Revmabloggen

04/03/2026

❓Hva skjer når pasienter ikke bare deltar i forskning, men faktisk er med på å forme den?

I denne podcasten, i regi av PROMINET, settes søkelyset på brukermedvirkning i forskning. Målet er enkelt, men ambisiøst: Å gjøre forskningen mer relevant for dem den angår aller mest.

Hør podcasten ved å følge lenken i kommentarfeltet ⬇️

– God forskning blir bedre når pasienter bidrar med sine synspunkt og erfaringer, sier Ingvild Kjeken, seniorforsker ved Diakonhjemmet sykehus og professor ved OsloMet.

➡️Samarbeid med pasienter
Hun har jobbet med brukermedvirkning i mange år og forteller hvordan innspill fra pasienter tidlig i forskningsprosjekter kan endre både spørsmålene som stilles – og svarene man finner.

– Det handler om å samarbeide, ikke bare å hente inn data.

➡️Hva brukermedvirkning er – og ikke er
I episoden forklares det tydelig hva brukermedvirkning er – og hva det ikke er.

Brukermedvirkning i forskning betyr at personer med egen erfaring fra sykdom samarbeider med forskere som likeverdige partnere, fra prosjekt-idé til ferdige resultater.

Når det fungerer best, bidrar det til forskning som er lettere å forstå, lettere å bruke – og raskere å ta i bruk i helsetjenesten.

➡️Andre spørsmål – andre svar
Joachim Sagen, fagsjef for forskning i Norsk Revmatikerforbund, kjenner dette både fra pasientsiden og fra forskningsfeltet.

– Når brukere får en faktisk stemme i prosjektene, stilles det andre spørsmål. Ofte handler det mer om hverdagsliv, mestring og livskvalitet – ikke bare medisinske mål, sier han.

Han mener brukermedvirkning gjør forskningen mer demokratisk og bidrar til at resultatene når ut til flere.

➡️Slik kan brukermedvirkning fungere i praksis
Episoden gir også konkrete eksempler på hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i praksis, og hva som skal til for at det skal fungere over tid.

Tidlig rolleavklaring, og god kommunikasjon og organisering er avgjørende. Det samme er støtte, opplæring og anerkjennelse av den kompetansen brukermedvirkere bringer inn i forskningen.

➡️En nødvendig del av moderne forskning
Til slutt er budskapet klart: Brukermedvirkning er en nødvendig del av moderne forskning, og bidrar til bedre behandling og bedre helsetjenester.

📸På bildet ser du Joachim Sagen, Ingvild Kjeken og Kenth-Louis H. Joseph.

Lenken til podcasten finner du altså i kommentarfeltet ⬇️

17/02/2026

Professor og forsker Ingvild Kjeken og ergoterapeut Elisabeth Hasselknippe er tydelig på at du skal fortsette å bruke hendene dine, selv om du får artrose. Dette forteller de i Hjemmet i uke 7.

Artrose er ikke «slitasje». Det er en sykdom i leddet – og det er farligere å slutte å bruke hendene enn å holde dem i aktivitet.
Behandlingen av håndartrose følger en trinnvis modell:

1. Grunnmuren: Informasjon, øvelser og gode arbeidsmåter
Det viktigste er kunnskap og aktivitet. Pasientene får veiledning i håndøvelser og lærer enkle grep i hverdagen, som å løfte med begge hender og å bruke hjelpemidler. Bevegelse er bra – også når det gjør vondt. Å holde hendene i normal aktivitet smører leddene og bidrar til bedre funksjon.

2. Neste trinn: Smertelindring
Ved behov anbefales først smertelindrende gel eller krem som virker lokalt og gir få bivirkninger. Smertestillende tabletter kan brukes i avgrensede perioder, i samråd med lege. Ved artrose i tommelens rotledd kan en støtteskinne tilpasset av ergoterapeut gi god hjelp.

3. Øverst i pyramiden: Kirurgi
Operasjon vurderes først når andre tiltak er prøvd. Det er oftest tommelens rotledd som opereres. Kirurgi kan gi god effekt, men det tar tid å trene opp hånden igjen – ofte opptil et år før funksjonen er tilfredsstillende.

Hva kan du gjøre selv?

• Fortsett med aktiviteter du liker – strikking, hekling og annet håndarbeid er bra.
• Bruk enkle hjelpemidler som avlaster hendene.
• Beveg hendene, særlig om morgenen når stivheten er størst.
• Følg vanlige kostholdsråd – det finnes ingen spesialdiett mot artrose.

Følger du lenken i kommentarfeltet, finner du øvelser du kan gjøre! ⬇

09/02/2026

Vi søker etter en dyktig postdoktor til en spennende studie!

