Diakonhjemmet sykehus

16/10/2025

🤩 Hurra for NBRR som har 25-årsjubileum 🎉

16/10/2025

Denne måneden markeres Verdensdagen for psykisk helse. Temaet er "Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap". 👉Vi trenger å forberede oss mentalt på krig og kriser.

Ferske studier fra Ukraina viser at individuell psykisk beredskap – evnen til å opprettholde funksjon og handlekraft under ekstreme belastninger – kan styrkes. 13 psykiatere og forskere fra Ukraina besøkte oss i fjor.

🫂Sosial støtte er en av de mest robuste beskyttelsesfaktorene mot posttraumatiske stressreaksjoner. Data fra ukrainske flyktninger og internt fordrevne viser at aktiv kontakt med familie og lokalsamfunn reduserer risiko for depresjon og angst. Digitale nettverk kan fylle samme funksjon der fysisk møte er vanskelig.

✔️Studier av krigspåvirkede befolkninger viser at daglige rutiner som faste måltider, korte oppgaver og læringsaktiviteter gir en følelse av kontroll og forutsigbarhet. Ukrainske ungdommer som deltar i frivillighetsarbeid rapporterer lavere nivåer av hjelpeløshet og høyere opplevd mestring.

❤️Fysisk aktivitet og enkle stressregulerende teknikker, som rolig pusting og mindfulness, reduserer fysiologisk stressrespons og fremmer søvnkvalitet. Flere ukrainske helseprogrammer har innført online-økter med bevegelse og meditasjon.

👩‍⚕️Digitale lavterskeltilbud, som Tellmi og Strong Families, har vist signifikant reduksjon i symptomer på angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos brukere i Ukraina. Tidlig intervensjon anbefales for å forebygge langvarige plager.

😊 Resiliensforskning (resiliens: en persons eller et systems evne til å håndtere stress, motgang og traumer) fremhever betydningen av et meningsbærende narrativ – å se seg selv som en aktiv aktør fremfor et passivt offer. Ukrainske studier finner at opplevelsen av å «bidra til motstandskraften i landet» henger sammen med høyere psykologisk velvære.

En fersk studie utført av HowAreU? og UNICEF, viser at 47 prosent av ukrainere lever under konstant stress og at 40 prosent av barna viser tegn på PTSD. Studien viser også at det å ha barn hjelper familier med å bygge motstandskraft mot stress. Foreldre i alderen 36 til 55 år er de mest motstandsdyktige.

Sysselsetting, stabil inntekt, hobbyer og familiestøtte rapporteres som ytterligere faktorer som styrker motstandskraften.

Byboere og folk med lav inntekt som bor tett på krigshandlinger er blant de mest sårbare. Ekstra sårbare grupper inkluderer også ektefeller og partnere til militært personell, og barn som har en forelder i frontlinjen.

– Denne forskningen viser ikke bare viktigheten av kjærlige og engasjerende omsorgspersoner, men også hvordan foreldreskap kan forbedre voksnes motstandskraft og hjelpe familien med å takle stresset ved å leve i krigstid. Det er et presserende behov for å støtte familier gjennom tilgang til sosiale tjenester og ressurser av høy kvalitet for deres psykiske velvære, uavhengig av livssituasjon og hvor de bor, uttalte Shameza Abdulla, UNICEF-representant i Ukraina, i en pressemelding.

Les mer og finn lenker på hjemmesiden vår 👇

14/10/2025

Europeisk forskning kan gi mer treffsikker behandling. Nå er 60 av dem som er involvert i EU-prosjektet SQUEEZE samlet i Oslo.

Følg lenken i kommentarfeltet for å lese hele saken ⬇

12/10/2025

Visste du at utmattelse i ulik grad er en fellesnevner for artritt?

I en ny artikkel i forskning.no kan du lese om behandling som kan øke energinivået, både fysisk og mentalt.

I dag, 12. oktober, er det verdensdagen for artritt. Årets tema er drømmer. Kanskje din drøm er å være mindre utmattet - eller hjelpe pasientene dine til å få mer energi?

Mange tror at hvile er den beste medisinen. Men forskning viser at riktig trening kan gi mer energi, mindre smerte og bedre livskvalitet – også for dem som er rammet av utmattelse.

I en svensk studie fulgte forskere rundt 90 personer med artritt over ett år. Halvparten deltok i veiledet høyintensiv intervall- og styrketrening. Allerede etter tre måneder rapporterte de om redusert fysisk og mental utmattelse – og effekten holdt seg ved oppfølging etter seks og tolv måneder.

