Explore Kinesis, Oslo (2025)

14/03/2023

Blodplatebehandling for senebetennelse i tommel 👆

💻En interessant studie som har evaluert effekten av blodplatebehandling (PRP) i behandling av De Quervain's tenosynovitt (DQT). DQT er en smertefull tilstand i håndleddets tommel som kan være vanskelig å behandle. Oftest rammer tilstanden kvinner og har høyere forekomst blant nybakte mødre som ammer og holder barnet med utsiden av hånd-tommel. Dette gir økt stress på tommelens ekstensor og abductor sener som befinner seg i en senekjede. Denne blir over tid betent og gir økte smerter og hevelse over tommelen.

⏳Studien undersøkte 12 kvinnelige pasienter med DQT som mottok PRP injeksjon under ultralydveiledning. Pasientene ble evaluert før behandlingen og fulgt opp etter 1 og 3 måneder for å vurdere effektiviteten av behandlingen. Resultatene viste at 33,3% av pasientene hadde fullstendig bedring og kunne gå tilbake til daglige aktiviteter, mens 50% hadde delvis bedring. Ultralydundersøkelse viste også en reduksjon i betennelse i området som var behandlet.

⏱️Studien konkluderte med at PRP injeksjon som utføres under ultralydveiledning kan være et alternativ til kirurgi for de som ikke responderer på konservativ behandling, spesielt de med sub-compartmentalisering. Denne studien er et steg fremover for behandlingen av DQT, og ultralydveiledning kan spille en viktig rolle for å oppnå bedre resultater spesielt hos individer med sub-compartmentalisering.

🙋🏻‍♂️Mine tanker rundt dette:
- Studien har veldig få deltagere til å i det hele tatt trekke konklusjoner for større populasjoner.
- Det er veldig positivt å se at det kommer flere behandlingsalternativer, spesielt innenfor regenerativ medisin, i behandling av tilstander som tdl primært ble behandlet operativt.
- PRP behandling er en behandling med lite til ingen bivirkninger, annet enn potensiell infeksjonsfare når en stikker gjennom strukrurer og desifinseringsrutiner ikke er gode nok.
- Behandlingen kan drøftes tverfaglig med fastlege, kirurg og ikke minst pasient om annet ikke har fungert og evt før operasjon ikke er ønskelig/kontraindisert.

13/03/2023

Epidurale injeksjoner for isjias smerter. Fungerer det?

Ny forskning viser at epidurale steroidinjeksjoner (ESI) brukes til å behandle isjias-smerter, men det er usikkert hvor effektive de egentlig er. Isjias oppstår når en herniert mellomvirvelskive i korsryggen legger press på nerveroten og forårsaker smerter i beinet. Ifølge en nylig studie lider rundt 30% av pasientene fortsatt av smerter og relatert funksjonshemming ett år etter behandling med ESI.

Selv om retningslinjer anbefaler epidurale injeksjoner for å behandle alvorlige isjias-smerter, er det fremdeles usikkerhet rundt effekten av denne behandlingsmetoden. Enkelte studier viser beskjedne fordeler i smertelindring og unngåelse av kirurgi, mens andre finner at det er liten eller ingen klinisk relevant effekt av pidurale injeksjoner. Forskere ønsker å finne ut hvilke faktorer som kan predikere gode eller dårlige resultater etter behandling med ESI, slik at unødvendige behandlinger kan unngås og kostnadene for helsevesenet kan reduseres.

Mine tanker rundt det:
- Epidurale injeksjoner er et tiltak i behandlingsbanken som ikke bør neglisjeres. I noen land bruker det hyppigere enn i andre land.
- Det er viktig å se på indikasjoner og kontraindikasjoner.
- Det er få kontraindikasjoner knyttet til denne behandlingen, sammenlignet med ryggkirurgi noe som er viktig å ha i bakhodet.
- Det kan være optimistisk for en pasient å vite at det er flere behandlinger som kan utprøves før operasjon vurderes.
- Det er viktig å drøfte det med pasienten å ha fokus på å formidle infomasjon, men også å lytte til pasienten, drøft etter behov med annen helsepersonell/kirurg

Kjenner du noen som lider av isjias? Del denne informasjonen og la dem få vite om usikkerheten rundt effektiviteten av pidurale injeksjoner, men også om mulighetene.

