Hedvig Montgomery - Foreldremagi

23/02/2026

SKJERM-PAUSE
«Hva med oss som har tenåringer? De har vokst opp med nettbrett i både barnehage og skole og er online hele tiden. Er de ødelagte? Og hva skal vi gjøre nå?»

Alderen 13–18 er intens, og interessen for å legge kabal med mor og far er der ikke i denne fasen. Ikke bruk Helsedirektoratets råd til å gjøre kampene verre eller mer fastlåste hjemme. Ta det som informasjon og som det de selv sier at de er – råd.

- Ta tilbake andre aktiviteter. Det kan være å kose seg med en kopp te og høre musikk – plutselig har det gått 20 minutter. Gå ut og spille fotball eller leke i snøen – minuttene bare drar av gårde. Spille kort, en halvtime der også. Også tenåringer kan dras med på lek, når timingen er rett.
- Legg bort telefonen mer selv. Les en bok eller en avis i stedet for å skrolle på nyhetene på nettet. Bak et brød i stedet for å se en serie. Fiks noe i hagen i stedet for å spille et meningsløst spill på mobilen. Kanskje gjør du noe som ungdommen i huset finner interesse og glede i. I hvert fall viser du frem et liv hvor det er mulig å gjøre noe annet.
- Følg med. Spør hvordan det går. Interesserer deg for deres liv, og hør på svarene. Si hei når de endelig kommer ut fra rommet, i stedet for å begynne med kjeft om skjermtid. Får du vite litt mer om deres liv, også det de har på nett, er du litt mer i posisjon til å kunne gjøre en forskjell.
Dersom det ikke er for mye annet som er problematisk i livet til ungdommen, kommer de til å komme seg ut av datamaskinen og telefonen. Etter hvert.

——
Hele saken finnes hos Aftenposten. Lenke i kommentarfeltet. Illustrasjon av Emily Eldridge

15/02/2026

SKOLEFRAVÆR ER DOBBEL SMERTE
Datteren klarer ikke å gå på skolen. Foreldrene er fortvilet, de føler hele verktøykassen er brukt opp. «Vi har lokket, gitt belønning, truet og til og med straffet. Vi har kjørt henne, vi har kjøpt sparkesykkel til henne, vi har fulgt henne og vi har latt henne gå alene. Men alt virker like nytteløst ...» forteller far.
Jeg kjenner fortvilelsen. Jeg har sett den så mange ganger. Jeg vet ikke hvor mange foreldre som ender med sykmelding og utbrenthet på grunn av barn som ikke går på skolen. Men det aner meg at det er en ganske betydelig gruppe. For disse foreldrene står i et dobbelt press:
Dels er de bekymret for barna sine, noe er jo galt. Det gnager fra innsiden. Samtidig møter de et press fra utsiden, fra skole, rådgivere og hjelpetjeneste: De må få barnet sitt på skolen. Følelsen av at det er noe galt med dem som foreldre, gjør at skammen brenner.
Når jeg ser på foreldrene foran meg, ser jeg nettopp det: To mennesker som brennes opp fra både innsiden og utsiden.

——
Hele saken i ukens A-magasinet. Lenke i kommentarfeltet.

05/02/2026

SKAMFØLELSEN SOM BLOKKERER
Det viktigste rådet til foreldre med barn som strever med noe, uavhengig av hva, er dette: La ikke barnets problemer ta hele oppmerksomheten. Se etter hvem barnet er, hva som glitrer og hva barnet får til. Ingen er sine problemer alene. En som ikke snakker, er kanskje god til å tegne eller danse? Og den som ikke klarer å lese, kan gjøre mye annet.
Å se etter det barnet kan og gjør er avgjørende for at han eller hun skal føle seg sett og hørt. Det barnet som føler seg bra nok som det er, kan også gjøre mer. Når det er kontakt, blir det ikke ensomt å strekke seg.
Og for den voksne som bærer på rester av skam fra en barndom med mye utenforskap? Også dette kan repareres. Og veien videre går gjennom nære relasjoner, gjennom vennskap og kjærlighet. Gradvis blir det lettere å akseptere seg selv, være glad i seg selv, se at sporene av skammen ikke trenger å styre livet. Kjærlighet i alle former reparerer.
Så hev hodet og møt blikket til mennesker der ute. Skammen har lurt deg til å tenke negativt om deg selv, men det betyr ikke at de tankene er sannheten.
En ekstra klem til deg som trenger den varmen! ❤️
——
Lenke til hele saken i kommentarfeltet

