20/12/2025
💥 Bred regional støtte til forskning ved Diakonhjemmet sykehus
Helse Sør-Øst sikrer finansiering av flere forskningsprosjekter ved Diakonhjemmet sykehus for 2026 og flere år fremover.
I sterk konkurranse har hele sju prosjekter fått gjennomslag i den åpne tematiske utlysningen.
Samlet støtte for første driftsår er på nær 13 millioner kroner, og de fleste prosjektene har en varighet på tre eller seks år.
– Dette er en svært gledelig uttelling for forskningen ved Diakonhjemmet sykehus, sier forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus, Espen A. Haavardsholm.
At så mange prosjekter får støtte i åpen konkurranse, vitner om høy faglig kvalitet.
– Samtidig viser det at vi lykkes med ambisjonen om å utvikle kunnskap som faktisk tas i bruk i helsetjenesten, sier Haavardsholm.
Prosjektene spenner fra grunnleggende translasjonsforskning til store kliniske behandlingsstudier og tjenesteutvikling.
Felles for dem er et tydelig pasientperspektiv: bedre tilpasset behandling, raskere bruk av ny kunnskap i helsetjenesten og mer målrettet bruk av ressurser.
Blant prosjektene som nå får støtte, er to store kliniske behandlingsstudier med potensial for direkte betydning for pasientbehandlingen.
Ett av dem ledes av overlege og professor Ida Kristin Bos-Haugen. Studien tar for seg sammenhengen mellom overvekt, stoffskifte og smerter ved håndartrose.
Overvekt er en kjent risikofaktor for artrose, også i hender. I studien skal forskerne undersøke effekt og sikkerhet av en GLP-1-reseptoragonist hos pasienter med smertefull håndartrose og overvekt eller fedme.
Målet er å finne ut om behandling med legemiddelet semaglutid kan gi mindre smerter og bedre funksjon, og samtidig gi ny innsikt i mekanismene bak artrosesmerter.
Den andre store studien, TODAY, ledes av overlege og professor Sella Aarrestad Provan og omhandler behandling av aksial spondyloartritt, en kronisk betennelsessykdom som rammer rygg og be**en.
I dag brukes biologiske legemidler, såkalte TNF-hemmere, som regel kontinuerlig over lang tid. I studien undersøker forskerne om enkelte pasienter kan bruke disse legemidlene ved behov, uten at sykdommen blir dårligere.
Resultatene kan få betydning både for behandlingspraksis og for hvordan helseressurser brukes.
Flere prosjekter retter seg mot tidlig og mer persontilpasset behandling. START-prosjektet, ledet av overlege og seniorforsker Silje Watterdal Syversen, følger personer som nylig har fått et akutt hovent og smertefullt ledd.
Studien omfatter alle typer akutt leddbetennelse, også tilstander som tidligere har vært lite undersøkt i forskning.
Målet er å identifisere tidlige tegn i blod eller leddvæske som kan si noe om hvem som har risiko for å utvikle langvarig sykdom.
Slik kan pasienter få raskere svar, bedre tilpasset behandling og større trygghet tidlig i sykdomsforløpet.
Et annet prosjekt handler om hvordan anbefalt behandling faktisk kan tas i bruk i helsetjenesten.
Professor Ingvild Kjeken leder prosjektet «Implementing a care pathway for patients with hand osteoarthritis», der målet er å gjøre det enklere for personer med håndartrose å få riktig førstelinjebehandling.
Digital egenbehandling tas i bruk som første steg, blant annet gjennom HAPPY Hands-appen, kombinert med en tydeligere oppgavefordeling mellom ulike deler av helsetjenesten.
Slik kan flere få tilgang til kunnskapsbasert behandling, samtidig som ressursene brukes mer målrettet.
Også legemiddelbehandling står sentralt i flere av prosjektene.
Forskningssjef og professor Espen A. Haavardsholm har fått tildelt midler til METRO-prosjektet, som undersøker hvordan legemiddelet metotreksat virker hos personer med betennelsessykdommer i ledd.
Metotreksat er et mye brukt legemiddel, men effekten varierer betydelig mellom pasienter. Målet er å få kunnskap som kan gi mer presis dosering og bedre persontilpasset behandling.
Overlege og postdoktor Gina Brinkmann har nå midler til doktorgradsstipend for et prosjekt som undersøker hvordan moderne behandling av leddgikt påvirker skjeletthelsen over tid.
Personer med leddgikt har økt risiko for beinskjørhet og brudd, både på grunn av betennelse og enkelte legemidler.
Studien skal gi ny kunnskap som kan bidra til bedre forebygging og oppfølging.
Lege og postdoktor Ingrid Jyssum er sikret et doktorgradsstipend for RA-DRUM-studien, som undersøker om doseringen av TNF-hemmere ved leddgikt kan tilpasses bedre ved hjelp av regelmessige blodprøver.
Målet er like god eller bedre behandling, færre bivirkninger og mer målrettet bruk av biologiske legemidler.
Alle prosjektene som nå har fått støtte, er forankret i forskningen knyttet til forskningssenteret REMEDY, som har Diakonhjemmet sykehus som vertsinstitusjon.
Haavardsholm peker på at den langsiktige satsingen innen revmatologi og muskelskjelettforskning nå gir tydelige resultater.
– Dette er prosjekter som både utvikler ny kunnskap, tester klinisk viktige behandlingsstrategier og bidrar til at forskningsresultater raskere tas i bruk i helsetjenesten, sier han.
Les hele saken på nettsiden! Du finner den ved å følge lenken i førstes kommentar ⬇️
