23/04/2025
«Trochanter smerte syndrom», smerter på yttersiden (lateral side) av hofte.
Hva er det?
Ytterside hoftesmerter er relativt vanlig, og faktorer for å få dette i løpet av livet er mange. Alle som belaster hoften er utsatt for dette, men i hovedsak kommer problemene fra repeterende overbelastning og/eller underbelastning (med det mener man for mye eller for lite bruk). Smertene er som regel lokalisert ved yttersiden, også kalt den laterale siden av hoften, ofte også misforstått som rygg, mage eller be**ensmerter da smertene har en tendens til å stråle enten ned mot utside lår, i baken eller opp mot flanken.
Når vi snakker om trochanter smertesyndrom snakker vi som regel om slimpose- eller senebetennelser i glutealmuskulaturen vist på bildet under. Dog er det andre tilstander som kan komme eller oppdages i følge med, eller som "hermende
type smerte", slik som hofteartrose/- slitasje, hofteledds kapsulitt, be**en- og ryggproblemer. I alvorlige tilfeller kan det være snakk om underliggende sykdom men dette er svært sjeldent. I dette innlegget handler det i hovedsak om gluteale seneproblemer og slimposebetennelse som årsak til lateral hofte- smerte.
Trochanter major er den prominente utstikkeren på ytre side av lårbenet (femur).
Her fester sener fra 4 hoved-muskler;
• Gluteus minimus
• Gluteus medius
• Gluteus maksimus
• Tensor fascia lata
PS. Flere mindre rotatormuskler fester også til trochanter major, men ovennevnte er de vanligste "troublemakers" når vi snakker om lateral hoftesmerte.
I tillegg har vi som nevnt flere slimposer i hofte, en slimposebetennelse kan forekomme sammen med et seneproblem og noe sjeldnere alene.
Hva skjer?
Senebetennelser, med eller uten slimposebetennelser, skjer grunnet en intolerant friksjon mellom strukturer.
Trochanter smerte syndrom kan forekomme ved overbelastning/underbelastning, traume, ubalanse i muskulatur korsrygg/be**en/hofte, og til og med ved betennelsestilstander fra underliggende sykdom (sistnevnte er mindre vanlig). Ved annen tilstand der fysikalsk behandling/rehabilitering ikke er indikert vil pasienten henvises direkte videre.
Hva er symptomene?
Smerte lateralt i hofte, rundt setet eller flanke. Ofte stråler smerten ned framside, utside eller bakside lår, noen ganger opp mot flanken eller rygg. Karakteren av smerte er ofte verkende eller stikkende og kommer ofte i starten eller mot slutten av repeterende aktivitet eller arbeidsoppgaver. Assosiert med høyintensitet- trening, mye gåing og løping, men kan også komme av for lite aktivitet eller en plutselig økning av aktivitet som personen sjeldent har utsatt seg for i lignende grad tidligere. Kan være svært vondt å ligge på, ta på, ved etbeinsbelastning, gåing, statisk aktivitet og løping. Kan også være vondt ved løfting og bæring (grunnet stabilitetsbelastning fra hoften). Smerte kan forekomme som pulserende ved hvile. Tilstanden tar tid, av og til opp til måneder (noen ganger lenger), og gir seg normalt sett ikke før modifisering eller avlastning av provoserende aktivitet. Har smerten vært der i lengre tid kreves stort sett også rehabilitering.
Noen av de mest utsatt er:
• Høyintensitets- idrettsutøvere
• Hobby- idrettsutøvere med høyt engasjement (d.v.s. de går rett og slett for hardt ut i en aktivitet de ikke har bygd opp styrke/toleranse til, og gir seg ikke før de får tydelig beskjed enten av smerter eller av fagkyndig).
• Kvinner (grunnet hoftevinkler og inversjons-gange som setter stor strekk på muskulatur og sener lateralt i hofte).
• Overvektige (grunnet økt belastning på hofte)
PS. Også viktig å understreke at tilstanden også kan ramme tilfeldige eller "den vanlige mannen i gata".
Hvordan setter vi diagnosen?
• Anamnese (pasientens historie)
• Palpasjon (punkt av smerte)
• Observasjon (gange-analyse og smertefulle stillinger)
• Bevegelsesmotstand i hofte og grad av bevegelighet i hoften
• Muskelstyrke- testing og lengdetesting (ofte vil det være vondt å gi kraft eller strekke smertefulle strukturer)
• Ortopediske tester (ved bortfall av positive ortopediske tester av annet enn relevante utside hoftestrukturer)
• Bildediagnostikk, f.eks. MR eller ultralyd (gjøres for bekreftelse, eller ved tvil om andre aktuelle medfølgende tilstander). Svært relevant for å se grad av problemet og eventuelle strukturskader.
Hva kan man gjøre/behandling og rehabilitering?
• Rådgivning/utdanning rundt tilstanden (svært viktig)
• Manuellterapi- teknikker/fysikalsk behandling
• Trykkbølgebehandling (godt dokumentert)
• ***Rehabiliteringsøvelser (godt dokumentert)
• Modifisering av provoserende aktiviteter
• Siste instans eller ved mer omfattende tilstander hvor indikasjon foreligger; ultralydveiledet injeksjon eller ortopedisk henvisning.
Prognose (sene- /slimposeproblem utside hofte)?
• Akutte tilstander = 3-8 uker
• Subakutte tilstander (dvs mellom akutt og kronisk) = 2-6mnd
• Kroniske tilstander = 3mnd - over 1år, og kan vare lenger.
• Kirurgiske tilstander (fulle rupturer)- Dessverre ikke alltid reparerbart, tidlige vurderinger gir oftest best utfall ved indikasjon for kirurgi. Dette fordi senevev degenereres over tid ved skade og dermed kan være utfordrende å få på plass kirurgisk.
*Viktig: I flere tilfeller kommer prognoser helt an på hvor god pasienten er til å modifisere og dempe provoserende aktivitet/faktorer. Derfor er rådføring rundt den enkelte tilstand svært viktig, dette fordi dersom man provoserer jevnlig ved en irritasjon vil tilstanden ha potensiale til å holde seg irritert. MEN ved å utfordre tilstand med jevnlig økende progresjon av f.eks. øvelser og behandling på riktig tidspunkt vil dette kunne bidra til mindre smerter og økt toleranse, og til slutt tilbakevending til den aktivitet som i utgangspunktet ble vond.
Risiko ved langvarige tilfeller, aggressive- eller traumatiske tilstander uten hjelp eller forståelse av problemet?
• Senerupturer
• Kroniske betennelser (tendinose) og mer akutte betennelser (tendinopathier)
• Medfølgende tilstander som rygg/be**enproblemer eller lokal hofteslitasje
Til slutt må det sies at et trochanter smerte syndrom kan forsvinne av seg selv og med modifisering av aktivitet (dette vil komme an på grad og omfang av problem), dette er ikke alltid lett å forstå seg på. Anbefaler derfor at hvis tilstanden ikke blir gradvis bedre vil det være lurt å oppsøke fagkyndig.
Skrevet av: Sebastian Mühleisen Ojo, Kiropraktor