Den rette kan ansettes på fulltid over tre år, eller deltid, over seks år.

Ved Diakonhjemmet sykehus er det ledig en postdoktorstilling knyttet til en planlagt, stor randomisert klinisk studie innen aksial spondyloartritt: Treatment On-Demand in Axial SpondYloarthritis (TODAY).

Med PhD innen medisin eller helsefag, erfaring fra klinisk forskning og interesse for kliniske studier, epidemiologi og registerbasert forskning er dette noe å se nærmere på.

Stillingen er forankret i et aktivt og tverrfaglig forskningsmiljø ved Avdeling for revmatologi og forskning, og i REMEDY – Research Center for Treatment in Rheumatology and Musculoskeletal Diseases.

Du vil få en sentral rolle, blant annet ved utvikling av protokoll, regulatoriske søknader (CTIS), gjennomføring av studien, samt analyser, veiledning og publisering.

Stillingen starter våren 2026.

Søknadsfrist: 22.02.2026

Les mer og søk via Webcruiter (ID 5062022270). Se lenke ⬇️

Du finner også mer om studien på REMEDYs nettsider, lenke i andre kommentar. ⬇️

09/02/2026

Retningslinjer for Interstitiell lungesykdom (ILD) ved revmatisk sykdom (CTD-ILD):

🚀 Join us on the upcoming EULAR webinar with EMEUNET and gain practical insights on applying ERS/EULAR CTD-ILD guidelines, covering screening, monitoring progression, and treatment of ILD in systemic sclerosis and RA.

💻 Wednesday, 11 March 2026, 17:00 - 18:00 CET

Register here 👉 https://pulse.ly/z4xqphjhdg

29/01/2026

Hederspris til Tore Kvien❣️

Under utdelingen av historiens første "Pris for fremragende innsats i kliniske studier" ble legendariske Tore Kvien tildelt æresprisen.

Da han var leder av Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus var han Norges tredje mest siterte, og det sier sitt.

Han er fra før ridder av St. Olavs orden av første klasse for innsatsen for revmatologien og pasientene med revmatisk sykdom.

Vel fortjent høstet han mange gode ord.

Det var helseminister Jan Christian Vestre som delte ut prisen.

28/01/2026

Kan metotreksat gi god effekt ved alvorlig artrose?

Les hele saken ved å følge lenken i kommentarfeltet ⬇️

Forskere undersøker nå om et legemiddel som brukes mot andre sykdommer, også kan lindre håndartrose. Saken er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus. Se artikkelen i kommentarfeltet 👇

28/01/2026

REMEDY-leder, Espen A. Haavardsholm er nominert som årets ildsjel 🎵🎶

Senterleder i REMEDY, ved Diakonhjemmet sykehus, Espen A. Haavardsholm er nominert til prisen årets ildsjel 💥 Den deles ut som en kategori i historiens første "Pris for fremragende innsats i kliniske studier".

Vi som jobber sammen med Espen i REMEDY kjenner han virkelig som en ildsjel - han er en aktiv og tilstedeværende senterleder, som har bygd opp kompetanse på kliniske studier i miljøet over mange år.

Espen har vært prosjektleder og sentralt involvert i en lang rekke kliniske studier og satsinger, som har vært publisert i de tyngste tidsskriftene innen fagfeltet og store generelle tidsskrifter som JAMA, Lancet, BMJ og NEJM.

Espen har også vært veileder og mentor for mange forskere, som nå er blitt etablerte prosjektledere. Han har bidratt til den store bredden innen miljøet, med oppbygging av kliniske studier innen nye fagmiljøer.

Spesielt har han bygget opp en grunnleggende tankegang om at nye prosjekter skal svare på kliniske problemstillinger man møter i daglig klinisk praksis, der resultatene direkte kan påvirke nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger.

Hans tilstedeværelse i formelle og uformelle sammenhenger er svært verdsatt, både faglig og for miljøbygging.

De øvrige kandidatene er viktige fagpersoner innen sine miljøer, med imponerende bidrag til kliniske studier. VI gratulerer alle nominerte! Se mer på hjemmesidene til NorTrials i kommentarfeltet ⬇️

Dette skriver juryen om Espen:
"Haavardsholm er forskningssjef og revmatolog ved Diakonhjemmet sykehus, professor II ved Universitetet i Oslo og senterleder for REMEDY, et Forskningssenter for klinisk behandling (FKB).

