Hedvig Montgomery - Foreldremagi, Oscars Gate 20, Oslo (2025)

13/09/2025

ENDELIG EN NY PSYKOLOG HOS OSS!
Christine Sandberg har begynt hos oss nå i høst, en etterlengtet kollega som gir oss mulighet til å ta i mot nye klienter.
Christine er psykologspesialist og har lang erfaring fra det private og fra spesialisthelsetjenesten. Hun jobber med barn, unge og voksne og er opptatt av å skape et trygt rom, der hun møter deg, eller din familie med varme, åpenhet og nysgjerrighet. I terapiarbeidet benytter hun ulike tilnærminger, slik at samtalene blir tilpasset akkurat deg, dine problemstillinger, ønsker og behov. Christine er opptatt av hvordan din historie og relasjonelle kontekst har formet deg følelsesmessig og personlighetsmessig, og hvordan dine erfaringer og livssituasjon virker inn på deg akkurat nå. Sammen finner vi ut hvordan vi skal forstå og jobbe med dine vansker, slik at du får det bedre nå og i fremtiden. Christine tilbyr samtaler til barn, ungdom, voksne, foreldre og familier.
Ønsker du å bestille en time hos Christine, send en e-post til kontorleder@montgomery.no eller melding her. Ikke skriv personlig informasjon i e-post eller melding, vi kontakter deg for de opplysningene.
❤

07/09/2025

TOMT REDE?
Overgangen når barna flytter ut er stor. Nå kommer den smygende: Sorgen over en dyrebar fase i livet som er forbi, over at det gikk så fort, over alle de små øyeblikkene som er glemt. Selv det mest uskarpe fotografi av en sønn eller datter i barneårene kan bringe frem tårene.
Det melder seg også en frykt. Hvordan vil det gå med barnet? Kommer han eller hun til å få venner, klare å stå opp i tide, håndtere studier eller jobb? Det er ikke mer du kan gjøre som forelder nå, det må briste eller bære. Din rolle som oppdrager er avsluttet, selv om muligheten til å pleie en god relasjon så absolutt er der.
Den største overgangen er kanskje tap av funksjon. Som forelder er det så mange gjøremål som har vært selvsagte for deg gjennom mange år. Å kjøpe inn akkurat det pålegget som barnet liker, sette på vask når du ser at klesskapet er i ferd med å bli tomt, lage middag, hente og bringe, være våken om kvelden til alle er i hus. Kort sagt, å ha noen å passe på. Mye av det som har gitt dagene mening, er plutselig borte, og du står der med massevis av ledig kapasitet.
Foreldre opplever dette ulikt. Noen blir glade for all fritiden det gir, andre ser bare et tomt mørke foran seg.

—-
Hele saken, med noen tips om «hva nå?», finner du i Aftenposten.

20/08/2025

HUSKELAPP FOR SINTE OG STRESSA FORELDRE
Ikke si «Du må lære å dele», men «Vent på din tur, den kommer!»
Ikke «Du må ha på deg jakke», men «Vi tar med jakken din, i tilfelle du trenger den!»
Ikke «Vær forsiktig», men «Oi, det ser litt farlig ut. Prøv dette i stedet!»
Ikke «Du har ikke lov til å si nei til meg», men «Jeg skjønner at du ikke har lyst. Vi kan snakke om det etterpå, men akkurat nå er det dette du må gjøre.»
Ikke «Du er for stor til å oppføre deg sånn», men «Ble allting feil?»
Ikke «Jeg er skuffet over deg», men «Jeg skjønner at noe ikke gikk helt etter planen på skolen. Hva skjedde?»
Ikke «Slutt å gråte», men «Det er helt OK å gråte.»
Ikke «Du må fortelle meg hva du føler», men «Av og til er det vanskelig å sette ord på ting. Men jeg er her.»
Ikke «Du må spise alt på tallerkenen din», men «Spis til du er mett. Håper det smaker!»
Ikke «Jeg blir så sliten av deg», men «Jeg trenger å drikke en kopp te i sofaen. Er det OK om du leker litt alene så lenge?»
Ikke «Nå må du sove», men «Av og til er det vanskelig å sove. Prøv å lukke øynene og hør på denne sangen.»
Ikke «Hvorfor måtte du gjøre det?», men «Hva var det som skjedde?»