Image by fxquadro on Freepik

12/03/2023

Når er operasjon bedre egnet etter håndleddsbrudd og når holder det med bare gips?

Ny forskning har sammenlignet to behandlingsmetoder for brudd på håndleddet - Volar Locking Plate (VLP) og støpimmobilisering. Studien inkluderte 1368 pasienter og fant at VLP ga bedre kliniske resultater i de første månedene etter operasjonen, bedre justering av bruddet og lavere komplikasjonsrate.

Det var ingen forskjell i resultatene etter tre måneder mellom de to gruppene. De som trenger en raskere bedring på grunn av høyere funksjonelle krav, kan dra nytte av VLP, mens mindre krevende pasienter kan dra nytte av en mer konservativ tilnærming.

Video by Annushka Ahuja from Pexels

11/03/2023

💻Fortsatt vondt i hofta etter hofteprotese? Dette kan være grunnen.

⏱️Ny forskning viser at iliopsoas tendinopati (IPT) kan føre til vedvarende smerter i lysken og misnøye etter en total hofteproteseoperasjon (THA).

🤝Studien undersøkte 1602 hofteproteseoperasjoner for å identifisere risikofaktorer for at hofteopererte utvikler iliopsoas-tendinopati som oppsto hos 53 pasienter (3,3%) og ble funnet å være assosiert med større økning i benlengde og fremtredende acetabulære kopper.
Kvinner og personer med høyere kroppsmasseindeks hadde også høyere risiko for IPT.

🔎Artroskopisk tenotomi av senen var effektiv i å lindre smerter forårsaket postoperativt. Disse funnene antyder at kirurger bør være oppmerksomme på risikofaktorene for at noen pasienter kan utvikle/oppleve vedvarende hoftesmerter til tross for velykket hofteproteseoperasjon.

🙋🏻‍♂️Mine tanker her er følgende:
- følge opp pasienten og gi tilstrekkelig informasjon underveis, ikke alt på en gang.
- vær oppmerksom under hele oppfølgingsperioden, test-retest ved behov
- dersom din pasient skulle fortsette å ha vedvarende hoftesmerter eller smerter utviklet postoperativt som ikke avtar, kontakt kirurg og ha tverfaglig møte angående problemstillingen
- ha i mente rehabilitering av hofte- og bekkenregionen som helhet, da en operasjon setter mye stress på området og ofte har den pasientgruppen allerede avikkende bevelse etter mange år med leddsmerter

07/03/2023

✍Har du operert kneet for fremre korsbåndsskade, er det høyere sannsynlighet for ny korsbåndsskade i motsatt kne, enn re-skade på samme kne.

💻Artikkelen tar for seg langtidsrisikoen for å få en ny skade på enten samme side eller motsatt side av kroppen etter en korsbåndsrekonstruksjon. Studien inkluderte 244 pasienter som fikk utført korsbåndsrekonstruksjon med hamstring sene som graft, og som ble fulgt opp i minst 10 år.

⏱️Resultatene viste at 3,4% av pasientene måtte gjennomgå en ny operasjon på samme kne, mens 7,8% måtte gjennomgå en ny operasjon på det andre kneet. Risikoen for å få en ny operasjon på det andre kneet var mer enn dobbelt så høy som risikoen for å få en ny operasjon på samme kne. Studien fant også at pasienter som var under 18 år eller hadde høy aktivitetsnivå før skaden hadde høyere risiko for å få en ny operasjon på det andre kneet.

⏳Totalt sett viser studien at det er en betydelig risiko for å få en ny skade på korsbåndet, spesielt for unge og aktive pasienter, og at risikoen er høyere for motsatt kne enn for samme kne.