Haavardsholm har i over 15 år fokusert forskningsaktiviteten sin mot kliniske studier og gjør en stor og engasjert innsats for implementering av disse i klinisk praksis. Han løfter fagmiljøene rundt seg både innen enkeltprosjekter, institusjoner og nasjonalt, ved blant annet å dele kompetanse formelt og uformelt med kolleger.

Hans innsats har muliggjort gjennomføringen av kliniske studier også innen mer sjeldne tilstander med begrenset pasientgrunnlag nasjonalt.

Haavardsholm er også en stor pådriver for viktigheten av at resultatene implementeres i klinisk praksis, og har selv vært prosjektleder eller sentralt involvert i en rekke store behandlingsstudier som har hatt direkte betydning for pasientbehandling og retningslinjer, blant annet ARCTIC, ARCTIC REWIND, NOR-SWITCH, NOR-DRUM og NORD-STAR -studiene, publisert i BMJ, The Lancet og JAMA."

28/01/2026

Frokostmøte om rehabilitering ⬇️

Rehabilitering gir dokumentert gevinst for både pasienter og samfunn. Likevel ser vi en utvikling med kortere opphold, sterkere kostnadsfokus og mindre rom for reell pasientmedvirkning. Hva betyr dette for kvaliteten og for resultatene vi faktisk ønsker å oppnå?

20/01/2026

🎇 Tenk hvis det fantes en medisin som kan hjelpe mot alvorlig håndartrose ...

Forskere ved Diakonhjemmet sykehus undersøker nå om et legemiddel som allerede brukes mot andre sykdommer, kan gi bedre hjelp til pasienter med alvorlig håndartrose.

Mange med håndartrose har store smerter og nedsatt funksjon i hendene. For noen er det så ille at helt vanlige oppgaver, som å kneppe knapper eller åpne et glass, blir vanskelig eller umulig.

Dagens behandling består hovedsakelig av informasjon, trening og smertestillende medisiner – men for en gruppe pasienter er dette ikke nok.

I MERINO-studien tester forskerne om metotreksat kan lindre smerter og bremse sykdomsutviklingen hos pasienter med såkalt erosiv håndartrose. Det er en mer aggressiv form for artrose, med tydelig betennelse og større ødeleggelse av leddene.

– Vi har valgt å inkludere pasienter med klare tegn på betennelse, fordi vi tror dette legemiddelet kan ha effekt nettopp for denne gruppen, sier prosjektleder og professor i revmatologi, Ida Kristin Bos-Haugen.

MERINO er en randomisert kontrollert studie. Det regnes som gullstandarden innen medisinsk forskning. Totalt deltar 163 pasienter. Ved loddtrekning får halvparten metotreksat, mens resten får placebo, altså et middel uten virkning. Ingen – verken pasienter eller forskere – vet hvem som får hva før studien avsluttes og resultatene analyseres. Alle deltakerne følges i ett år.

En nylig publisert forskningsoversikt, som har gjennomgått seks lignende studier, tyder på at metotreksat kan gi smertelindring ved både hånd- og kneartrose.

Samtidig mangler det fortsatt sikre svar, særlig for pasienter med alvorlig håndartrose. Det er dette MERINO-studien skal bidra til å avklare.

Metotreksat brukes i dag blant annet ved revmatiske sykdommer, i langt lavere doser enn ved kreftbehandling. Fordi legemiddelet kan gi bivirkninger, er det avgjørende å dokumentere både effekt og sikkerhet før det eventuelt kan anbefales ved håndartrose.

– Ambisjonen er å skaffe kunnskap som faktisk kan gjøre en forskjell for pasientene. Lykkes vi, kan dette bidra til bedre behandling for mange med alvorlig håndartrose, sier Bos-Haugen

MERINO-studien ledes av Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret, og er finansiert av Helse Sør-Øst.

05/01/2026

Besøker du Diakonhjemmet sykehus i nødvendig ærend? Ruter planlegger en langt vanskeligere kollektivreise for deg og for alle andre med linje 1:

Ingen T-baner fra sentrum vil ha direkte overgang til linje en. Ruter skal etablere et buttspor ved Chateau Neuf. Passasjerer som skal videre må gå flere hundre meter til og fra Majorstuen stasjon.

Dette skriver stiftelsen Diakonhjemmet:

Buttspor på Linje 1 er et blindspor

Ruter planlegger en ny stasjon, et såkalt buttspor, mellom Majorstuen og nye Diakonhjemmet T-banestasjon.

Dette vil gjøre det vanskeligere å komme til kritiske helsetjenester ved Diakonhjemmet sykehus.

Nå blir det et møte på nyåret mellom Ruter og Diakonhjemmet stiftelse for å høre om hvordan disse hensyn er ivaretatt.