Listen kunne vært mye lenger, men prinsippene er alltid de samme: La barna få ha de følelsene de har, ikke press dem når de har det vanskelig, og tilby alternativer i stedet for forbud når du kan. Og tilpass det du sier til barnets alder – du kan forklare mer til en tiåring enn til en til fireåring.
----
Hele listen - og tips for å bevare kontakten med barna når de trenger det som mest, finnes i A-magasinet. Lenke i kommentarfeltet.

16/08/2025

NÅR DET BLIR MØRKT
«Hva skjedde da hun var 11?» spør jeg.
Mor og far ser på hverandre. De vet ikke.
Men de vet at hun plutselig begynte å skulke skolen. Eller, hun gikk på skolen, men hun gjemte seg på do eller gikk hjem igjen og satte seg i trappeoppgangen.
Hun hadde en venninne som hun likte å være med. Men plutselig var det slutt på vennskapet også. Ikke et ord om hvorfor, bare bråstopp i all kontakt.
Foreldrene ser på hverandre igjen. De aner ikke hva som skjedde.

I løpet av samtalen dukker det opp noen spor. En tidlig pubertet, mensen da hun var 11 år. Etter hvert sterk indre uro og en ADHD-diagnose. «Jente-varianten», som mor kaller det. Ingen hyperaktive tegn, bare at hun lett falt ut av undervisning og læring.
Tidlig pubertet er en risiko. Å være tidlig moden kan høres ut som en bra ting, men er i første rekke en ensom ting. Det er vanskelig å være den første som kjenner på de sterke følelsene som østrogen gir, den første som møter seksualiserte blikk hos gutter og menn. Og ingen av de jevnaldrende forstår hva dette er. Sandra har stått alene med sårbarheten sin.

Det kan være andre ting også. Uflaks med vennskap og lærere, vansker på skolen som hun ikke har ord for. Følelsen av å være dum og utilstrekkelig. Ja, noe har utløst denne negative spiralen som har ført henne dypt inn på jenteværelset, inn i mørket.
Skolen har forsøkt å tilrettelegge, men Sandra vil ikke ha noen tilrettelegging. Alt virker fastlåst.

Likevel, noen små, positive ting har skjedd. Kommunens FACT-team er koblet på; terapeuter som kommer hjem til dem som trenger det mest. Og en ny lærer på skolen har anstrengt seg langt ut over det foreldrene hadde våget å håpe på. Hun kommer hjem til Sandra en time i uken, og har også fått henne til å komme til skolen flere ganger. Ikke til en klassetime, men en time der de to har vært alene.
Foreldrene blir blanke i øynene når de snakker om hjelpen de får, de er så takknemlige.
---
Hva kan foreldrene tenke nå? Hvor går veien videre? Og er det mulig å holde ut som familie i det mørket som har krøpet inn? Vi har ingenting annet enn hverandre i slike situasjoner. Prøve å ta til seg hjelp, prøve å lage bobler av håp og samhold frem til det blir bedre. Sandra har en fremtid, familien får hjelp som gir håp. Og alt det finne som de så i denne jenta før puberteten, det finnes der fortsatt selv om det har gjemt seg akkurat nå.

