Hedvig Montgomery - Foreldremagi

03/01/2026

STRESSFRI SONE
Tilbake til hverdagen. Noen gruer seg, noen gleder seg til å få skole, jobb og barnehage som lager litt mer luft og avstand i familien. Men enten du gruer eller gleder deg - det er en overgang fra ferie til hverdag. Både for barn og voksne.
Det viktigste å vite om barna, er at de er umodne både i sin evne til planlegging og i sin forståelse av tid. Det betyr at de forstår og takler stress dårlig. Og blir det mye mas - nå må vi forte oss, gå nå, ikke glem matpakke og så videre - så blir de redde og langsommere. Fordi de ikke helt forstår og mestrer, så blir de lett passive av mas. De har rett og slett mindre å gå på, derfor virker stress så dårlig, uansett hvor oppbragt du er. Og de trenger å få finne ro og rytme sammen med noen. Puste, sammen med noen. Forstå, sammen med noen.
Så skjær ned på mas der du kan, det er mange beskjeder som ikke trengs å gis. Og når du gir beskjeder, pass på at den du trenger hører dem faktisk er koblet på, forstår at det er han eller henne du snakker til.
Men viktigste tipset, for mas og beskjeder klarer vi aldri å unngå helt: se om du kan lage en stress-fri sone hver dag. En rolig stund før legging, en frokost hvor det ikke skjer noe spesielt. Eller kanskje er det middagen. Men klarer du å lage en mase- og stress-fri sone hver dag, tåler barna mer. Samme tid eller anledning hver dag. Da går også stress-situasjonene bedre og barna har mer å gå på.
God oppstart, alle venner der ute!

26/12/2025

HUNDEDAGER
Farmor elsker sin firbente venn over alt på jord. Hun går ingen steder uten den – heller ikke i juleselskap.
Svigerdatteren gruer seg allerede. I fjor ble juleselskapet det rene kaos, skriver hun til meg. Den svære hunden hoppet opp på stoler og i senger, boret seg inn under sofaputer og feide julepynten ned med halen. Men verst av alt: Den skremte vettet av husets femårige datter, som er livredd hunder fra før av.
«Hun elsker den bikkja mer enn både barn og barnebarn!» skriver svigerdatteren.
Vi har alle en tendens til å sette våre egne «små» først. Hundeeiere kan finne det uforståelig at noen er redde for deres hund: «Den er jo så snill!» Og foreldre kan oppleve det som sårende at familiemedlemmer ikke tar hensyn til deres barn. I ytterste konsekvens kan det føre til at all kontakt blir brutt.
Små og store gnisninger forekommer i alle familier. Julen gjør det bare så ekstra tydelig for oss alle. Noe av dette må vi leve med. Friksjonsfritt blir det aldri. Men noe kan også løses, nettopp fordi det blir tydelig. Å snakke sammen og komme bak sin egen selvrettferdighet, er stadig den beste veien vi har.
Farmor uten hund hadde sikkert vært triste saker, for hunden gir henne bedre hverdager. Men et barnebarn som ikke blir sett, er også sørgelig. Det å gi barn varme og oppmerksomhet å speile seg i, er noe av det fineste ved hele julen.
-----
Riktig god jul til alle – både tobente og firbente! ❤

23/12/2025

SEKS TEGN PÅ AT DET GÅR BEDRE
1) De dårlige periodene varer kortere enn før. Og situasjoner som før utløste sterke reaksjoner, får nå mindre utslag. Fra total nedsmelting til mer ubehag.

2) Ungdommen begynner å sjekke inn oftere. Kommer ut i stua for en tekopp eller en brødskive, eller bare svinger innom. Småpraten vender tilbake.

3) Det begynner å komme ønsker, barnet har lyst på ting. Og han eller hun begynner å ta bedre vare på seg selv. Personlig hygiene, fra tannpuss til dusj og rene klær, går lettere.

4) Søvnen blir bedre. Lettere å sovne, lettere å stå opp. Og hele kroppen og ansiktet ser mykere ut, ikke like hardt.

5) Det er lettere å forutse en dårlig dag, den kommer ikke like overraskende. Og én dårlig dag setter ikke hele familien ut på samme vis som før.

6) Foreldrene føler seg roligere og sover bedre.

Erlend ser overrasket ut når siste punktet kommer opp.
«Hva, har dere sovet dårlig? På grunn av meg?»
Jeg skynder meg å forklare: Det er ikke hans skyld. Men vi foreldre er laget for å gjøre alt som skal til for å ta vare på barna våre, og derfor er egne barns problemer noe helt annet enn vanlig bekymring. Det føles som om det skal spise en opp.

