Lege- og ernæringsforeningen

14/03/2026

Vegetarkosthold er kreftforebyggende, så lenge det settes sammen riktig, sier norsk forsker. Men flere av funnene i en stor, ny studie må tolkes med forsiktighet, påpeker hun. Se artikkelen i kommentarfeltet 👇

28/01/2026

Bør babyer få i seg egg, peanøtter og melk for å ikke bli allergiske senere i livet? Resultater fra flere studier tyder på dette.
Sjekk detaljerte anbefalinger for hvordan man gjør dette og når, og sjekk gjerne kildene bak:
Så, hva slags forskning er det, og hvilke seriøse etater og kilder anbefaler dette?

Tidligere råd (om å utsette allergener for å unngå allergi) har siden 2016 blitt utfordret av nyere forskning som viser at tidlig eksponering får immunsystemet til å gjenkjenne mat som ufarlig og derfor mindre sannsynlig fører til allergi. Harvard Medical School skriver om dette på sine nettsider her og Mayo Clinic skriver om dette her

PrevendADALL – norsk-svensk studie ved UiO og OUS
I en stor studie hvor barn ble introdusert for peanøtt, melk, hvete og egg fra ca. 3 måneder, halverte man risikoen for allergi mot disse matvarene ved 3 års alder sammenlignet med kontrolgruppen. OUS Oslo Universitetssykehus omtaler studien på sine nettsider her. Les også om tidlig introduksjon av mat i Medisinbloggen ved Universitetet i Oslo: Tidlig introduksjon av mat forebygger matallergi – Det medisinske fakultet (uio.no)

De faglige anbefalingene har endret seg betydelig på dette feltet de siste tiårene. Tidligere rådet helsepersonell at foreldre skulle vente, men moderne forskning viser at tidlig introduksjon faktisk kan virke forebyggende. Les her om tidlig introduksjon av mat for å forebygge matallergi – av Universitetet i Oslo og barneavdelingen ved OUS

Slik introduserer man i praksis de potensielle allergenene
Forfatterne forteller om at de startet ved tre måneder for å komme tidlig allergiutvikling i forkjøpet. Babyene fikk smaksprøver av egg, peanøtt, kumelk og hvete. Smaksprøver betyr at babyen skulle i starten sutte på en finger dyppet i matvaren minst fire dager i uken. Deretter kunne foreldrene øke mengde og hyppighet etter hvert som dette ble naturlig og ønskelig.

Anbefalinger for peanøtt er i form av peanøttsmør uten biter, kumelk som morsmelkerstatning, yoghurt eller annet, hvete som grøt og egg i form av løs eggerøre. Les detaljerte anbefalinger, med mengder, tidspunkter, hyppighet osv., her på OUS sine sider Effekten av tidlig introduksjon av matvarer er dokumentert i the Lancet i 2022, og viste redusert risiko for matallergi ved 3 års alder, skriver OUS. Førsteforfatter er norsk barnelege Håvard Ove Skjerven, PhD

Meta-analyse – timing av allergen-introduksjon
En stor systematisk gjennomgang og meta-analyse (publisert i 2016 tidsskriftet JAMA Pediatrics, altså tidsskriftet for den amerikanske barnelegeforeningen) fant moderate evidens for at tidlig introduksjon av egg reduserer risikoen for eggallergi, og at tidlig introduksjon av peanøtter reduserer risiko for peanøttallergi sammenlignet med sen introduksjon.

«In this systematic review, early egg or peanut introduction to the infant diet was associated with lower risk of developing egg or peanut allergy. These findings must be considered in the context of limitations in the primary studies.»

Kilde: Despo Ierodiakonou et al. Timing of Allergenic Food Introduction to the Infant Diet and Risk of Allergic or Autoimmune Disease: A Systematic Review and Meta-analysis.

Lenker i kommentarfeltet

16/12/2025

Julemat er fellesskap, tradisjoner og god mat – men mange opplever også at julekosten blir tung for både kropp og fordøyelse. Heldigvis trenger du ikke gi opp julefavorittene for å spise sunnere. 💚

Ved å gjøre noen enkle justeringer kan julematen bli mer hjertevennlig, bedre for kolesterolet, gunstig for tarmen – og lettere å kombinere med vektbalanse.

Plantebasert julemat gir naturlig null kolesterol, mindre mettet fett og mer kostfiber. Fiber er viktig for både tarmhelse, metthet og jevnere energi – og finnes kun i planter, ikke i kjøtt!

Sunnere julemat handler ikke om strenge regler, men om små, smarte valg:
✨ mer grønnsaker og fiberrikt tilbehør
✨ plantebasert saus og grøt
✨ litt mindre kjøtt – særlig bearbeidet kjøtt

Resultatet er ofte en lettere jul, bedre fordøyelse og mindre behov for «opprydding» etter nyttår.

Les mer om sunnere julemat på matforhelsen.no 🌿

06/12/2025

Mange tror - feilaktig - at ultraprosessert mat handler om tilstedeværelse av E-stoffer.
Vi har gått gjennom de vitenskapelige artiklene som handler om
helseeffektene av ultraprosessert mat, inkludert de mye omtalte artiklene i
The Lancet, november 2025 (Monteiro med flere), samt definisjonen i NNR
2023 (de nordiske kostrådene). Vi har sammenlignet definisjonen fra disse
med den som brukes i medier, av formidlere, talspersoner og blant private
aktører.

Det er overordnet stor enighet/overensstemmelse i hvordan ultraprosessering
defineres i de ulike vitenskapelige artiklene. Definisjonen handler om
industriframstilte produkter der mesteparten av innholdet ikke består av
råvarer, men av ingredienser utvunnet fra råvarer (sukker, raffinerte oljer,
stivelse osv.). Den sier ikke at alt som inneholder et E-stoff automatisk er
ultraprosessert.

Samtidig bruker medier, kommersielle aktører, influensere og andre
formidlere som oftest andre, annerledes og «hjemmelagde» definisjoner av
ultraprosessering. Her er det oftest slik at nesten alle matvarer som
inneholder E-stoffer automatisk er UPF.
Sitert definisjonen i The Lancet, november 2025:

"Ultra-processed foods (UPFs), the fourth group in the Nova food classification
system, are branded, commercial formulations made from cheap ingredients
extracted or derived from whole foods, combined with additives, and mostly
containing little to no whole food."
Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence.
Monteiro, Carlos A et al. The Lancet, Volume 406, Issue 10520, 2667 – 2684
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01565-X/fulltext

Sitert definisjonen i de nordiske kostrådene NNR 2023:
"UPFs are industrial food and drink formulations made of food-derived substances
and additives, often containing little or no whole foods. Many are characterized by a
high content of sugars, fats and/or salt." https://pub.norden.org/nord2023-003/ultraprocessed-foods.html
Norske helsemyndigheter har ikke lagd noen egen definisjon av ultraprosert
mat, men sier at mange matvarer som inneholder E-stoffer, som for eksempel
grovt brød, yoghurt og fiskeprodukter, er sunne ifølge vitenskapen og
kostrådene.

Resultatet av debatten er at e-stoffer som vitamin C i brødet er blitt hovedfienden, mens kjøttpålegg som kan gi kreft er blitt «naturlig» og «renvare», og fremmet som helsekost, skriver innsenderne.

Les innlegget i kommentarfeltet under. ⬇️