06/08/2025

Å HJELPE HVERANDRE SOM FORELDRE
«Hva, Ipad? Hos oss har vi innført skjermfri for barna.»
De små, tilsynelatende uskyldige kommentarene som blottlegger hvem vi er som foreldre. Stikkene som rammer i det innerste av privatlivet, der det gjør vondest.
Maria har fått nok av dem.
– Jeg blir alltid så lei meg når jeg har vært hos søsteren min, forteller hun.
Maria har tre barn i barnehagealder og gjør sitt beste for å strekke til. Hun har også en yngre søster som fikk barn omtrent samtidig med henne. Barna deres elsker å leke sammen, og søstrene besøker hverandre ofte.
«Det høres ut som en idyll, men det er blitt så vanskelig for meg. For søsteren min kommer stadig med små stikk til meg om min måte å gjøre ting på. Hele tiden, hver gang!»
Det er klart det gjør vondt. Ikke bare oppleves kritikken som personlig, den handler om noe som er viktig for oss. Hvis det er ett sted vi ønsker å lykkes, så er det jo i rollen som foreldre.
Så hvordan forstå hverandre, høre hverandre og hjelpe hverandre? Jeg tror i hvert fall vi skal være klar over en ting - godt nok gjelder. Vi må gjøre vårt beste, støtte hverandre i riktig retning, og vite at det ytterst sjelden er verken mulig eller ønskelig å gjøre absolutt alt helt rett. Livet er litt rotete, både for store og små. Den viktigste voksen-oppgaven er å ta ansvar og lage gode rammer, ikke å være perfekt.
Hva, Ipad? Hos oss har vi innført skjermfri for barna.»
De små, tilsynelatende uskyldige kommentarene som blottlegger hvem vi er som foreldre. Stikkene som rammer i det innerste av privatlivet, der det gjør vondest.
Maria har fått nok av dem.
– Jeg blir alltid så lei meg når jeg har vært hos søsteren min, forteller hun.
Maria har tre barn i barnehagealder og gjør sitt beste for å strekke til. Hun har også en yngre søster som fikk barn omtrent samtidig med henne. Barna deres elsker å leke sammen, og søstrene besøker hverandre ofte.
«Det høres ut som en idyll, men det er blitt så vanskelig for meg. For søsteren min kommer stadig med små stikk til meg om min måte å gjøre ting på. Hele tiden, hver gang!»

Det er klart det gjør vondt. Ikke bare oppleves kritikken som personlig, den handler om noe som er viktig for oss. Hvis det er ett sted vi ønsker å lykkes, så er det jo i rollen som foreldre.
---
Ukens spalte er om hvordan vi kan forstå og hjelpe hverandre som foreldre. I stedet for å trykke ned - eller la oss trykke ned.

26/07/2025

DET VAKRESTE ORDET
Å møte barnas følelser, er en prosess som omfatter tre steg: Først legge merke til hvordan barnet har det. Så koble deg på og vise at du forstår. Og til slutt hjelpe barnet videre ved behov – eller la henne være hvis du ser at hun håndterer situasjonen selv. Det er først når du har sjekket, at du vet hva som trengs.
Barn er nybegynnere i livet. De kan føle at en ny sprettball eller en time til med Ipaden er det eneste som kan gi lykke. Men det stemmer jo ikke. For mye iPad lager dårlig stemning i barnet, for mange sprettballer vanner ut gleden over den ene.
Så egentlig er «nei» det vakreste ordet i språket. Forutsatt at det sies på en måte som barnet kan forstå, og foreldrene har tid til å trøste etter skuffelsen. Og jeg tror at angsten vi har fått for å bruke ordet, skaper en misforståelse mellom voksne og barn. Barna blir ledere, de tror at de bestemmer, siden de voksne for enhver pris unngår å skuffe dem eller være ærlige. For mye raushet fører altså ikke bare til dårlige beslutninger, men til en ubalanse i forholdet mellom foreldre og barn.

Resultatet er usunt og forvirrende for barna. For de kan ikke ta ansvaret for sitt eget liv ennå, de vet ikke best. De trenger noen som forstår og hjelper videre.
«Forstå og hjelpe videre, du har sagt det mange ganger nå!» ler Amandas mor.
«Men du har rett, jeg skjønner nå at jeg har misforstått. Jeg har tenkt at det viktigste er å unngå negative følelser. Mens hemmeligheten er å ikke la barna stå alene med negative følelser.»
——
Hele spalte i ukens A-magasin. Å si nei er tidvis vanskelig, men nei brukt på riktig måte er både nødvendig og veldig fullt av kjærlighet. Øvelse hjelper!