Erlend nikker. «Når sant skal sies, synes jeg at dere er blitt bedre. Dere er liksom blitt mykere i ansiktene!» sier han til foreldrene.
----
Hele spalten i Aftenposten - lenke i første kommentar. Med varme tanker til alle som trenger at ting går litt bedre. Og ønske om riktig god jul til alle! ❤

17/12/2025

JULAFTEN MED BARN
Så er det siste innspurt - om bare noen dager er det selveste julaften. For barna - et avbrekk, en dag som handler om noe helt annet, en dag for familie og oppmerksomhet.
Men hvordan dagen blir, handler mye om hvor gamle de er.

For barnehagebarna kan det bli tidenes nedtur, når de får mat på rare tider, alt for mange gaver og til slutt blir så over-stimulert av inntrykk og følelser at de går fullstendig i knas. Hjelp dem med å gi dem rom til å puste, rom til at det ikke er konstant høyt tempo. Så blir det den fineste dagen - likevel.

For skolebarna er det viktig å slippe dem til. La dem få være med å lage desserten, hjelpe til med å legge gaver under treet, synge sammen eller hva det kan være. De trenger å få kjenne at de er med på å lage denne dagen, at de har en rolle. For de vil ikke bare være mottagere - de vil også gi.

Og tenåringene? De orker kanskje ikke en hel dag med familie akkurat i år. Men hygg deg sammen med dette unge mennesket som er i ferd med å slå ut, som blir til en tydeligere person år for år. At han eller hun fortsatt er en del av familien er så selvsagt for oss foreldre - men ikke alltid for dem. Bruk julaften til å vise akkurat det, "jeg ser hvem du er og er glad for at du er mitt barn".

Hvor mange presanger dere har, hva dere spiser, hvor mange dere er rundt bordet eller til og med hva dere tror på - det er ikke det viktigste for barna. For barna er det viktigste at dere er en flokk, en familie, som en eller annen gang i løpet av disse fridagene kan se opp og snakke med hverandre. Spille et spill, se en film, gå ut og leke.

Tidenes fineste jul er DERE, ikke noe som kan kjøpes eller stresses frem.

Riktig gode juledager til dere alle! 🎄

14/12/2025

HUSARBEID
Hvor mye kan jeg forvente at barna gjør av plikter og oppgaver hjemme? Det kommer rett og slett an på hva du har lært dem. Fra de begynner skolen, kan du begynne å lære bort. Her er noen råd fra ukens spalte i Aftenposten:

Det er viktig å lære barna grunnleggende ting de må kunne for å klare seg selv. Som hvordan man gjør rent og hva slags mat det er enkelt og godt å lage. For noen føles det relevant med én gang, for andre ligger tanken om å klare seg selv for langt frem i tid.
For å lære bort ting hjemme, er det noen grunnregler. Det ene er at det må kjennes trygt å lære, det må være lov å gjøre feil, og det må være god stemning rundt læringen. Barn er også konkrete. De lærer best ved å gjøre sammen, bli vist. Og de trenger å lære fra det nivået de selv er på, fra det de kan til noe som er litt mer avansert.
Så regel nummer én: Vil du lære bort noe til barn, gjør det sammen. Finn anledninger da det føles naturlig å ha et felles prosjekt, før du gir oppgaven som soloprosjekt.
Pass også på at oppgavene er overkommelige, at de kan gjøres med de kreftene som barnet har. For barn i dag gjør mange ting, og de kan være mer slitne av skole og aktiviteter enn vi voksne tror. Så se an dagsformen, særlig i starten. Er det mulig å få kontakt og lære bort noe i dag, eller bør vi vente til en annen dag?
For barnas plikter er ikke et spørsmål om moral. Det handler om sosialisering, å ta barna gradvis inn i en voksenverden. Og den verdenen må være noe å strekke seg etter. Den må fremstå som et sted det er attraktivt å leve. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det er en balanse – og også latter.

Og når de gjør oppgavene sine - husk at barn ikke alltid leverer voksen-standard. Det kan være godt nok likevel.

