05/01/2026
Takk til NASKO for viktige tal å ha med seg i debattane kring barselomsorg og perinatal mental helse.
Det er gledeleg å lese at så mange nyttar seg av screeningverktøy.
Likevel tek dei opp det som Jordmorforbundet også er opptekne av; kva med partner?
«Vi vet lite om hvorvidt ikke-fødende partnere blir spurt om deres psykiske helse. Sannsynligvis er det i første rekke mors psykiske helse som blir kartlagt. Dette til tross for at partnerens psykiske helse har direkte betydning for barnets emosjonelle utvikling, og for barselkvinnens helse og støttebehov (3). Studier viser at barn av fedre med ubehandlet depresjon det første leveåret har betydelig økt risiko for emosjonelle vansker i skolealder (4). Når partner ikke inkluderes, viderefører vi et foreldreskap med fokus på mor, mens ikke-fødende partner forventes å «klare seg selv». Det gagner verken barna, familien, helsetjenesten eller folkehelsen. I et likestilt Norge burde vi kunne forvente at begge foreldres psykiske helse blir ivaretatt både med kartlegging og tilhørende oppfølging.»
Det er også svært viktig å merke seg dette:
«Kartlegging av psykiske plager er til lite hjelp uten et godt system for tiltak og oppfølging. På spørsmål om oppfølging viste NASKOs undersøkelse store forskjeller mellom kommuner i hvordan foreldre følges opp etter avdekte behov; Tilbudene varierer mellom kommuner og kan være støttesamtaler på helsestasjonen, hjemmebesøk eller henvisning til fastlege, psykolog eller lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp. Andre steder igjen, finnes verken tydelige rutiner eller kapasitet til å følge opp systematisk.»
Takk igjen NASKO for svært viktig arbeid!
Skal vi ta foreldres psykiske helse på alvor, må vi utvikle et helhetlig og likeverdig tilbud i alle kommuner.