Hvordan kan noen som føler seg utslitt, klare å begynne med “hard trening”? Og hvilken treningstype er trygg og effektiv når kroppen forsøker å si “stopp”?

Les mer i artikkelen i forskning.no!

Utmattelse er ofte et av de mest belastende symptomene ved revmatisk sykdom.

10/10/2025

🤔💭 Hvordan styrke vår psykiske beredskap?

10. oktober og uke 39-42 hver høst markeres Verdensdagen for psykisk helse. I år er temaet å styrke vår psykiske beredskap. Hvordan gjør man det?

Hans Paul, Sofie Reimer og Bård Jørgensen jobber på Akuttpsykiatrisk døgnenhet på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen og har noen råd til oss alle.

🌍 Verden er urolig og det er mange inntrykk lett tilgjengelig døgnet rundt på nyhetene og i sosiale medier.

– Noen pasienter er redd for at det skal bli krig i Norge, og er redde for verdensbildet som er nå, sier lege i spesialisering, Sofie Reimer.

– Når de vi møter er urolige er det viktig med en anerkjennende holdning. Følelsene pasientene har er reelle. Det er viktig å skape et trygt miljø. Det kan være gode samtaler, men også gode aktiviteter, å etablere nye vaner eller gjenopprette aktiviteter som har gitt glede før, sier ergoterapeut og rådgiver Hans Rajinder Paul.

– Bistand til praktiske ting, som bolig og økonomi, kan også lette på trykket for mange, sier Reimer.

– Det er viktig å kommunisere godt med pårørende og foreldre, å også hjelpe nettverket rundt. Hvis pasientene har barn bistår vi slik at også barna på en god måte forstår hva som skjer med mamma eller pappa, sier Reimer.

🏃‍♀️‍➡️ Aktiviteter er viktig

– Det å oppleve mestring i en sårbar situasjon kan bygge psykisk beredskap. Trygghet og mestring er viktig. Fokuser på de små tingene man kan få til, råder sykepleier Bård Jørgensen.

– Det kan være en tur rundt huset, spille sjakk eller bare høre på musikk. Ta små steg og så kanskje få til mer etter hvert, fortsetter Paul.

– For min egen del er det viktig med gode rutiner, familie og venner. For å lade batteriene slapper jeg av hjemme, er med venner eller trener, sier Reimer.

– Jeg løper, leser bøker og nyter tid alene. Jeg prøver også å legge bort mobilen oftere. Da merker jeg at jeg slapper av mer. Det er sunt å øve på å være alene med egne tanker, sier Paul.

– Det er viktig å snakke om hvordan vi har det, men det er viktig å gjøre ting også, aktiviteter som gjør at du føler deg bedre. Det er kanskje en lavere terskel for å snakke om psykisk helse i dag, og det er bra, sier Paul.

– Det er fortsatt viktig å normalisere psykisk sykdom. Det å kjenne på litt angst kan være ganske normalt. Snakk med folk rundt deg hvis du har det vanskelig. Hvis du åpner deg og prater om ting, kan man fort oppdage at man ikke står så alene, sier Reimer.

De tre ønsker alle en god Verdensdag for psykisk helse ❤️

10/10/2025

Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap 🧡

Årets kampanje inviterer til en felles innsats for å styrke vår psykiske motstandskraft i en urolig tid.
Det kommer dager som endrer alt. Noen kriser rammer brått og brutalt, som terrorangrepet under Oslo Pride 25. juni 2022. Andre utvikler seg over tid, som den tunge klumpen av uro i brystet, ensomheten som kryper inn i hverdagen, eller samholdet som gradvis forvitrer.

Det eneste vi vet, er at ingen slipper unna. I dag kjenner mange på uro og usikkerhet, i verden rundt oss og i egne liv. Det stiller nye krav til hvordan vi tar vare på vår psykiske helse - som enkeltmennesker og som samfunn.
Morgendagen har alltid vært uforutsigbar.

Her er en sjekkliste til deg på Verdensdagen for psykisk helse 🧡 Ønsker alle en fin markering av en viktig dag!

03/10/2025

Som student i praksis denne høsten fikk jeg se hvordan en fjelltur kan skape både mestring, fellesskap og nye perspektiver i psykisk helsevern.

9.-11. september fikk jeg være med en gruppe pasienter og ansatte fra spesialisert poliklinikk på tur til Gamlestølen i Valdres. Jeg opplevde tre dager med fysisk aktivitet, gode samtaler og minnerike opplevelser som student på turen.