20/07/2025

Dagens teknologi holder ikke bare foreldre konstant oppdatert om alt de bør være redde for. Den gir dem også mulighet til å kontrollere fortløpende at det går bra med ungdommen. Fra minutt til minutt.
Jenta jeg snakker med, forteller om foreldre som følger henne på snapkartet når hun er ute og registrerer hver minste bevegelse på bankkontoen hennes. Klart det føles ufritt.
Denne kontinuerlige overvåkingen kan også bidra til å øke foreldrenes frykt. En mor jeg snakker med, har en sønn hun har fulgt godt med på. Har han ringt for å spørre henne om noe, har hun alltid svart. Stort og smått, hun har hjulpet ham med det – samtidig som hun har klaget over hvor lite selvstendig han er.
Men så: En arbeidsreise til et annet kontinent gjorde at hun hverken kunne følge med på sønnen eller hjelpe ham slik hun pleide. Nesten to uker borte ga en helt ny erfaring.
«Han klarte seg, han gjorde ting selv eller ba andre om hjelp i stedet. Og ikke bare det; da jeg kom hjem, tenkte jeg for første gang på flere år at det kommer til å gå bra med ham!»
Ja, oppdragelse handler om å holde rundt barna sine. Men også om å slippe dem, slik at de får lære å fly.

Ny teknologi har gjort begge deler vanskeligere. Men vi må ikke la bekymring ta all plass i samtalen når vi snakker med barna våre. For ungdom trenger også følelsen av at det kan gå bra – og av at det faktisk finnes noen som er optimister på deres vegne.
——
Hele spalten er som vanlig i A-magasinet. Og jeg håper det blir en fin sommerdag med ikke alt for mange bekymringer til alle ferie-familier denne uken! ☀️

16/07/2025

Å VÆRE MER ENN DE ANDRE
Har du en litt engstelig skolestarter der hjemme? En på barnetrinnet som ikke helt gleder seg til sommerferien er slutt? Eller er du lærer og kommer til å ha en ny klasse til høsten? Den nydelige boken «Lille villkatt begynner på skolen» er akkurat det du trenger. Tegningene er en hel verden i seg selv, virkelig noe å dele med et barn du er glad i og å kose seg med selv. Og historien? På underfundig vis blir vi kjent med Lille villkatt, som har mer energi enn mange andre. Denne energien er både slitsom og av og til litt ensom. Men den overraskende slutten viser at det kan være plass også til villkatter på skolen. Jeg kjente meg igjen som mamma og også følelsen fra barndommen av å ikke være helt på linje eller opp til lærerens forventninger. Noen ganger ble jeg både så rørt og lo så mye - samtidig - at min egen femtenåring lurte på hva i alle dager jeg leste. «En barnebok du ikke er for stor til å lese, du kan bare glede deg» svarte jeg. Riktig god lesning, både store og små!

15/07/2025

BROBYGGER-BESTEFORELDRE
Det beste du kan gjøre som besteforelder når barnet ditt står midt i et brudd, om vi ser bort fra praktisk og økonomisk hjelp, er å hjelpe barnet ditt til å få et godt forhold til sin medforelder. For selv om det kanskje har vært et stygt brudd, så skal de fortsette å være foreldre sammen – resten av livet. Det er vanskelig å se når du står der som nyseparert, men kanskje lettere for en som står et hakk lenger bort. Som mor eller far til den som har sorgen, er det tross alt ikke din sorg.
«Så jeg skal være brobygger, mener du?» spør farmor skeptisk.
Det er kanskje å be om mye. Men et par huskeregler for skilsmisse-besteforeldre er lurt å ta med seg.