🤓Mine tanker rundt det:
- Ta tiden til hjelp under rehabilitering av frem korsbånd og ikke start før nærmere 9 måneder uansett hvor bra det føles ved 6mnd. De som starter under 6mnd ned rehabilitering, har av den grunnen alene økt risiko for ny skade
- Fortsett å trene preventivt også etter at rehabilitering er fullført, og fokuser også på frisk side. Husk at frisk side jobber ekstra hardt for å avlaste skadet side.
- Ta hensyn til god søvn og ernæring i rehabilitering (og uten) som er sentrale elementer under og etter rehabilitering, samt prestasjon. Mange skader oppstår som konsekvens av utmattelse i skadens øyeblikk.

05/03/2023

👆Oksygenopptaket blant eldre faller med 1% i året.

💻Ny forskning fra NTNU viser at det maksimale oksygenopptaket faller raskere jo eldre man blir. Basert på studier som bare måler kondisjon på ett tidspunkt, har man generelt beregnet at kondisjonstallet faller med 10 % per tiår, eller med mellom 0,3 og 0,5 ml/kg/min i året.

⏱️Men i større studier med flere målinger synker kondisjonstallet per tiår med opptil 20 % for kvinner og 25 % for menn over 70 år, mens det synker mindre enn 10 % per tiår blant unge voksne.

✈️Forskerne mener at aldring i seg selv i tillegg til mindre fysisk aktivitet er sannsynlige årsaker til at kondisjonstallet synker raskere for hvert tiår - jo eldre man blir.

Tiltak:
- Sirketrening
- Anaerob trening
- En aktivitet du er glad i som du gjør med høy intensitet 2-3 ganger i uken

Image by karlyukav on Freepik

04/03/2023

🤝 FHI og Beslutningsforum går inn for å redusere skulderkirurgi i Norge.

⏳Beslutningsforum har bestemt at ikke-kirurgisk behandling skal være førstevalget ved rotatorcuff-ruptur, og konservativ behandling skal prøves ut i tilstrekkelig grad før eventuell kirurgisk intervensjon.

💸En metodevurdering fra Folkehelseinstituttet viser at kirurgi ikke gir klinisk relevante forskjeller i effekt sammenlignet med ikke-kirurgiske behandlingsformer. Det er viktig her å understreke at publisert rapport har handlet om "sutur av degenerative rotator cuff rupturer" og ikke all form for skulderkirurgi.

Fagdirektørene vil gå i dialog med fagmiljøene i egne regioner for å avklare og avstemme med dem. Selv om det ikke er et kirurgiforbud, kan potensielle årlige kostnadsbesparelser ved å velge kun ikke-kirurgisk behandling framfor kirurgi utgjøre inntil 81 millioner kroner ifølge FHIs metodevurdering.

Image by Freepik

03/03/2023

Mange av oss opplever vanskelige perioder i livet vårt. Det kan være helseproblemer, tap av nære personer, økonomiske problemer eller andre utfordringer. I slike perioder kan det være vanskelig å finne glede eller å føle seg lykkelig. Men det er måter å finne glede på, selv i vanskelige tider. Det kan også hjelpe å endre rutinene sine eller finne en ny mening i livet.

Noen ganger kan mangel på glede være et tegn på en mental helseutfordring, som depresjon. Men for de fleste av oss, er tap av glede en naturlig del av å oppleve vanskelige situasjoner og traumer gjennom livet. Likevel, hvis mangel på glede vedvarer, kan det være lurt å snakke med noen.

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom glede og lykke. Mens lykke er ofte forbundet med positive følelser knyttet til situasjoner, opplevelser eller gjenstander, er glede mer en tilstand i sinnet. Det er mulig å dyrke glede uavhengig av situasjonen man er i.

Noen nevrotransmittere som dopamin, serotonin, oksytocin og endorfiner spiller en viktig rolle i å fremme positive følelser som glede. Enkelte endringer i livet kan øke disse nivåene, som fysisk aktivitet, frivillighet, åndelig utvikling, å oppdage noe nytt eller å fokusere på meningsfulle ting i livet.

For å øke sin egen glede, kan det være lurt å prøve ulike teknikker og rutiner, som regelmessig trening, å gi av seg selv til andre, meditasjon, å fokusere på det positive, og å begrense negative påvirkninger. Å finne glede kan også ha langsiktige helsefordeler, som styrket immunsystem, mindre stress, mindre smerte og en reduksjon i depresjon.