Gruppen bestod av tolv pasienter som mottar behandling for psykoselidelser, bipolar lidelse 1 og dobbeltdiagnoser (samtidig rus og psykisk lidelse). Med på turen var også et tverrfaglig team bestående av to helse- og treningsfysiologer (en av dem var meg, som student i praksis), en ergoterapeut, prest og miljøpersonale.

Til vanlig møter vi pasientene i korte økter på dagtid, men på turer som dette får vi være sammen i over to døgn. Dette gir tid for både fellesskap, samarbeid og relasjonsbygging.

For pasientene ble dette en mulighet til å oppleve mestring, fellesskap og aktivitet i trygge omgivelser. For de ansatte ga turen verdifull innsikt i hvordan pasientene fungerer i nye situasjoner og over lengre tid, og ga rom for relasjonsbygging på en måte de sjelden får til i hverdagen.

For min egen del var det en sterk opplevelse å få være med og bli tatt så godt imot i fellesskapet. Jeg kjente at rollene som pasient, ansatt og student ble mindre viktige, og at vi møttes mer på et menneskelig plan. Det fikk meg også til å reflektere over hvor mye slike turer kan bety, og hvordan de kan åpne for møter som kanskje ikke er mulig i behandlingsrommet.

Disse erfaringene er også direkte relevante for masteroppgaven min, som er en del av Mind in Motion-prosjektet ved Norges idrettshøgskole. Prosjektet undersøker hvordan pasienter og ansatte i psykisk helsevern opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet.

Erfaringene fra Valdres-turen er noe jeg vil ta med meg videre i praksisen, utdanningen og yrkeslivet.

Hilsen Gard-Martin Udnesseter Johnson, som fikk være med på årets fjelltur i regi av Spesialisert poliklinikk ved Voksenpsykiatrisk avdeling.

Lenke til hele saken i kommentarfeltet 👇

02/10/2025

Mange trenger hjelp til å omstille seg til å leve med kronisk sykdom. Da trenger de helsepersonell som ser helheten, ikke bare den fysiske sykdommen.

Psykologspesialistene i Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken (PHT), f.v. Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang og Torkil Berge har skrevet fagbok om emnet, Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom (

– Vi ønsker å bidra til at alle helsearbeidere får flere verktøy til å bistå pasienter med å håndtere usikkerhet og kroppslige symptomer, forebygge psykiske plager og samtidig ta vare på livet, sier Nina Lang, leder av PHT.

Pasienter som lever med kronisk sykdom må leve med sykdommene hele livet. Men problemer kan løses, fysisk funksjon og arbeidsdeltakelse kan opprettholdes, og langvarige plager kan bli bedre – noen ganger forsvinne helt.

– For å få det til trengs verktøy, og det er nettopp det vi ønsker å gi helsepersonell med denne boken: kunnskap, teknikker og kommunikasjonsferdigheter for å bistå pasientene med å leve et så friskt liv som mulig, til tross for sykdom og plager, sier Lang.

Alle historiene og eksemplene i Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom er hentet fra forfatternes kliniske praksis på sykehuset.

Lenke til hele saken kommer i kommentarfeltet 👇

02/10/2025

❤️ Noe for deg eller noen du kjenner? 👇

Universitetet i Oslo (UiO) søker deltakere til et forskningsprosjekt som tilbyr gratis veiledning om kosthold og oppfølging av trening i seks måneder. De ønsker å finne ut om det å gi veiledning om livsstil på en strukturert måte kan bedre hjertehelse og samtidig styrke den psykiske helsen.

Hva får du som deltaker?
- Månedlig kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiolog inkludert målinger av blodtrykk, blodprøver, vekt og kroppssammensetning
- Treningsprogram laget av treningsspesialister fra Norges Idrettshøyskole (NIH)
- Månedlig gruppetrening med instruktør ved NIH-området på Sognsvann
- Gratis veiledning og oppfølging i seks måneder
Målet med i studien er at du oppnår bedre kondisjon, få mer energi og overskudd, en lettere kropp og sunnere matvaner.

Les mer om studien på linken i kommentarfeltet eller ring 413 54 712 / send epost til m.e.angelsen@studmed.uio.no eller kjetil.retterstol@medisin.uio.no

Samarbeidspartnere for studien er Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet Sykehus og Norges idrettshøgskole

30/09/2025

Sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning og klinikklederne Mette Garvoll (Klinikk for medisin) og Pål Ulvenes (Klinikk for psykisk helse og rus) presenterte noe av det sykehuset jobber med for helsepolitikerne Ellen Rønning-Arnesen og Saliba Andreas Korkunc.

Statssekretær Rønning-Arnesen fortalte om regjeringens arbeid med helsereformen og «Prosjekt X».

