Diakonhjemmet sykehus

04/02/2026

Møt en av våre kreftleger på verdens kreftdag 4. februar ❤

Når er det riktig å avslutte behandling mot kreft, og hvem skal ta den avgjørelsen?

Katinka Farbrot er onkolog, og noen ganger er det hennes tunge oppgave å varsle pasienter og pårørende at døden er i anmarsj.

Hør vår podkastepisode Mine tapre pasienter på Spotify eller Apple Podcasts.

Lenker i kommentarfeltet 👇

30/01/2026

Gratulerer, Tore Kvien! Vel fortjent og en ære for sykehuset!

Hederspris til Tore Kvien❣️

Under utdelingen av historiens første "Pris for fremragende innsats i kliniske studier" ble legendariske Tore Kvien tildelt æresprisen.

Da han var leder av Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus var han Norges tredje mest siterte, og det sier sitt.

Han er fra før ridder av St.Olavs orden av første klasse for innsatsen for revmatologien og pasientene med revmatisk sykdom.

Vel fortjent høstet han mange flere gode ord. Det var helseminister Jan Christian Vestre som delte ut prisen.

27/01/2026

Det siste halvåret har laben testet en ny oppbygning av praksis i medisinsk biokjemi for andreårs bioingeniørstudenter.

- Hensikten er å gi en mer realistisk praksis med flere varierte oppgaver, sier enhetsleder Anne Grefsrud ved Medisinsk biokjemi.

Denne høsten har studentene fulgt veilederne i deres vanlige turnus de siste 2-3 ukene av praksis. Da får de tilbud om å være med på både mellomvakter fra klokka 11 til 19, og kveldsvakter fra klokka 14:45 til 22:45.

Studentveileder og bioingeniør III Sarvini Selladurai liker å gi studentene litt ansvar ❤️

Les hele saken i Bioingeniøren:

Aicha Ali fikk være med på kveldsvakt i praksis. Nå er hun positivt innstilt til å jobbe turnus etter endt utdanning.

23/01/2026

Det er de aller sykeste pasientene som kommer til intensivavdelingen. Noen blir liggende lenge, og noen blir lagt i kunstig koma for at vi skal kunne behandle dem best mulig.

I den nyeste episoden av Min sykehushverdag møter du intensivsykepleierne Oda Rokvam, Tone Helen Mebust og Kristine Haraldseid Aas. De mener arbeidsmiljøet blir rausere av at kolleger leker sammen utenom jobb.

Visste du at mange pasienter har mareritt og at intensivoppholdet for noen kan framstå ganske skremmende fra sykesengen?

– Pasienter som har ligget i kunstig koma husker ofte ikke den første perioden av intensivoppholdet. Derfor har vi intensivdagbok, og skriver ned alt av undersøkelser som blir gjort, hvordan dagen er og om de får besøk. Det er fint å kunne vise en pasient at oppholdet ikke har vært så fælt som de tror, forteller Haraldseid Aas.

Følg lenken eller finn episoden på Spotify eller Apple podcasts 👇

Hvorfor er det viktig at vi har det gøy sammen utenfor jobben? Hvorfor skriver vi intensivdagbok? Hvordan er det å hjelpe en pasient over til den andre siden? Tre intensivsykepleiere svarer på dette og mer i sykehusets nye podkastepisode

22/01/2026

Takk for en fantastisk konsert i går, Sølvguttene! Og tusen takk til alle som møtte opp. Herlig med fullsatt sal og allsang med Lille Måltrost ❤️

20/01/2026

Kompetansebroen har gleden av å informere om at vi har startet opp et samarbeid med Helsenorge.

16/01/2026

Vi klarte det igjen!

Årets influensavaksine-dekning blant ansatte ligger på omtrent 85 prosent. Medisinsk sengepost C vant trekningen blant avdelingene med vaksinedekning over målet på 75 prosent.

– Nøkkelen til at vi alltid får en høy vaksinegrad, er at vi tilbyr vaksinering i sengeposten. Det er fagsykepleierne som gjennomfører dette på en glimrende måte, sier enhetsleder Dag Evensen.

Les hele saken: https://www.diakonhjemmetsykehus.no/nyheter/vi-klarte-det-igjen/

15/01/2026

Jofrid, som har vært hos oss på Med B i mange år, går av med pensjon❤️

Vi søker derfor etter en ny dyktig fagsykepleier, kan det være deg?

Søk nå: https://2411.webcruiter.no/Main2/Recruit/Public/5061339159

13/01/2026

Hva tenker du om Helsedirektoratets skjermråd?

Rådene anbefaler daglige grenser for skjermtid blant barn og unge, i tillegg til tips og anbefalinger til barn, unge og de voksne rundt dem.

Les en sak på forskning.no der en av våre forskere, Runar Elle Smelror, PhD ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, er med.

Han er også prosjektleder for skjermrådene.

Elle Smelror forklarer at målet med rådene er å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og søvn, psykisk helse, fysisk aktivitet og sosialt samspill.

Det finnes forskning som viser at barn som er veldig mye på skjerm får mindre og dårligere søvn. Blant annet viser forskning gjort av svenske folkehelsemyndigheter dette. At dårlig søvn og for lite søvn går ut over helsa både fysisk og psykisk, er vist i en rekke studier.

Men betyr det at det går an å lage grenser for hvor mye barn bør være på skjerm? 👇

– Studier gir lite grunnlag for å sette klare grenser, sier professoren.