28/01/2026

SØSKENKRANGEL - FIRE RÅD
Vår største misforståelse som foreldre er at søskenkrangler kan løses mens de pågår; at det bare handler om hvordan vi griper inn. Men dette er bare krisehåndtering og hjelper stort sett lite, for det er ikke her problemet ligger. Løsningen må søkes i det livet som ligger utenfor krangle-øyeblikkene.
Fire råd
1. Mitt viktigste tips er å høre barnet ut og snakke den andre opp – på tomannshånd. Hør hva barnet har å si om dagen som gikk, og pass på å si noe fint om hans eller hennes søster eller bror: «Jeg vet, småsøsken kan være irriterende. Men ofte er hun skikkelig morsom også!» Noen ganger er det nettopp i disse samtalene at du får den viktige informasjonen om treneren som forlanger for mye eller kameraten som utestenger. Så lytt godt!
2. Rettferdighet innebærer også å unngå fastlåste roller for søsknene. Om du kan, styr unna utsagn som «du som er så stor» eller «må du alltid ta så mye plass?». For den store er ikke alltid stor, og den høylytte blir ikke roligere av å hakkes på. De kommentarene vi foreldre kommer med når vi er frustrerte, kan gi barna lite rom for endring.
3. Og så er det én absolutt regel: Sultne, trøtte barn oppfører seg dårlig, alltid. Det innebærer også at de krangler mer. Så hold på rytme, variasjon og mat gjennom dagene.
4. Når helgen kommer, husk at det nesten garantert blir søskenkrangling hvis familien ikke har kommet seg ut av huset og i frisk luft til sånn cirka ved lunsjtider. Brakkesyke kalles det, og det har plaget generasjoner av barnefamilier. TV og iPad har ikke løst problemet, tvert imot. Barn trenger å få bevege seg for ikke å gå løs på hverandre.
——
Hele spalten i Aftenposten. Lenke i kommentarfeltet.

18/01/2026

BONUS OG VANSKELIGE TIDER
Hva er en god bonusforelder? Det har jeg spurt mange barn og unge om opp gjennom årene. Svarene er ganske sammenfallende: En som ikke tar all plassen i huset, men skjønner at det var noe der før hun kom inn. En som har humor og er en tydelig voksen, men som ikke går inn i en oppdragerrolle. En slags voksen-kompis med gode antenner.
Selv når samarbeidet mellom hjemmene er godt, gjør avstanden mellom dem at misforståelser lettere oppstår og tar lengre tid å avdekke. Den løgnen som blir fortalt over kveldsmaten, kan vokse seg større over uker når det er to hjem å spille på. Vår bonusmor har hatt rikelig tid både til å ta saken personlig og til å bli sint på «den andre» familien.

Så jeg sier til bonusmor at dette hverken er alvorlig eller uvanlig. 11-åringer lyver faktisk ganske mye. Og når far er alene med datteren sin, kan han ta det opp og si at det ikke er greit; at livet bare blir vanskeligere når man lyver.
«Og du», sier jeg til bonusmor, «du bør bare glemme det hele. Det har ingenting med deg å gjøre og du bør ikke bruke opp bonusmor-poengene dine på å snakke med henne om dette. For slik er det: Når det blir vanskelig, må bonusforeldre overlate mye til den andre forelderen.»
—-
Lenke i kommentarfeltet. God lesning, alle som er så heldige å få oppleve kjærlighet med noen som har barn fra før.

11/01/2026

DOBBEL KRISE
Har man fått barn, har man ekstra god grunn til å ta vare på seg selv. Barn trenger å se voksenliv som er noe å strekke seg etter. De lærer kjærlighetsspråk ikke bare gjennom måten de selv blir behandlet på, men ved å se hvordan foreldrene behandler hverandre.
Cornelia spør meg om hva hun egentlig kan forvente av mannen sin. Hun skjønner at situasjonen er vanskelig også for ham. De to er gift, det betyr at de har gjensidig ansvar for å ta vare på hverandre, både følelsesmessig, praktisk og økonomisk.
Når det har gått så i vranglås mellom foreldre som det har her, er det et voksenansvar å løse det. Å søke den hjelpen som skal til for å begynne å snakke sammen i nye spor og på nye måter, og forstå hverandres perspektiver og ståsted.
Mitt viktigste råd er å ta kontakt med familievernkontoret på nytt. Tilbudet er for alle, det er gratis, og man trenger ingen henvisning. Og alle som jobber der, vet at familier kan havne i kriser som dette, at sykdom kan forsterke det som var vanskelig fra før.
Det kan føles lite fristende «å jobbe med forholdet» midt i en pågående kreftbehandling. Men for barna er dette likevel kanskje det fineste Cornelia kan gjøre. De trenger å se at mor blir godt behandlet, også av far. Hvis ikke, kommer de selv til å ta det ansvaret overfor mor – et ansvar som er for stort for barn å bære.
Kriser kommer i mange former. Felles for dem alle er at de krever noe ekstraordinært av den som blir rammet.

