Espen B. Andersson AS

Hjem
Norge
Oslo
Espen B. Andersson AS

Jeg har arbeidet fulltid som personlig trener de siste 15 årene, og har min egen, private base på Bryn PT-studio i Oslo. Eier av eget PT-studio på Bryn i Oslo.

Her leveres alle PT- og coachingtjenester med fullt fokus på deg og dine drømmer i eksklusive lokaler med kun 1:1-fokus. Jeg hjelper mennesker – kosthold, trening og coaching.

26/05/2026

DET SISTE JEG VIL på denne reisen, er å klage.

Samtidig har jeg lovet meg selv å være dønn ærlig, så la oss for anledningen være nettopp det, dønn ærlige.

Denne behandlingen er ingen lek. Den er oppriktig alvorlig krevende. Volatilitet har fått en ny dimensjon. Å ha gode og dårlige dager er en del av livet, men å kjenne så intense svingninger – gjerne fra minutt til minutt – det er noe som vanskelig kan beskrives eller forklares.

Jeg tror rett og slett du må ha opplevd det på egen kropp for å forstå, og selv da kan det være vanskelig.

Jeg vet hva det vil si å trene seg i kjelleren, halvveis krabbe inn døra hjemme, sove i 14 timer etter operasjoner, men dette, dette overgår alt jeg i min villeste fantasi kunne forestille meg.

Fra å ha rolige joggeturer med snittpuls på 110, kan jeg nå få 100 i puls av å gå til kjøkkenet.

Å være sliten er en ting, en annen ting er å være så dyp sliten at alt som kan presenteres, er et tomt blikk.

Men jo lenger ned jeg faller, desto mer episk blir sannsynligvis oppturen.

23/05/2026

EN RELATIVT NORMAL UKE er tilbakelagt. Med relativitetens kraft, er det ikke lenger nødvendig å ha en god dag for at det skal oppleves bra. Det er nok å ha en normal dag, så er det nå ekstraordinært bra. 💫

Uken kan oppsummeres med dagspåfyll av cellegift, blodprøver, en kjølig, påtvungen, ny frisyre og et forsøk på normalitet i hverdagen før det braker løs med en ny, krevende uke fylt med ytterligere behandling.

17/05/2026

DEN BRUTALE SANNHETEN er at de dypeste, mest intense kampene kjennes i stillhet. Når tilstanden er så vond at jeg knapt klarer å lage en lyd, da er det alvor.

Jeg har allerede fått redefinert opplevelsen av uvel med denne cellegiften, men at den benmargstimulerende sprøyten satt tidligere i uken så til de grader skulle gi smerter, kom litt mer brått på.

Jeg synes den akutte blindtarmbetennelsen jeg fikk i USA var relativt ubehagelig, men den smerten jeg opplevde nå i helgen … vel, la oss si det slik at jeg satte den til 9.9 av 10.

Det er i slike stunder, når jeg er i ferd med å kollapse i eget hjem, at gleden over et velfungerende helsevesen evig blomstrer. Alt i fra 24/7-tilgjengelighet på sykehuset, 113-operatør og ambulansepersonell, til de som jobber til alle mulige ugunstige tider av døgnet på sykehuset, de er verdt sin vekt i gull.

Det er blitt søndag, jeg er hjemme igjen, smertene er borte, og jeg er en erfaring rikere, men akkurat denne smerten av en erfaring, den kunne jeg faktisk vært foruten.

“Godt” det er under ett døgn til mer cellegift. 🫣

15/05/2026

ET RELATIVT TAPPERT forsøk på en treningsøkt ble gjennomført i dag, den første etter cellegiftens inntog.

Jeg tror faktisk dette er den lengste treningspausen jeg har hatt noen gang. 12 dager, men det har vært umulig å tenke tanken før nå.

Som ventet ble det kvalme ved den minste anstrengelse.

Melkesyre umiddelbart.

Men det ble i hvert fall løftet noe, sirkulasjonen ble økt, og jeg er fornøyd.

Relativitet er viktigere enn noen gang.

12/05/2026

Å VÆRE FORBEREDT har fått en ny dimensjon etter at jeg begynte på cellegift. Hva vil det egentlig si?

I alt ubehaget som behandlingen tross alt medfører, ble min plan fra jeg fikk den innledende beskjeden om tilbakefall at jeg like gjerne kan vise hele spekteret. Få filter, ikke privat, men dønn ærlig. Kreft er jo tross alt “bare kreft”.

Å starte på cellegift, og i tillegg få beskjed om det en stund på forhånd, er en dyp, mental reise. Du rekker kanskje å forberede deg, men … er det egentlig mulig …?

Jeg vet ikke. Jeg trengte en utblåsning på treningsfronten, og fikk satt noen rekorder jeg har kriget for lenge. Tenkte i mitt stille sinn at det er “nå eller aldri”. Kanskje er jeg tilbake i god form om ett år, kanskje om 3 år, kanskje aldri. Jeg vet ikke. Ingen vet. Så det å sette et midlertidig punktum i treningsloggen med hodet hevet, føltes både riktig og viktig.