13/01/2026

🎇 EHI finalist til Årets innovative miljø 🎵🎶

Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI) ved Diakonhjemmet sykehus er én av tre finalister til Årets innovative miljø. Prisen for fremragende innsats i kliniske studier deles ut for aller første gang, 29. januar 2026.

EHI ledes av professor Nina Østerås, som beskriver nominasjonen som både gledelig og forpliktende:

– Dette betyr mye for oss, særlig når vi ser hvem vi er listet sammen med. Her er det snakk om svært sterke aktører som har fått til mye. Det gjør oss både stolte og ydmyke.

Juryen har også nominert Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus for det EU-finansierte AI-Mind-prosjektet innen demensforskning, og selskapet Possibia for utvikling av en internasjonal digital portal for kliniske studier.

– Det viser tydelig hvor høyt nivået er i denne kategorien. Å bli vurdert på linje med disse miljøene oppleves som en viktig anerkjennelse, sier Østerås.

Kliniske studier nærmere pasientenes hverdag:

Juryens begrunnelse trekker særlig frem arbeidet ved EHI. med kliniske studier med innovative design.. For Østerås handler dette om relevans:

– Vi ønsker å utvikle forskning som i større grad speiler klinisk praksis.

EHI kombinerer tradisjonelle studiedesign med desentraliserte elementer, blant annet i studier av digital hjemmeoppfølging.

– Dette gjør det mulig å følge pasienter tettere, men på avstand, i hverdagen og over tid. Vi får både metodisk styrke og kunnskap som faktisk kan brukes i klinikken.

De siste årene har EHI blant annet gjennomført randomiserte kliniske studier av digitale hjemmeoppfølgingsforløp som ReMonit og NorFlare. Resultatene brukes aktivt når nye pasientforløp vurderes.

– Målet er å teste nye løsninger grundig før vi eventuelt tar dem i bruk i ordinær drift.

Teknologi må ha dokumentert verdi:

Forskergruppen har også utviklet og testet pasientapper med medisinsk formål i kliniske behandlingsstudier. Appene skal støtte pasientene gjennom økt kunnskap og bedre oversikt i eget behandlingsforløp.

– Det er viktig for oss å undersøke om nye løsninger faktisk har noe for seg før de innføres i praksis. Forskningen skal gi et kunnskapsgrunnlag for beslutninger i helsetjenesten.

Pasientene som aktive partnere:

Brukermedvirkning er en sentral del av arbeidet ved EHI.

– Pasientene bidrar med perspektiver vi ikke får på andre måter. De stiller spørsmål ved det vi tar for gitt og er tydelige på hva som faktisk betyr noe i hverdagen med sykdom.

Dette har påvirket både hvilke problemstillinger det forskes på – og hvordan studiene gjennomføres.

Innovasjon skjer i fellesskap:

EHI er også en aktiv deltaker i REMEDY og leder det regionale forskningsnettverket RECONNECT, som jobber for å styrke kompetansen på desentraliserte kliniske studier i Helse Sør-Øst.

– Mye av innovasjonen skjer i samspillet mellom fagmiljøer, klinikk, pasienter og teknologiske løsninger. Det er sjelden én aktør som står alene bak nye måter å jobbe på.

Selv om vinnerne først kåres 29. januar 2026, betyr nominasjonen i seg selv mye:

– Uansett utfall opplever vi dette som en bekreftelse på retningen vi har valgt. Det gir motivasjon til å fortsette arbeidet med pasientnære, fleksible og relevante kliniske studier.

10/01/2026

I går var helsebyråden i Oslo, Saliba Andreas Korkunc, på sykehuset for å lære mer om hvordan osteoporose, eller benskjørhet, kan forebygges og behandles. Diakonhjemmet sykehus er internasjonalt sertifisert med gullstjerne for behandling av benskjøre.

Seksjonsoverlege Birgitte Nellemann og klinikkleder Kjetil Bergsmark i Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning, forklarte for helsebyråden og hans følge hvilke legemidler som finnes og hvor viktig pasientopplæring er som del av behandlingen.

Avdelingsleder Christin Lunner Olsen i Avdeling for revmatologisk døgn- og dagbehandling viste fram et av behandlingsrommene der pasienter får infusjoner for å styrke skjelettet.

Helsebyråden skulle også få demonstrert sykehusets bentetthetsmåler (DXA), men pågangen av pasienter er så stor at behandlingen måtte prioriteres.

Halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn får sykdommen i løpet av livet. Men osteoporose er en «stille» sykdom – man vet ikke at man har den før man brekker noe. Totalt i landet skjer det rundt 50 000 brudd årlig. Mange av dem kunne vært unngått.

Vi har ansvar for å behandle hoftebrudd fra til sammen åtte bydeler. Vi har også landsdekkende funksjon for revmatologiske sykdommer der pasientene har økt risiko for benskjørhet både på grunn av selve sykdommen, men også grunnet medisinene de tar.

På sykehuset sikres alle som behandles for en bruddskade oppfølging i etterkant. Ved blant annet å måle bentettheten kan det vurderes hvilken type behandling man bør følge for å unngå flere brudd.

Helsebyråden er svært opptatt av hvordan den enkelte pasient kan unngå lidelse og av hva helsetjenesten og samfunnet kan spare av ressurser på å behandle benskjørhet riktig. Korkunc har en ambisjon om at Oslo skal bli en by som oppdager og behandler benskjørhet tidligst mulig.

Sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning og sykehusets fagmiljø setter stor pris på hans engasjement for pasientgruppen og ser fram til tettere samarbeid i hele helsetjenesten.

Takk for besøket!

Oslo kommune