, er helt nødvendig for at de skal få det bra med seg selv senere i livet. De trenger å lære seg å bruke ordet «nei», de trenger virkelig å kjenne at de har en mening og kan bestemme over seg selv. Så selv om det kan kjennes litt tungt akkurat når det står på, er dette en del av det å lære seg å kjenne etter – for så å kunne justere seg mot andre og ta hensyn. Del to kommer vanligvis når de har fylt fire år, så det er litt tid igjen å lære på.

�To- og treåringer elsker rutiner. Samme sang, samme frokost, samme rekkefølge på ting. De kjenner at livet er forutsigbart, fordi de samme tingene skjer. Det gjør at en hverdagsmorgen trenger minst mulig variasjon. «Å, men jeg som har tenkt at det har vært fint med litt løsere morgener med mer gøy nå som jeg er hjemme i permisjon!» sukker mor. Hun har rett i dette sukket, for det virker som en snill ting å ha tid til litt ekstra «fest» om morgenen, men det gjør egentlig bare overgangen til barnehagen mindre trygg.

�To- og treåringer er ikke så stødige på tidsoppfatning. «Snart!» og «når du er ferdig med å se den episoden ...», er litt uklart for dem. De gjør det de gjør der og da, og de tenker egentlig ganske lite på neste skritt. Det gjør at den gode reglen om å forberede gjennom å fortelle hva som skjer etterpå, egentlig ikke fungerer så godt for denne aldersgruppen. Det kommer litt mer forståelse fra de er fire–fem år, og tidsforståelsen er ikke ordentlig på plass før de er åtte–ni år. To-treåringer tar fremtiden når den kommer. De er hverken gode til å tenke på den eller planlegge for den. Det betyr også at klager på det som skal skje, kanskje ikke betyr så mye om det som kommer. Det sier bare noe om at de vil være her og nå.
——
Hele saken om morgen-floken for barnehagebarn finner du hos Aftenposten.

19/03/2026

Bente vil snakke om ulike veier ut av et utfordrende forhold til mat og kropp. Ja, mange blir friske og mange får det bedre. Det er håp!

Spiseforstyrrelser handler sjelden mest om mat. Det handler om angst, kontroll, skam og selvfølelse – og om hvordan kroppen blir slagmark når livet føles utrygt. Hvordan finner man veien tilbake til trygghet?

12/03/2026

LEKSENE OG FRYKTEN FOR FREMTIDEN
Hvor vanskelig skal det være å få en åtteåring til å gjøre lekser? Og hvor sint eller insisterende kan du være? Spørsmålet høres ganske enkelt ut, men det er det jo ikke. For åtteåringer er ikke kunstig intelligens eller maskiner som skal læres opp. De kommer med egne forutsetninger.
Så hvem er Henriette? Varm, morsom, kreativ. Men også en som strever med å finne ord. Skolen forteller at hun leser sakte. De følger det opp med et eget opplegg. «Når jeg ser at Henriette sliter, blir jeg så fortvilet!» forteller mormor.

Men vår frykt for at det skal gå galt med et barn i fremtiden, er ofte det som mest sperrer muligheten for å hjelpe her og nå. Det er akkurat som frykt får både foreldre og besteforeldre til å feste blikket for langt fremme. En åtteåring er bare åtte år akkurat nå, og det er nå hun trenger hjelp i både hverdag og leksesituasjoner.

Så hvordan bli en bedre lekse-hjelper? I Aftenposten-saken er det fire råd, som handler om å finne både rom for deg som hjelper og for barnet - slik han eller hun er. Lenke i kommentarfeltet.

06/03/2026

Hva er en god skilsmisse? Hvordan forberede arve-oppgjøret? Og - finnes det problemer med å ha mye penger når man oppdrar barn? I dagens Kapital / Finansavisn er jeg innom mange store spørsmål sammen med journalist Jan Christian Grande. Og med nydelige bilder av Eivind Yggeseth