26/12/2025
DET GIKK OPP ET LYS for meg da jeg kledde på meg på tirsdag. Ull innerst, hansker, hals, lue – hele pakka! Ikke bare er vi på den tiden av året hvor gradestokken er i et sjikte jeg sjelden trives, men jeg befant meg i tillegg på fjellet. Og på fjellet, der var det kaldt. Det er ikke ofte jeg “føler” når det er snakk om trening, men yr.no påstod at det “føles som -18”, og det var nok presist.
•
Med hyttedøren i ryggen og en relativt naiv tanke om at økten sikkert ville bli bedre enn jeg klarte å overbevise meg selv om, gikk det opp et skarpt lys for meg. For selv om treningen min er et resultat av en skisse av en fremtidig drøm, så jakter jeg en evig, økt robusthet i form av det ubehagelige, praktisert parallelt.
•
Du kan trene hodeløst eller du kan trene målrettet, men med et snev av innsats og kontinuitet, vil du belønnes. Helsen vil bedres, psyken vil styrkes – du risikerer rett og slett å leve friskere og sterkere!
•
Men jeg jakter altså noe mer i den denne prosessen. Jeg vil bli mer robust. Om jeg skal løpe 12 km med en opplevd intensitet av kontroll og pratetempo, så foretrekker jeg noen krevende elementer: Gi meg motvind. Gi meg kulde. Gi meg noen glatte partier jeg må utvise balansekunster på for å passere. Gi meg irriterende tomme glykogenlagre. Gi meg NOE! For jeg vil te**es. Jeg vil utfordres. Jeg vil kjenne på utfordringer jeg vet løser med et rasjonelt tankesett og en stor dose livsglede.
•
For en times tid senere, når økten er tilbakelagt, er det trygt å si at:
•
Vi tåler mer enn vi aner, vi trenger daglig å bli utfordret, vi lever stort sett alt for komfortabelt, og det er jo faktisk skikkelig gøy å være ute å “krige litt”!
•