Samtale- og familieterapeut Line Jonsborg

26/01/2025

Så fine råd❤️

NÅR DET BARE BLIR MAS...
Alle disse påminnelsene og beskjedene som danner et trygt nett rundt barna, et system av planlegging, omsorg og kunnskap. Et barn som aldri blir minnet på noe eller aldri får forslag til bedre måter å gjøre ting på, står virkelig alene. Beskjedene er kjærlighet i praksis, noe barna og familien trenger for å fungere sammen.
Men veien mellom beskjeder og mas kan være kort.
Som regel er det tre hovedårsaker til at en beskjed ender opp i skuffen for mas:
1) Barnet holder på med noe annet og hører ikke hva du sier. Å rope beskjeder over halve huset er ikke kommunikasjon. Det er stress. Så bruk bena, gå til den du skal snakke med og sett deg i øyehøyde. Vent med å gi beskjeden til det er kontakt.
2) Beskjeden du gir er allerede kjent stoff. Å bli fortalt ting man egentlig vet, føles demotiverende og fordummende. Ja, ting må gjentas, men bruk andre ord og et annet tonefall når du gir samme beskjed for tredje gang på samme dag.
3) Det du ber om, er umulig for barnet å gjøre. Fordi det er for vanskelig, fordi han er redd for å gjøre det eller fordi det ikke er tid til det i hans hode. Barn trenger hjelp til å sortere, legge noe til side for å kunne gjøre noe annet. Fyller du bare på uten at noe annet blir lagt til side, blir selv lette oppgaver umulige.
-----
Hvordan unngå å bli en maser? Det handler egentlig om kommunikasjon. Om å tenke gjennom at også med barn er det en to-veis-prosess. Mer om kunsten i ukens spalte i A-magasinet.

22/11/2024

After making thousands of decisions throughout the day, it's no surprise that we’re mentally drained by evening. Trying to resolve conflicts when you're tired often doesn’t lead to the best outcome. Giving each other some space to recharge can help you communicate more clearly and lovingly the next day. This is just one of many relationship myths. Discover six more common myths here: https://bit.ly/3UVOszZ

02/11/2024

My research and my life have taught me that regret is one of our most powerful emotional reminders that reflection, change, and growth are necessary. In our research, regret emerged as a function of empathy. And, when used constructively, it’s a call to courage and a path toward wisdom.

One of the most powerful lines about regret comes from George Saunders’s 2013 commencement address at Syracuse University.

Saunders talked about how when he was a child, a young girl was teased at his school and, although he didn’t tease her and even defended her a little, he still thought about it. He said:

“So here’s something I know to be true, although it’s a little corny, and I don’t quite know what to do with it: What I regret most in my life are failures of kindness. Those moments when another human being was there, in front of me, suffering, and I responded . . . sensibly. Reservedly. Mildly.”

The idea that regret is a fair but tough teacher can really p**s people off. “No regrets” has become synonymous with daring and adventure, but I disagree. The idea of “no regrets” doesn’t mean living with courage, it means living without reflection. To live without regret is to believe we have nothing to learn, no amends to make, and no opportunity to be braver with our lives.

In our work, we find that what we regret most are our failures of courage, whether it’s the courage to be kinder, to show up, to say how we feel, to set boundaries, to be good to ourselves, to say yes to something scary. Regret has taught me that living outside my values is not tenable for me.

Regrets about not taking chances have made me braver. Regrets about shaming or blaming people I care about have made me more thoughtful.

Sometimes the most uncomfortable learning is the most powerful.

Daniel Pink

https://apple.co/3NKlMWX

31/10/2024

Få ting er skumlere enn å ikke ha noen å snakke med når livet er mørkt. Trenger du noen å snakke med? Skriv til Sidetmedord.no, gratis og anonymt hele døgnet. Vi er her for deg - alltid 🧡

24/10/2024

Fine råd til foreldre om hvordan man kan støtte barna i hierarkiet i skolegården:

"-Alle barn går gjennom dette. De prøver å finne sin plass og å innta forskjellige roller. Ikke fordi de er gode eller dårlige mennesker, men fordi de trenger det for å bli kjent med seg selv.

Det viktigste for psykologen er derfor ikke å bekjempe hierarkiene, men hvordan foreldre forholder seg til barna når de er i de ulike posisjonene."

«Populær», «upopulær» eller midt på treet: Uansett hvor barnet ditt befinner seg i hierarkiet akkurat nå, har psykologen konkrete råd.