Reformen skal bygge på de erfaringene som allerede eksisterer, og skal bidra til å håndtere de store samfunnsendringene som er forventet i Norge.

Det er gitt rom for noen innovative utprøvinger i «Prosjekt X». – Kjernen i dette arbeidet er å beskrive ulike modeller som bidrar til at brukerne møter en felles helsetjeneste, fortalte statssekretæren.

– Et godt lokalsykehus er en del av løsningen. Hvordan kan vi bidra, hvordan kan vi bruke vår kompetanse og erfaring med oppfølging av pasientene, sa Lønning.

Garvoll presenterte en skisse til en modell for helhetlig og integrerte helsetjenester til skrøpelige eldre.

Statssekretæren fikk også høre om en behandlingsmetode som får unge med angst og depresjon raskere tilbake i jobb.

– Kan denne behandlingsmetoden bli til en nasjonal modell? spurte Ulvenes.

Helsebyråd Korkunc fremhevet det gode samarbeidet med Diakonhjemmet sykehus, før han fortsatte med å si at en av hans viktigste saker er å styrke samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Les mer 👇

— Ideell sektor er en del av offentlig helsetjeneste, og en helt nødvendig del av det helsetilbudet vi skal gi til innbyggerne våre, sa Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet da hun besøkte Diakonhjemmets ledergruppe denne uken.

26/09/2025

25/09/2025

Takk for besøket i går, Jan Christian Vestre! Det er omtrent akkurat ett år siden sist du var her 😊

Du ble introdusert for det ferske samhandlingsprosjektet «Trygt hjem – rehabilitering etter hoftebrudd» i Klinikk for anestesi og kirurgi. Her har sykehuset og Bydel Frogner, Bydel Ullern, Ullern helsehus og Bydel Vestre Aker i Oslo kommune sammen strukturert og strømlinjeformet den tverrfaglige oppfølgingen av hoftebrudd-opererte.

Målet med et foreløpig ettårig pilotprosjekt, er læring og erfaringsutveksling på tvers av helsetjenestenivåene gjennom tettere samhandling om de samme pasientene og i samarbeid med pasient og pårørende.

Våre dedikerte sykepleiere drar nå ut til pasienten hjemme eller på helsehuset på dag tre, sju og 14 og samarbeider med helsepersonell og pårørende der om videre rehabilitering. Prosjektet skal teste ut om mer strukturert oppfølging bidrar til tryggere utskrivelse, forebygger komplikasjoner og forhindrer reinnleggelser.

– Imponerende. For meg høres det ut som dere tikker av på alle ønsker og forhåpninger vi fra politisk hold har for nye måter å jobbe på i vår felles helsetjeneste. Prosjektet er helt klart en kandidat i verktøykassen for Prosjekt X, sa Vestre.

I klinikk for medisin fikk helseministeren og hans følge fra Helse- og omsorgsdepartementet (Norge) høre om skissen til en modell for reelt integrerte helsetjenester for skrøpelige eldre.

Ambisjonen er å etablere ambulante geriatriske team og at pasientene gjennom teamene får hjelp og behandling der de trenger det – uavhengig av om det er på sykehuset, i institusjon eller hjemme og uavhengig av hvilke sykdommer de har.

– Vi ønsker å tenke så helhetlig om denne pasientgruppen som mulig. Gode enkeltprosjekter for spesielle pasientgrupper må ikke bli nye siloer. Skrøpelige eldre trenger ressurser og kompetanse på tvers både innad på sykehus, mellom helsetjenestenivåene og mellom profesjoner, sa sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.

Lederen av sykehusets brukerutvalg var med og sørget for at pasient- og brukerperspektivet ble hørt.

Direktør for samhandling og brukermedvirkning, Knut Even Lindsjørn fra Helse Sør-Øst, var også opptatt av at de innovative prosjektene på sykehuset skal inkluderes som eksempler i den verktøykassen regionhelseforetaket jobber med for at flere drar nytte av innovative erfaringer.

På informasjonssenteret i Diakonhjemmet bibliotek og læringssenter (DBL) vis á vis sykehusets hovedinngang ble Vestre introdusert for målet med all byggevirksomhet i Diakonhjemmet hage. Han hørte også om ambisjonene for å utvikle Steinerud sykehjem, som er et av utbyggingsprosjektene, til et universitetssykehjem og om VID vitenskapelige høgskoles arbeid med søknad til NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen for å bli universitet.

Lenke til hele saken kommer i kommentarfeltet 👇

Oslo kommune Sykehjemsetaten i Oslo kommune