Det er viktig å huske at det å finne glede ikke betyr at man ignorerer eller unngår sine problemer eller utfordringer. Tvert imot, å finne glede kan hjelpe deg å takle vanskelige situasjoner på en mer konstruktiv måte.

02/03/2023

En nylig gjennomført systematisk gjennomgang og metaanalyse har undersøkt effektiviteten av rehabiliteringsintervensjoner for kompleks regional smertesyndrom (CRPS).

Undersøkelsen viser at tillegg av speilterapi til konvensjonell rehabilitering og gradert motorisk imaginær program kan føre til stor forbedring i smerte og funksjon hos pasienter med CRPS-1 som følge av slag, og at smerte-eksponeringsterapi og aerobe øvelser kan føre til betydelig forbedring i smerte etter seks måneders oppfølging.

Image by jcomp on Freepik

01/03/2023

Dette er en studie som sammenligner effekten av autologt platelet-rich plasma (PRP) og benmargsaspiratkoncentrat (BMC) som behandlingsmetoder for pasienter med kneartrose.

Studien inkluderte 90 deltakere som ble tilfeldig delt inn i to grupper: PRP og BMC. Begge gruppene fylte ut spørreskjemaer som vurderte smerte og funksjon før og opptil 24 måneder etter en enkelt injeksjon av enten PRP eller BMC.

Resultatene viste at det ikke var noen statistisk signifikante forskjeller i smerte- eller funksjonsnivået mellom gruppene. Begge gruppene opplevde forbedringer i løpet av de 24 månedene som ble undersøkt, og det var ingen forskjell mellom PRP og BMC i effektivitet.

Konklusjonen var at PRP og BMC var like effektive for behandling av kneartrose over en periode på 24 måneder.

Gitt at PRP er en billigere og mindre komplisert prosedyre å utføre, ville det vært å foretrekke basert på denne artikkelen.

Image by serhii_bobyk on Freepik

28/02/2023

I en nylig publisert systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte og quasi-randomiserte kontrollerte studier, ble effektene av platelet-rich plasma (PRP) sammenlignet med andre ikke-kirurgiske metoder for behandling av kneartrose evaluert.

Studien inkluderte 40 studier med totalt 3035 deltakere, og vurderingen fokuserte på sammenligning av PRP med hyaluronsyre, kortikosteroid og saltvann.

Ved 6-måneders oppfølging var PRP like effektivt, og i noen tilfeller mer effektivt enn andre terapier med hensyn til smerte, funksjon og stivhet. Men, studiene hadde flere begrensninger og metodologiske feil, og kvaliteten på evidensen er lav.

Derfor kan ikke forfatterne gi tydelig anbefaling for PRP i klinisk praksis for behandling av kneartrose.

Dette betyr ikke at PRP ikke virker, men at evidensen er fortsatt lav for at en trekker tydelig konkslusjon. Dette er noe av grunnen for at PRP er en behandling under utprøving. Samtidig er det verdt å merke at kvaliteten på studiene har siden den tid blitt tydelig bedre, og nyere studier som inkluderer PRP forskning med dosering på 7mil+ i innhold blodplater ser mer lovende ut.

27/02/2023

En systematisk gjennomgang av ni randomiserte studier viser at skadeforebyggende programmer som inkluderer plyometriske øvelser kan redusere risikoen for skader i korsbåndene (ACL) med 60% per 1000 timer av eksponering, sammenlignet med kontrollgruppen som ikke utførte disse øvelsene.

Forskningen antyder at denne forebyggende effekten kan være sterkere hos menn og i forebygging av ACL-skader som ikke involverer kontakt med en annen spiller. Subgruppeanalyser tyder på at effekten på kontaktskader er usikker.

Plyometriske øvelser i skadeforebygging kan derfor være en effektiv metode for å redusere risikoen for ACL-skader.

Image by Freepik

Explore Kinesis

14/03/2023

13/03/2023

12/03/2023

11/03/2023

07/03/2023

05/03/2023

04/03/2023

03/03/2023

02/03/2023

01/03/2023

28/02/2023

27/02/2023

Adresse

Åpningstider

Telefon

Nettsted

Varslinger

Snarveier

Del

Type