For det første; ta kontakt med den andre forelderen. Si at du skjønner at de to har gått fra hverandre, men at du gjerne vil holde på kontakten. Jeg vet at det enkleste er å velge stillhet, å dukke unna den praten med en du kanskje føler at du ikke kjenner så godt lenger. Men stillheten din vil bli tolket som at du tar avstand, som at du har tatt parti. Så vis heller aktivt at du er på barnebarnas side, og at du bryr deg om både ditt eget barn og hans eller hennes eks.
For det andre, behold kontakten med barnebarna. Hent i barnehagen eller etter skolen, gjør morsomme ting med dem og hør på deres historie. Men vær ytterst forsiktig med å vise dem at du mener noe negativt om en av deres foreldre. Barn er alltid litt av begge, de har litt av den andre forelderen i seg. Kritiserer du deres mor eller far, kritiserer du også dem. Og da blir du lite pålitelig som voksen fremover.
Det barna trenger nå, er en trygg havn. Et sted der de kan være seg selv og ikke behøver å trøste en som er lei seg, eller lage fasade for en som er forelsket. Et besteforeldrehjem kan være det aller mest verdifulle stedet i en vanskelig tid.
«Jeg tror jeg må frigjøre meg litt mer fra min sønns sinne», sier farmor etter en stund. «For barnas skyld, altså.»
Hun har rett. Og det betyr jo ikke at hun ikke skal støtte sønnen. Han trenger noen som lytter, som er til hjelp og forstår hvor vondt det er. Men han trenger ikke at noen blåser konflikten med eksen større.
——
Riktig gode sommerdager ønskes alle, og særlig til dem som står midt i et brudd eller en sorg.

07/07/2025

Å STREVE EKSTRA MYE MED Å FINNE SEG SELV
«Det er som om hun ikke klarer å beskytte seg selv. Hun setter seg i helt idiotisk farlige situasjoner», sier far.
Hun har vært gjennom mange utredninger. ADHD, ADD, autisme, posttraumatisk stress. Diagnoseforslagene har vært der, men ingenting ser ut til å passe på Beate.
«Men så var det en som nevnte at hun kanskje hadde en personlighetsforstyrrelse», sier mor.
Jeg ser at tårene hennes presser på.
«Kan barn og ungdom ha det?»

Det er umulig å sette en diagnose på en som ikke er i rommet. Men vi kan snakke om hva en personlighetsforstyrrelse er og ikke er. Og om det er noe hjelp i å lete i en slik retning. En psykiatrisk diagnose er i seg selv ikke så interessant, det er hjelpen som er det.

En personlighetsforstyrrelse innebærer at en person har svakt grep om hvem hun selv er, og dermed er vanskelig for andre å forholde seg til. Hva som er årsakene til dette, vet vi ikke. Men både arv og livshendelser spiller en rolle.
Psykiater Tore Buer Christensen har beskrevet hvordan personlighetsfungering er avhengig av fire faktorer: identitet, selvstyring, empati og intimitet (nærhet). Altså en idé om hvem jeg er, en plan for hvor jeg skal, hvordan jeg forstår meg selv og andre og hvem jeg er nær.

Alle ungdommer vil i perioder ha usikkerhet knyttet til sin egen identitet. Men en med personlighetsforstyrrelse vil slite enda mer med å finne sin kjerne. Og i motsetning til vanlige tenåringsproblemer, går ikke disse over i 16-17-årsalderen.
Siden mennesker med personlighetsforstyrrelse sliter med å vite hvem de er, opplever de ofte en tomhetsfølelse. De kan tilpasse seg omgivelsene i en periode, før de blir utslitt av å være noen de ikke er – og havner i konflikt.
——-
Hele spalten i ukens A-magasin, papir og nett. Det er et vanskelig tema, men også dette kan vi snakke om. Når vi finner ordene.