Løsningen som Ruter har lansert betyr at Holmenkollbanen stoppes ved Chateau Neuf, og at det ikke lenger vil være mulig å kjøre videre gjennom tunnelen til sentrum og Oslo øst, og omvendt.

Dette betyr at passasjerer må gå mellom Chateau Neuf og Majorstuen for å komme seg videre. I

– Disse planene var ukjent for oss inntil for et par uker siden. Det finner vi underlig siden vi i en periode på 12 år har hatt møter med Sporveien om planleggingen av nye Diakonhjemmet T-banestasjon, sier adm.direktør i Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser.

– Et såkalt «buttspor» skaper store og uventede begrensninger og er en betydelig ulempe for svært mange brukere av helsetjenester på Diakonhjemmets område.

Utfordringene forbundet med manglende tilgjengelighet og universell utforming av Frøen og Steinerud stasjoner, ser ut til å plutselig ha blitt flyttet fra nye Diakonhjemmet stasjon til Majorstuen, sier Moser, og legger til:

– Planene rokker dermed ved grunnleggende forutsetninger for mange års samarbeid rundt planlegging, utforming og medfinansiering av Diakonhjemmet stasjon.

Vi reagerer også sterkt på at hverken vi eller våre brukere er involvert i disse planene, sier Moser.

– Vi skal derfor møte Ruters ledelse på nyåret for å høre mer om hvilke vurderingene som er gjort opp mot hensynet til kritiske helsetjenester, sier Ingunn Moser.

Les mer i åpen sak i Akersposten.no ved å følge lenken i kommentarfeltet ⬇

19/12/2025

💥 Bred regional støtte til forskning ved Diakonhjemmet sykehus

Helse Sør-Øst sikrer finansiering av flere forskningsprosjekter ved Diakonhjemmet sykehus for 2026 og flere år fremover.

I sterk konkurranse har hele sju prosjekter fått gjennomslag i den åpne tematiske utlysningen.

Samlet støtte for første driftsår er på nær 13 millioner kroner, og de fleste prosjektene har en varighet på tre eller seks år.

– Dette er en svært gledelig uttelling for forskningen ved Diakonhjemmet sykehus, sier forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus, professor Espen A. Haavardsholm.

At så mange prosjekter får støtte i åpen konkurranse, vitner om høy faglig kvalitet.

– Det viser at vi lykkes med ambisjonen om å utvikle kunnskap, som faktisk tas i bruk i helsetjenesten, sier Haavardsholm.

Prosjektene spenner fra grunnleggende translasjonsforskning til store kliniske behandlingsstudier og tjenesteutvikling.

Felles for dem er et tydelig pasientperspektiv: bedre tilpasset behandling, raskere bruk av ny kunnskap i helsetjenesten og mer målrettet bruk av ressurser.

Blant prosjektene som nå får støtte, er to store kliniske behandlingsstudier med potensial for direkte betydning for pasientbehandlingen.

Ett av dem ledes av overlege og professor, Ida Kristin Bos-Haugen. Studien tar for seg sammenhengen mellom overvekt, stoffskifte og smerter ved håndartrose.

Overvekt er en kjent risikofaktor for artrose, også i hender. I studien skal forskerne undersøke effekt og sikkerhet av en GLP-1-reseptoragonist hos pasienter med smertefull håndartrose og overvekt eller fedme.

Målet er å finne ut om behandling med legemiddelet semaglutid kan gi mindre smerter og bedre funksjon, og samtidig gi ny innsikt i mekanismene bak artrosesmerter.

Den andre store studien, TODAY, ledes av overlege og professor, Sella Aarrestad Provan og omhandler behandling av aksial spondyloartritt, en kronisk betennelsessykdom som rammer rygg og be**en.

I dag brukes biologiske legemidler, såkalte TNF-hemmere, som regel kontinuerlig over lang tid. I studien undersøker forskerne om enkelte pasienter kan bruke disse legemidlene ved behov, uten at sykdommen blir dårligere.

Resultatene kan få betydning både for behandlingspraksis og for hvordan helseressurser brukes.

Flere prosjekter retter seg mot tidlig og mer persontilpasset behandling. START-prosjektet, ledet av overlege og seniorforsker, Silje Watterdal Syversen, følger personer som nylig har fått et akutt hovent og smertefullt ledd.

Studien omfatter alle typer akutt leddbetennelse, også tilstander som tidligere har vært lite undersøkt i forskning.

Målet er å identifisere tidlige tegn i blod eller leddvæske som kan si noe om hvem som har risiko for å utvikle langvarig sykdom.

Slik kan pasienter få raskere svar, bedre tilpasset behandling og større trygghet tidlig i sykdomsforløpet.