Jeg anser meg som mentalt sterk, men å kjenne kroppens forfall begynne er noe helt eget. Og ikke bare forfaller den, den skal også fortsette å forfalle! Det er meningen.

Og så kommer ubehagene, endringene, kvalmen. Hva er en forventning, hva er reelt, er det en fordel nå å være godt trent, eller oppleves nedsiden desto større …? Jeg har få problemer med å omstille meg midlertidig for en god sak og aksepterer lett at jeg er syk, men denne behandlingen er virkelig tøff.

Jeg skal ikke si jeg blir sliten av egne tanker, men jeg har få problemer med å se at den emosjonelle belastningen i slike behandlingsløp er vel så krevende som det fysiske aspektet.

Cellegift. Tenk at vi endte opp der, et av mitt livs største mareritt.

Godt Radiumhospitalets stab støtter bra i ryggen. 🤝

06/05/2026

Å SKRIVE OM KREFT er ingen enkel oppgave. 🏥 For mange faller det så nært at det blir for vanskelig, for andre så fjernt at verdien synes vanskelig å relaterte til. Det gjelder tross alt “alle andre”.

Der tok jeg grundig feil.

Et drøyt døgn senere siden innlegget mitt om at kreften er tilbake, har det snart bikket 1 million visninger og jeg har fått over 6 000 meldinger.

Ikke at jeg egentlig vet hva jeg forventet, for det ble skrevet på impuls, men med et genuint ønske om å vise livets reise i sin helhet. Lite er mer trist og intetsigende enn bare glansbilder av liv og levnet.

Takk for alle hyggelige ord og tilbakemeldinger, det settes pris på.

Nå, tilbake til suppen jeg har brukt en times tid på. 🍜

04/05/2026

OG DER VAR KREFTEN TILBAKE.

Det stod ikke i mitt manus.

Briljante helseparametre, til tross, kreftens veier er uransakelige.

Jeg har aldri vært i bedre form. Smertefri, symptomfri, men markørene indikerte noe annet.

Du kan ikke kontrollere om du blir syk. Du kan gjøre alt rett, og allikevel ha uflaks.

Så, da sitter vi her igjen, da. På Radiumhospitalet. Denne gangen er det ikke til en rutinekontroll, men for å ta imot hjelp. Jeg vil dø uten.

Noen ord treffer hardere enn andre.

Heldigvis har vi et briljant helsevesen. Og selv om jeg stort sett foretrekker mørk, britisk humor, er det håp. Også for meg.

Så har jeg tenkt: Hva nå?

Mye kan sies om tiden vi lever i. Det er gode ting og det er dårlige ting. Jeg elsker digitaliseringen, globaliseringen – det er en tid av muligheter.

Men jeg synes også at sosiale medier fullstendig har raknet.

Folk selger sjela si til media, alt for å frontes i TV-programmer og på forsiden av nettaviser. Å utrette noe eller å skape verdi kommer i andre rekke. Vi gir fra oss kontrollen over oss selv, hva vi står for, hvem vi er. Krysser fingrene for at journalistene behandler sitatene med verdighet!

Jeg innser at jeg de siste årene har endt opp i et vakuum. Jeg synes det er blitt vanskelig å dele kunnskap og tanker om trening, personlig utvikling og helse, nettopp fordi jaget etter snarveiene, de enkle løsningene, det egosentriske, knapt har sett sidestykke.

Under gårsdagens tøffe løpeøkt – den siste av sitt slag på mange måneder – slo det meg:

Kreften får bli min vei, min reise. Det blir ikke nødvendigvis lysbetont, men det blir i hvert fall ekte.

For er det noe kreft er, så er det ekte. Brutalt ekte.

Samtidig har jeg ingen problemer med å dele virkeligheten, uansett hvor kjip den er.

Og virkeligheten, den treffer oss, før eller senere, uansett hva vi måtte drømme om.

17/02/2026

LIGGENDE ROING, en perle for konsentrert ryggtrening 💪
•••
Styrketrening, og herunder fokuset på rygg, er ekstremt komplisert og samtidig svært enkelt. Alt avhenger av hvilken tilnærming vi går for.
•••
Når jeg jobber med kunder, pleier jeg ofte å beskrive ryggtrening som at vi trekker noe mot oss, i en eller annen variant. Nedtrekk, pull-ups, sittende roing, liggende roing, én-armsroing, det er stort sett varianter av det samme.
•••
Mitt sekundære poeng er at ryggen består av en rekke muskler. Vi treffer dem ulikt ved å variere vinklene vi posisjonerer kroppen i, ev. hvordan armene vinkles/beveger seg. Vinkles albuen inn mot kroppen, treffer det annerledes enn om de er vinklet utover.
•••
Det blir som å gå rundt med en ønsket kaktus i armhulen: Brått må du gå sidelengs for å passere dører du ikke kommer forbi. Livet byr virkelig på et bredt utvalg av problemer som må håndteres. 😼
•••
Ser vi bort i fra spesifikk trening som f.eks. er vinklet mot opptrening etter skader eller idrettsspesifikke situasjoner, er mitt syn hva øvelsesutvalg for ryggtrening angår at variasjon ofte er en god ting.
•••
Dette bidrar til at vi samlet sett vil dekke mye relevant muskulatur, men ikke med en tilnærming som søker å påstå at “variasjon i seg selv er bedre”, f.eks. ved å tenke at “å sjokkere muskelen kan gi mer stølhet, som er en god ting”.
•••
Variasjonen handler utelukkende om å dekke et bredt spekter av muskler, små som store. Rygg er med andre ord ikke bare rygg.
•••
For å fullføre sirkelen av resonnementer, er liggende roing en perleøvelse av flere grunner. I kontrast til øvelser som f.eks. pull-ups og stående roing hvor belastningen gjerne er betydelig, er liggende roing i all sin prakt en reise i dyp tilstedeværelse, og som med sin låste posisjon av overkroppen tvinger deg til å forkaste egoet og la ryggen ene og alene gjøre jobben.
•••
Jeg tenker den fint kan og bør ha sin plass i mange programmer.