29/06/2025

Å MØTE BARNETS FØLELSER ER IKKE EN PRATE-JOBB ALENE
«Men hva med å møte barnas følelser, da? Er det ikke bra å speile dem når de er ute av seg?» spør mor.
Jeg spør om hva hun gjør, og hvordan det fungerer.
«Nei, jeg prøver å sette ord på følelsene hans, si at jeg ser at han er sint eller lei seg og sånn. Og siden du spør, det fungerer en sjelden gang. Men er han sint, blir det bare verre.»
Far smiler litt, han synes nok mor er håpløs når hun driver med disse øvelsene. Og de har litt rett begge to: Det er viktig at barnets følelse ikke blir avvist eller forbudt, og når roen har senket seg, kan det være godt å sitte inntil en voksen som setter ord på det som skjedde. Men å bli fortalt hvilken følelse man har mens det raser som verst, kan fort føles feil.

Dessuten er barn forskjellige. Noen er viljesterke, noen er fødte forhandlere, andre er gode følgere. Det som fungerer på ett barn, virker ikke på et annet. Derfor er all oppdragelse skreddersøm.

Men å møte en viljesterk fireåring, er i første rekke tålmodighetsarbeid: Ikke la deg smitte av barnets humør, men behold din egen retning.

Aller viktigst er det likevel å se barnet slik det er, finne humoren som begynner å vokse seg frem – og bli med barnet ut i en verden av fantasi og muligheter. Det er ikke til å undre seg over at alt dette kan føles overveldende iblant, både for barn og foreldre.
——
De fem rådene finner du i ukens spalte. God sommer-søndag til alle! 🌸

24/06/2025

KRANGELENS DYNAMIKK
Det første vi må vite er hva en uenighet er. I enhver krangel er det et «hva» og et «hvordan». Det vil si temaet vi krangler om og måten vi gjør det på.
For å ta hva først: Ofte er det tre temaer som går igjen i sommerkranglene. Det første er barneoppdragelse, det andre er politikk og det tredje er orden og rutiner. Tre ganske avgrensede områder som fint kan fylle en uke eller mer med ufred.
For når besteforeldrene påpeker at toåringen bare spiser pasta, blir det raskt personlig. Og når onkel igjen begynner å snakke om at Trump tross alt er inne på noe, kan en annen miste sitt gode humør. For ikke å snakke om når svigermor påpeker hvor viktig det er å tørke av hyllene i kjøleskapet ukentlig.

Hvordan det krangles varierer mye mer. Noen er høylytte, andre krangler lavmælt. Noen bruker fakta, andre beskriver hva de føler. Alt dette er helt fint, hver familie har sin egen «kranglekultur» som er kjent for alle de involverte. Men i feriene kommer vi ofte tett på vår partners familie, altså «svigers». Og det kan være overraskende vanskelig.
Du ser hvordan partneren din krangler i den «gamle» familien, og plutselig virker han eller hun som en fremmed. Eller du blir så flau over din egen families evige kiving at du bare får lyst til å reise hjem.
Klarer dere å sette ord på disse forskjellene, de to familiekulturene dere kommer fra, er et stort terapiarbeid faktisk unnagjort. En av de vanligste årsakene til slitasje i parforholdet er nettopp at vi misforstår hverandre i krangler. Og det beste botemiddelet er ikke å lære seg nye måter å krangle på, men å forstå hverandres utgangspunkt. Hvor kommer den andre fra? Forstår vi det, blir det lettere å lage en ny, felles kranglekultur – en som kanskje er bedre enn de to gamle.
---
Hele spalten i ukens A-magasin - hvor temaet er å komme seg gjennom lange, t***e dager som familie. Hvor gamle krangler kan bli som nye.

Hedvig Montgomery - Foreldremagi

13/09/2025

07/09/2025

20/08/2025

16/08/2025

06/08/2025

26/07/2025

20/07/2025

16/07/2025

15/07/2025

07/07/2025

29/06/2025

24/06/2025

Adresse

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type