Mor er kreftsyk og går på cellegift. Men sykdommen er ikke den eneste krisen som har rammet familien.

08/01/2026

SKUFFELSENS KRAFT
«Anders er det største smilet og verste melt-downen som finnes!» sier far. «Men det er akkurat det som gjør det så vanskelig. Hvordan møte ham når han blir så urimelig?»
Søtest og sintest, altså. Og perfekt på teaterkurset. Dette er gutten som både lett setter seg inn i og viser frem følelser. Men det er ikke alltid et vakkert syn hjemme, når Anders tar ut skuffelsene sine med store bokstaver.
Skuffelse er en vanskelig følelse, for det ligger både en sorg og et sinne i den. Sorgen over å ikke lykkes er vond, for all del, men det er sinnet som gjør at Anders blir så sterk. Han får superkrefter under disse «skuffelses-anfallene». Krefter til å rope, dytte bort, gjøre dumme ting.
Og det er bare hjemme han tar det ut på denne måten. På skolen, aktiviteter eller på besøk hos andre skjer det ikke. Det betyr to oppløftende ting: Anders er sosialt intelligent og han stoler på sin egen familie.
Så hva kan foreldrene gjøre? Det første og viktigste er å forstå hvor skuffet Anders blir, og at det er et resultat av de store følelsene han har. Det andre er å forstå hvor mye han skammer seg over det han ikke får til. Anders setter høye mål for seg selv, strekker seg langt og føler at han mislykkes når han ikke får det til.
Med disse to poengene på plass – at skuffelsen er ekte og at skammen gjør ham vanskelig å kontakte – er det lettere å ta neste steg. Nemlig å snakke med ham om at å mislykkes med ujevne mellomrom er en forutsetning for å lykkes. At det er bra å ikke få til alt, for det betyr at han strekker seg. Og at det å være sint og skuffet er helt OK – men at det finnes bedre måter å håndtere det på.

Spalten i sin helhet kan du lese i Aftenposten/ A-magasinet. Lenke i kommentarfeltet.

03/01/2026

STRESSFRI SONE
Tilbake til hverdagen. Noen gruer seg, noen gleder seg til å få skole, jobb og barnehage som lager litt mer luft og avstand i familien. Men enten du gruer eller gleder deg - det er en overgang fra ferie til hverdag. Både for barn og voksne.
Det viktigste å vite om barna, er at de er umodne både i sin evne til planlegging og i sin forståelse av tid. Det betyr at de forstår og takler stress dårlig. Og blir det mye mas - nå må vi forte oss, gå nå, ikke glem matpakke og så videre - så blir de redde og langsommere. Fordi de ikke helt forstår og mestrer, så blir de lett passive av mas. De har rett og slett mindre å gå på, derfor virker stress så dårlig, uansett hvor oppbragt du er. Og de trenger å få finne ro og rytme sammen med noen. Puste, sammen med noen. Forstå, sammen med noen.
Så skjær ned på mas der du kan, det er mange beskjeder som ikke trengs å gis. Og når du gir beskjeder, pass på at den du trenger hører dem faktisk er koblet på, forstår at det er han eller henne du snakker til.
Men viktigste tipset, for mas og beskjeder klarer vi aldri å unngå helt: se om du kan lage en stress-fri sone hver dag. En rolig stund før legging, en frokost hvor det ikke skjer noe spesielt. Eller kanskje er det middagen. Men klarer du å lage en mase- og stress-fri sone hver dag, tåler barna mer. Samme tid eller anledning hver dag. Da går også stress-situasjonene bedre og barna har mer å gå på.
God oppstart, alle venner der ute!