26/12/2025

DET GIKK OPP ET LYS for meg da jeg kledde på meg på tirsdag. Ull innerst, hansker, hals, lue – hele pakka! Ikke bare er vi på den tiden av året hvor gradestokken er i et sjikte jeg sjelden trives, men jeg befant meg i tillegg på fjellet. Og på fjellet, der var det kaldt. Det er ikke ofte jeg “føler” når det er snakk om trening, men yr.no påstod at det “føles som -18”, og det var nok presist.
•
Med hyttedøren i ryggen og en relativt naiv tanke om at økten sikkert ville bli bedre enn jeg klarte å overbevise meg selv om, gikk det opp et skarpt lys for meg. For selv om treningen min er et resultat av en skisse av en fremtidig drøm, så jakter jeg en evig, økt robusthet i form av det ubehagelige, praktisert parallelt.
•
Du kan trene hodeløst eller du kan trene målrettet, men med et snev av innsats og kontinuitet, vil du belønnes. Helsen vil bedres, psyken vil styrkes – du risikerer rett og slett å leve friskere og sterkere!
•
Men jeg jakter altså noe mer i den denne prosessen. Jeg vil bli mer robust. Om jeg skal løpe 12 km med en opplevd intensitet av kontroll og pratetempo, så foretrekker jeg noen krevende elementer: Gi meg motvind. Gi meg kulde. Gi meg noen glatte partier jeg må utvise balansekunster på for å passere. Gi meg irriterende tomme glykogenlagre. Gi meg NOE! For jeg vil te**es. Jeg vil utfordres. Jeg vil kjenne på utfordringer jeg vet løser med et rasjonelt tankesett og en stor dose livsglede.
•
For en times tid senere, når økten er tilbakelagt, er det trygt å si at:
•
Vi tåler mer enn vi aner, vi trenger daglig å bli utfordret, vi lever stort sett alt for komfortabelt, og det er jo faktisk skikkelig gøy å være ute å “krige litt”!
•

03/09/2025

REGNEARKET LYSTE OPP I DAG: 20 000 PT-TIMER! 😎

Dét har vært litt av en reise.

Mye kan sies, mer er lært, men først og fremst er jeg evig takknemlig for at jeg er min egen herre, styrer alt selv og at jeg tok sjansen på å bryte ut fra det faste, det definerte, det kjedelige A4-livet og grep fatt på oppgavene som har ført meg dit jeg er i dag – og det egentlig uten en plan. 😹

For jeg har egentlig aldri visst hva jeg går til. For meg er det å leve, gripe øyeblikket, utfordre seg selv. Jeg gikk fra en 8-til-16-jobb til fullstendig å endre retning. Ingen plan, bare en drøm, konsolidert med vissheten om at jeg ikke kunne bli værende i en situasjon hvor andre bestemmer når og hva jeg skal gjøre.

Jeg er antakelig verdens verste ansatt, men forhåpentligvis noe mer brukelig som trener med frie tøyler. Jeg elsker press, og desto mer glede finner jeg i at alt står og faller på meg.

Så, takk til alle for tilliten alle disse årene. Jeg har faktisk folk jeg trener den dag i dag som jeg trente tilbake i 2012. Flere er altså på sitt 13. år med tørrvittig humor, 80-tallspop hver dag og utfall-varianter på hvert gatehjørne. Det er mulig galskap bør redefineres.

08/08/2025

Å TRENE ET annet menneske er et pedagogisk puslespill ut av en annen verden. Ikke bare skal du stable på beina et bærekraftig opplegg – du skal forstå individet, kanskje mer enn de evner selv. Det å reversere seg selv er tross alt en så krevende øvelse at de færreste evner å gjøre det presist, for deretter å gjøre briljante justeringer. Så, enten du er en trener som leser dette, eller du bare jobber med deg selv: Kos deg med reisen, den kommer til å ta deg med på ekstremt dyp innsikt og krevende opplevelser, men det er noe du vil vokse enormt på.
•

Adresse

Jernbaneveien 1
Oslo
0667

Nettsted

https://espenbandersson.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Espen B. Andersson AS legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Praksisen

Send en melding til Espen B. Andersson AS:

Snarveier

Vil du plassere din praksis på toppen av Klinikk-listen i Oslo?