Et annet prosjekt handler om hvordan anbefalt behandling faktisk kan tas i bruk i helsetjenesten.

Professor Ingvild Kjeken leder prosjektet «Implementing a care pathway for patients with hand osteoarthritis», der målet er å gjøre det enklere for personer med håndartrose å få riktig førstelinjebehandling.

Digital egenbehandling tas i bruk som første steg, blant annet gjennom HAPPY Hands-appen, kombinert med en tydeligere oppgavefordeling mellom ulike deler av helsetjenesten.

Slik kan flere få tilgang til kunnskapsbasert behandling, samtidig som ressursene brukes mer målrettet.

Også legemiddelbehandling står sentralt i flere av prosjektene.

Forskningssjef og professor, Espen A. Haavardsholm har fått tildelt midler til METRO-prosjektet, som undersøker hvordan legemiddelet metotreksat virker hos personer med betennelsessykdommer i ledd.

Metotreksat er et mye brukt legemiddel, men effekten varierer betydelig mellom pasienter. Målet er å få kunnskap som kan gi mer presis dosering og bedre persontilpasset behandling.

Lege og postdoktor, Gina Brinkmann har nå midler til doktorgradsstipend for et prosjekt som undersøker hvordan moderne behandling av leddgikt påvirker skjeletthelsen over tid.

Personer med leddgikt har økt risiko for beinskjørhet og brudd, både på grunn av betennelse og enkelte legemidler.

Studien skal gi ny kunnskap som kan bidra til bedre forebygging og oppfølging.

Lege og postdoktor, Ingrid Jyssum sikret et doktorgradsstipend for RA-DRUM-studien, som undersøker om doseringen av TNF-hemmere ved leddgikt kan tilpasses bedre ved hjelp av regelmessige blodprøver.

Målet er like god eller bedre behandling, færre bivirkninger og mer målrettet bruk av biologiske legemidler.

Alle prosjektene som nå har fått støtte, er forankret i forskningen knyttet til forskningssenteret REMEDY, som har Diakonhjemmet sykehus som vertsinstitusjon.

Haavardsholm peker på at den langsiktige satsingen innen revmatologi og muskelskjelettforskning nå gir tydelige resultater.

– Dette er prosjekter som både utvikler ny kunnskap, tester klinisk viktige behandlingsstrategier og bidrar til at forskningsresultater raskere tas i bruk i helsetjenesten, sier han.

Les hele saken, med mer inngående beskrivelse av de ulike prosjektene! Du finner den ved å følge lenken i førstes kommentar ⬇️

12/12/2025

🎇Professorat styrker forskningen på artrose 🎇

Diakonhjemmet sykehus og REMEDY-senteret feiret sin nye professor, Ida Kristin Bos-Haugen.

Hun er tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo, en milepæl som styrker både artroseforskningen og koblingen mellom klinikk og akademia ved Diakonhjemmet.

– Det er med stolthet og takknemlighet jeg tar imot anerkjennelsen og tilliten som ligger i dette, sier hun.

Professoratet ble omtalt som et viktig løft for fagfeltet. Forskningssjef Espen A. Haavardsholm trakk frem hennes forskningskraft og internasjonale engasjement.

Sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning pekte på betydningen av toppkompetanse for et sykehus som ønsker å være et foretrukket valg, også nasjonalt.

Klinikkleder Kjetil Bergsmark beskrev henne som «et klokt hode med medfødt turbo» og fremhevet betydningen av et sterkt forskningsmiljø.

Professor em. Tore K. Kvien minnet om da han oppdaget hennes talent som medisinstudent, og hvordan hun tidlig bygget et internasjonalt nettverk.

I tiltredelsesforelesningen "Veien til bedre behandling av håndartrose" viste Bos-Haugen at tilstanden er vanlig, påvirker hverdagen til mange og kjennetegnes av komplekse smertemekanismer. Det er all grunn til å møte på hennes forelesninger ved universitetet!

Hun leder flere kliniske studier – blant annet MERINO, PICASSO og Nor-Pain – som undersøker nye behandlingsmuligheter og hvorfor smerte vedvarer hos enkelte pasienter. Det er også søkt om midler til å forske på om vektreduksjon med semaglutid kan redusere smerte ved håndartrose.

– Det mest meningsfulle er at forskningen kan forbedre livet til pasientene. Finner vi mer treffsikker behandling, kan det gjøre en stor forskjell, sier hun.

På bildet ser du fra venstre, Tore K. Kvien, Kjetil Bergsmark, Ida Kristin Bos-Haugen, Kari-Jussie Lønning og Espen A. Haavardsholm.