26/12/2025

HUNDEDAGER
Farmor elsker sin firbente venn over alt på jord. Hun går ingen steder uten den – heller ikke i juleselskap.
Svigerdatteren gruer seg allerede. I fjor ble juleselskapet det rene kaos, skriver hun til meg. Den svære hunden hoppet opp på stoler og i senger, boret seg inn under sofaputer og feide julepynten ned med halen. Men verst av alt: Den skremte vettet av husets femårige datter, som er livredd hunder fra før av.
«Hun elsker den bikkja mer enn både barn og barnebarn!» skriver svigerdatteren.
Vi har alle en tendens til å sette våre egne «små» først. Hundeeiere kan finne det uforståelig at noen er redde for deres hund: «Den er jo så snill!» Og foreldre kan oppleve det som sårende at familiemedlemmer ikke tar hensyn til deres barn. I ytterste konsekvens kan det føre til at all kontakt blir brutt.
Små og store gnisninger forekommer i alle familier. Julen gjør det bare så ekstra tydelig for oss alle. Noe av dette må vi leve med. Friksjonsfritt blir det aldri. Men noe kan også løses, nettopp fordi det blir tydelig. Å snakke sammen og komme bak sin egen selvrettferdighet, er stadig den beste veien vi har.
Farmor uten hund hadde sikkert vært triste saker, for hunden gir henne bedre hverdager. Men et barnebarn som ikke blir sett, er også sørgelig. Det å gi barn varme og oppmerksomhet å speile seg i, er noe av det fineste ved hele julen.
-----
Riktig god jul til alle – både tobente og firbente! ❤

23/12/2025

SEKS TEGN PÅ AT DET GÅR BEDRE
1) De dårlige periodene varer kortere enn før. Og situasjoner som før utløste sterke reaksjoner, får nå mindre utslag. Fra total nedsmelting til mer ubehag.

2) Ungdommen begynner å sjekke inn oftere. Kommer ut i stua for en tekopp eller en brødskive, eller bare svinger innom. Småpraten vender tilbake.

3) Det begynner å komme ønsker, barnet har lyst på ting. Og han eller hun begynner å ta bedre vare på seg selv. Personlig hygiene, fra tannpuss til dusj og rene klær, går lettere.

4) Søvnen blir bedre. Lettere å sovne, lettere å stå opp. Og hele kroppen og ansiktet ser mykere ut, ikke like hardt.

5) Det er lettere å forutse en dårlig dag, den kommer ikke like overraskende. Og én dårlig dag setter ikke hele familien ut på samme vis som før.

6) Foreldrene føler seg roligere og sover bedre.

Erlend ser overrasket ut når siste punktet kommer opp.
«Hva, har dere sovet dårlig? På grunn av meg?»
Jeg skynder meg å forklare: Det er ikke hans skyld. Men vi foreldre er laget for å gjøre alt som skal til for å ta vare på barna våre, og derfor er egne barns problemer noe helt annet enn vanlig bekymring. Det føles som om det skal spise en opp.

Erlend nikker. «Når sant skal sies, synes jeg at dere er blitt bedre. Dere er liksom blitt mykere i ansiktene!» sier han til foreldrene.
----
Hele spalten i Aftenposten - lenke i første kommentar. Med varme tanker til alle som trenger at ting går litt bedre. Og ønske om riktig god jul til alle! ❤

17/12/2025

JULAFTEN MED BARN
Så er det siste innspurt - om bare noen dager er det selveste julaften. For barna - et avbrekk, en dag som handler om noe helt annet, en dag for familie og oppmerksomhet.
Men hvordan dagen blir, handler mye om hvor gamle de er.

For barnehagebarna kan det bli tidenes nedtur, når de får mat på rare tider, alt for mange gaver og til slutt blir så over-stimulert av inntrykk og følelser at de går fullstendig i knas. Hjelp dem med å gi dem rom til å puste, rom til at det ikke er konstant høyt tempo. Så blir det den fineste dagen - likevel.

For skolebarna er det viktig å slippe dem til. La dem få være med å lage desserten, hjelpe til med å legge gaver under treet, synge sammen eller hva det kan være. De trenger å få kjenne at de er med på å lage denne dagen, at de har en rolle. For de vil ikke bare være mottagere - de vil også gi.

Og tenåringene? De orker kanskje ikke en hel dag med familie akkurat i år. Men hygg deg sammen med dette unge mennesket som er i ferd med å slå ut, som blir til en tydeligere person år for år. At han eller hun fortsatt er en del av familien er så selvsagt for oss foreldre - men ikke alltid for dem. Bruk julaften til å vise akkurat det, "jeg ser hvem du er og er glad for at du er mitt barn".

Hvor mange presanger dere har, hva dere spiser, hvor mange dere er rundt bordet eller til og med hva dere tror på - det er ikke det viktigste for barna. For barna er det viktigste at dere er en flokk, en familie, som en eller annen gang i løpet av disse fridagene kan se opp og snakke med hverandre. Spille et spill, se en film, gå ut og leke.

Tidenes fineste jul er DERE, ikke noe som kan kjøpes eller stresses frem.

Riktig gode juledager til dere alle! 🎄