27/09/2024

Anbefaler denne! Jeg tenker det er dette vi trenger mer av innen psykisk helsearbeid: At vi jobber for at klienten skal bli kjent med det som gjør vondt fordi ubehaget forteller noe om at livet ikke er helt som det skal. Ved å ta det som utgangspunkt, kan klienten få større forståelse for egne behov og bli mer seg selv, ikke mindre.

"Mennesket lever i verden og erfarer gjennom kroppen. Psykiske symptomer er ikke nødvendigvis bare til besvær, det kan også være en ressurs som veivisere til forståelse. Gjennom å bli bevisst på det som er galt, får man informasjon om hva som må forandres og hvordan. Slik kan symptomet bli en ressurs."
og
"Det å «leve sant om livet», innebærer å ha kontakt med, vedkjenne seg og være tydelig i seg selv overfor seg selv. Ved å være mer «til stede» i nuet og i sine tanker og følelser, «oppdager» en stadig mer av seg selv og den man er. Og bli mer, ikke mindre av den personen man har potensial til å bli og er skapt til å være."

«Psykiske symptomer er ikke nødvendigvis bare til besvær, det kan også være en ressurs», skriver Bjørn S. Hesla.

17/07/2024

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Pp4wKb/gode-samtalepartnere-redder-liv

Andre tekst i sesong 2 av komikerkronikkene er her!

21/06/2024

Vi plukker opp andres "emosjonelle tone" før noe annet. Dette gjelder ikke bare barn, men alle mennesker. Det er noe vi vanligvis ikke er bevisste på, men det former relasjonene våre mer enn noe annet.

FOOD FOR THOUGHT

Share your thoughts in the comments.

💭

27/05/2024

Jeg har mange familier med voksne barn som kommer i familieterapi på grunn av vanskelige relasjoner med gamle sår som fortsatt blør. Selv om de aller fleste blant oss foreldre gjør det aller beste vi kan, klarer vi ikke alltid å møte barna våre slik de ønsker og trenger. Vi har gode muligheter til å nå barna og reparere noen av sårene ved å være ydmyke for at vi ikke alltid har klart å møte behovene deres.

Denne oppsummeringen fra Huffington Post har mange fine poenger som kan bidra til bedre relasjoner mellom foreldre og barn - også når barna har blitt voksne.

These simple but powerful statements could pave the way for a stronger, healthier relationship.

23/04/2024

Dette har jeg så tro på. Vi må se at atferd er et språk og se bak den slik de gjør her. Ellers bidrar vi bare til å forsterke utfordringene.
"Hva om man startet å hjelpe ungene mye tidligere, før barna fikk problemer som måtte «repareres»? (..)
– Når vi klarte å se hva som lå bak adferden, og ikke bare så adferden som et problem, så vi ganske umiddelbart at dette hadde god effekt, oppsummerer rektor."

Da lærerne droppet kjeft og straff, ble også elevene roligere. Nå studerer forskerne hva skolene på Lørenskog gjør riktig.

14/03/2024

"Over tid kan smått og stort ubehag bli samla opp og pakka ned i ein solid forsegla sekk, som vi, etter kvart som åra går, tenker at vi ikkje skal forhalde oss til.
Nokre blir knallgode til å leve som om denne sekken ikkje finst. Ein sekk fylt med sjølvbebreiding, svik, bitre kjensler, tap og harme. For stort til å nærme seg. Ein tenker at det einaste som gjeld er å stramme seg opp og gå vidare."
Og:
"Eit perspektiv som stod sterkt innanfor psykologi gjaldt at kjensler skulle kontrollerast. I dag har kjensler ein annan posisjon. Ved å utforske dei ulike opplevingane som kan ligge bak sterk frustrasjon og sinne, kan born bli tryggare i seg sjølve og på andre.
Vi har ei rekkje grunnleggande biologisk forankra emosjonar som finst av gode grunnar, og ved å vere nysgjerrige på dei og tillate dei på vennleg vis, kan dei få meir meining, bli lettare å tole og mindre hemmande i livet."

Dette er så sant og dessverre noe altfor mange ikke vet! Og jeg vil legge til at dette gjelder ikke bare barn, men alle mennesker.

«Emosjonelle reaksjonar som ikkje kan utfolde seg og som blir ignorerte, kan skape smerte og liding som det er krevjande å forstå og handsame», skriv Gøril Kleiven i dette innlegget.

17/02/2024

Dette er så bra! Alle par kan ha nytte av forebyggende parterapi, mener jeg. Synd at så mange tror det bare funker til krisehåndtering. Man kan lære så mye om seg selv og den andre, og unngå så mange misforståelser og unødvendige konflikter.

Et godt grunnlag med kommunikasjonsverktøy kan være avgjørende for å styrke ekteskapet tidlig. Det ønsker nå flere unge par å finne ut mer om.