09/12/2025

LEGGINGEN SOM GIKK FEIL
Legging av barnehagebarn er et eget fag. Litt for sen legging fører til mye uro. Barn som er for slitne, faller lettere inn i fikse ideer. De er vanskeligere å lede, vanskeligere å få med seg. Og har du havnet på dette overtidssporet, så er det bare å gjøre det beste ut av det.
En fireåring er ikke på et sted i livet hvor han har god kontroll på egne følelser. Han blir revet med av fortvilelse, sinne, skuffelse, men også av begeistring og glede. Det betyr at du som voksen må ta mer styring. Men for å styre, må du først forstå hva barnets følelse og prosjekt er. Beskjeden kan være: «Aha, du vil gå opp? Skjønner! Men kom ned så fort du kan, for det er her nede vi har tannbørsten.»
Det andre å huske, er at fireåringer ikke gjør ting mot deg, de gjør ikke ting for å trosse eller være vanskelige. De gjør bare det beste de får til her og nå, og alt de ønsker seg er kontakt.
Men en enda viktigere lærdom er denne: Ikke følg råd som innebærer å bryte kontakten eller straffe barnet. Enten det er å erklære time out, ignorere barnet eller trekke inn goder. Eller for den saks skyld å straffe med slag eller knips. Uansett hvem som kommer med slike råd, og uansett hvor velmente de måtte være, er det råd du ikke bør lytte til. For som forelder er kontakten med barnet det viktigste du har. Det er ditt ansvar at barnet vet at du er pålitelig og trygg.
——
Hele historien om leggingen som gikk galt finner du i Aftenposten, lenke i kommentarfeltet.

27/11/2025

«STOPP DEN SUTRINGEN»
Sutring. Så utrolig lite nyttig det kan være når barna går inn i en «sutre-loop»! Men for å få barnet ut av den loopen, må du som voksen forstå hva sutring er.
I første rekke er det uttrykk for noe barnet opplever at han eller hun ikke kan klare. Noe som er for mye der og da. Barnet sier egentlig: «Jeg tror ikke jeg orker nå, jeg er så sliten at jeg knapt kan røre meg!» Når ingen hører klagen, men tvert imot møter barnet som en ubehagelig motstander, går klagen over i nettopp sutring. En slags klagesang uten håp om å bli hørt.
Det er dypt menneskelig å klage litt, og også nødvendig. Av og til er livet tungt, og det beste vi kan gjøre, er å dele med noen som forstår. Problemet for barn er at de ikke er så gode på å klage, de har ikke lært seg de riktige ordene. Attpåtil er det mye de ikke kan ennå. Oppgaver som er enkle for voksne og eldre barn, kan for de små føles helt uoverstigelige.
Den gode nyheten er at sutring blir mindre vanlig desto mer barna får til. Og at måten du møter et barn som sutrer, betyr noe.

«Jeg vet det er sent på dagen, men vi får det til. Jeg hjelper deg med sekken, og det er så varmt at du ikke trenger jakke.» Slike ord viser at du forstår at det er tungt, og at du er med på prosjektet selv. Du forstår og hjelper til. Og merk den siste delen her – du hjelper barnet videre, slik at hun ikke blir stående fast i klagingen. Det er ikke nok å gi barnet rett i at det er sent på dagen, du må også vise frem strategier for hva hun kan gjøre når det er slik.
—-
Hele spalten finnes hos Aftenposten.

25/11/2025

DEN VANSKELIGE FORTIDEN
Da Katrine ble mor selv, var det en del ting som sto klart for henne. Én var at hun ikke skulle bli som far, som bare glattet over og dro. Som ikke snakket sant og bare lot som.
Hun skulle heller aldri bli som mor. Aldri la angsten styre, aldri ty til alkohol for å komme gjennom dagen. Og hun skulle ha egen jobb, ikke være avhengig av noen.
Alt dette har hun klart. Når hun forteller om det, blir jeg imponert og berørt. Men så er det dette med barna, da.
For moren er blitt en annen etter at hun sluttet å drikke. Og mot barnebarna er hun oppmerksom og pålitelig. Men for Katrine er det ingen god følelse å være på middag hos henne eller snakke med henne.
«Jeg har virkelig prøvd», sier hun. «Men for meg er hun en fremmed.»
Så hva skal hun si til barna?
To hensyn står mot hverandre: Ønsket om alltid å snakke sant til barna, og barnas forhold til mormoren sin.

«Har du snakket med din mor om dette?» spør jeg.
Katrine sukker. Nei, det går ikke an å snakke med moren om disse tingene. Hun sier bare at det ikke er sant, at det bare dreide seg om enkelthendelser som Katrine blåser ut av proporsjoner.
Kanskje er det ikke så rart. For en mor er det for tungt å erkjenne at hun har gjort barna sine vondt. Dessuten husker vi skjevt. Vi husker det som har gjort mest inntrykk på oss selv. Det som kan ha vært store, viktige hendelser i Katrines historie, er kanskje bare små parenteser i mors. Da blir det vanskelig å snakke om fortiden.

----
Hele spalten, om balansen mellom å være åpen og å lage rom for barnas egne relasjoner med mormor, finner du i Aftenposten. Det er et vanskelig tema. Familie, tilgivelse og nærhet er ikke alltid enkelt. Kanskje vil historien skrives om igjen og igjen. Men å ha et bevisst forhold til egne valg og til det skjøre i alle familier, det kan vi gi både oss selv og hverandre.

21/11/2025

Snart er det jul - og pod cast-sesongen går mot sin slutt. Mandag 6 desember er årets siste før vi tar et lite juleopphold. Men alle høstens episoder (og tidligere år!) ligger ute, så bare å lytte etter behov. Og denne ukens? Vel, den er helt ny og bare å lytte i vei til!

20/11/2025

VÆR RAUS MOT BARNA NÅR DE PRØVER OG FEILER MED VENNER
Det er et par ting vi bør være klar over med barns vennerelasjoner på småtrinnet. Det ene er at yngre barn er låst til å leke med de barna de bor i nærheten av, går i klasse med og går på aktiviteter med. De er plassert sammen, mer enn at de har valgt hverandre. Så vennerelasjonene kommer til å endre seg mye i årene som kommer. Det som ser ut som et evig vennskap nå, er ikke nødvendigvis det.
Det andre er at barn har sterk lojalitet til foreldrene sine. Foreldrenes holdninger smitter til dem. Det er derfor ingen god idé å baksnakke andre familier eller stønne høylytt over naboens hekk. Barna trenger at foreldrene deres holder fred med andre familier. Så snakk pent også om foreldre som irriterer, og si noe fint til dem om barna deres når de har vært på besøk. Det trenger ikke å være store ting, bare noe som viser foreldrene at du har sett noe fint i deres barn.
En tredje ting er at yngre barn har få sosiale teknikker å spille på. Det betyr at de lett blir ensporede og veldig tydelige. De kan også ty til teknikker som ikke fungerer så godt sosialt, som å «kjøpe» andre med ting, eller true dem. Bestikkelsen og trusselen har samme mål: å få sin vilje igjennom.
Gjennom de første skoleårene er det derfor viktig å være raus med barn (både egne og andres) når de gjør feil sosialt. Snakk med barna om vennskap, les om vennskap, vis frem hvordan vi påvirker hverandre – uten å dømme, kjefte eller være belærende. De trenger å lære, men de lærer best av noen som liker dem og forstår dem.
----
Hele spalten i Aftenposten. Illustrasjon av Emily Eldridge

18/11/2025

I dag er det premiere! For Stian Larssens spennende pod cast om USA, musikk 🎶 og livet. Jeg er med i første episode. Trengte ikke å ta båten helt til Amerika for det, bare til Nesodden. Det var i hvert fall en morsom innspilling å være med på. Søk opp American Tune hvis du vil høre.

15/11/2025

NOEN RÅD OM MELDINGER

Her er noen ting du som forelder bør tenke på før du trykker «send».
1) Sett deg inn i hvilken plattform læreren liker og bruker. Det varierer faktisk fra lærer til lærer. Er det e-post, SMS, Teams-melding eller skolens meldingsplattform?
2) Send melding om det som det er viktig at læreren er orientert om. Men tenk før du sender, så du unngår for mange «for sikkerhets skyld-meldinger».
3) Etter hvert som barnet blir eldre, hjelp barnet med å finne ord og anledninger til å ta ting opp med læreren selv. Det beste er ofte at barnet snakker direkte med læreren om saken. Det gir også en gradvis overgang til større ansvar for barnet.
4) Husk at lærere også har fritid, familieliv og behov for hvile. Ikke forvent at de svarer utenfor arbeidstiden.
5) Bruk utviklingssamtaler aktivt. Møt til samtalene, og still forberedt. Har du spesielle ting å ta opp som det er lettere å snakke om når barnet ikke er med, be om et eget møte.
6) Har du et barn med spesielle behov, skal det være mer kontakt med skolen. Da er foreldresamarbeidet ekstra viktig for at skolen skal lykkes med tilrettelegging.

—-
Hele saken i lenken her. 🌻

Er det greit å sende meldinger til lærere utenfor arbeidstiden? Og hva slags meldinger bør du unngå å sende?