Lege- og ernæringsforeningen

16/12/2025

Julemat er fellesskap, tradisjoner og god mat – men mange opplever også at julekosten blir tung for både kropp og fordøyelse. Heldigvis trenger du ikke gi opp julefavorittene for å spise sunnere. 💚

Ved å gjøre noen enkle justeringer kan julematen bli mer hjertevennlig, bedre for kolesterolet, gunstig for tarmen – og lettere å kombinere med vektbalanse.

Plantebasert julemat gir naturlig null kolesterol, mindre mettet fett og mer kostfiber. Fiber er viktig for både tarmhelse, metthet og jevnere energi – og finnes kun i planter, ikke i kjøtt!

Sunnere julemat handler ikke om strenge regler, men om små, smarte valg:
✨ mer grønnsaker og fiberrikt tilbehør
✨ plantebasert saus og grøt
✨ litt mindre kjøtt – særlig bearbeidet kjøtt

Resultatet er ofte en lettere jul, bedre fordøyelse og mindre behov for «opprydding» etter nyttår.

Les mer om sunnere julemat på matforhelsen.no 🌿

06/12/2025

Mange tror - feilaktig - at ultraprosessert mat handler om tilstedeværelse av E-stoffer.
Vi har gått gjennom de vitenskapelige artiklene som handler om
helseeffektene av ultraprosessert mat, inkludert de mye omtalte artiklene i
The Lancet, november 2025 (Monteiro med flere), samt definisjonen i NNR
2023 (de nordiske kostrådene). Vi har sammenlignet definisjonen fra disse
med den som brukes i medier, av formidlere, talspersoner og blant private
aktører.

Det er overordnet stor enighet/overensstemmelse i hvordan ultraprosessering
defineres i de ulike vitenskapelige artiklene. Definisjonen handler om
industriframstilte produkter der mesteparten av innholdet ikke består av
råvarer, men av ingredienser utvunnet fra råvarer (sukker, raffinerte oljer,
stivelse osv.). Den sier ikke at alt som inneholder et E-stoff automatisk er
ultraprosessert.

Samtidig bruker medier, kommersielle aktører, influensere og andre
formidlere som oftest andre, annerledes og «hjemmelagde» definisjoner av
ultraprosessering. Her er det oftest slik at nesten alle matvarer som
inneholder E-stoffer automatisk er UPF.
Sitert definisjonen i The Lancet, november 2025:

"Ultra-processed foods (UPFs), the fourth group in the Nova food classification
system, are branded, commercial formulations made from cheap ingredients
extracted or derived from whole foods, combined with additives, and mostly
containing little to no whole food."
Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence.
Monteiro, Carlos A et al. The Lancet, Volume 406, Issue 10520, 2667 – 2684
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01565-X/fulltext

Sitert definisjonen i de nordiske kostrådene NNR 2023:
"UPFs are industrial food and drink formulations made of food-derived substances
and additives, often containing little or no whole foods. Many are characterized by a
high content of sugars, fats and/or salt." https://pub.norden.org/nord2023-003/ultraprocessed-foods.html
Norske helsemyndigheter har ikke lagd noen egen definisjon av ultraprosert
mat, men sier at mange matvarer som inneholder E-stoffer, som for eksempel
grovt brød, yoghurt og fiskeprodukter, er sunne ifølge vitenskapen og
kostrådene.

Resultatet av debatten er at e-stoffer som vitamin C i brødet er blitt hovedfienden, mens kjøttpålegg som kan gi kreft er blitt «naturlig» og «renvare», og fremmet som helsekost, skriver innsenderne.

Les innlegget i kommentarfeltet under. ⬇️

13/11/2025

Ved diabetes er det ikke bare viktig å tenke på blodsukker, men også på det å forebygge åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Omfattende oppsummeringer av all eksisterende vitenskap viser at kosthold med

🥕🍞🫛Mye kostfiber (som kun finnes i planter) og råvarer fra planteriket, inkludert stivelsesrike matvarer som fullkornsbrød, havre o.a fullkorn,

Mye🫛🫘 belgvekster,🥕 grønnsaker, nøtter og frukt,

Samt lite 🥩🥓🐄🧀kjøttprodukter og dyrefett,

gir disse forbedringene:

➡️bedre blodsukkerkontroll,

➡️reduserer behov for medisiner og

➡️forebygger komplikasjoner som åreforkalkning, nyresvikt, hjerneslag og blindhet.

Dette anbefales både i Norge og i utlandet, blant annet i USA og Canada,  av pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter.

I 2022 kom de nye europeiske kostholdsrådene til diabetespasienter, EASD. Forestillingen om at stivelsesrike matvarer bør kuttes kraftig ned støttes ikke av oppsummert vitenskap i 2024.

Viktig: 👉Karbohydratkildene bør samtidig være med lav glykemisk indeks og belastning (GI og GB). Ikke minst kan et slikt kosthold forebygge diabetes type to.

Misforståelsen om lavkarbo er at karbohydrater bør erstattes med protein, eller kjøtt, egg, ost og smør.

Men fordelene oppnås hvis man erstatter en del av karbohydratene med 🔅sunt fett🔅, nemlig fra🌰🥜 nøtter, kjerner, a🥑vokado, rapsolje🌾 (mye omega-3) 🫒 olivenolje.

Her er eksempler på hvordan man spiser grønnere, grovere og sunnere for å behandle diabetes:

Middag: gryter av røde linser, chili sin carne (uten kjøtt, med bønner isteden), vegetarlasagne, vegetarburgere, falafler, tofu stekt med grønnsaker og ris

Pålegg: nøttesmør, nøttepålegg uten sukker, pesto, bønnepate, hummus – kikertpure

Lunsj: lun, mettende salat med fullkornspasta eller poteter, kokte kikerter på boks, isbergsalat, agurk og fet dressing, for eksempel av rapsolje og eddik

Frokost: grøt med grovkuttet havre, nøtter/kjerner, frosne skogsbær og soyayoghurt

Kaker og dessert: kaker av nøtter, mørk sjokolade og tørket frukt, samt peanøtt-, avokado- og kokosbaserte mousse og kremaktige desserter. 

Les mer på nettsiden vår!

11/11/2025

Unødvendig mange nordmenn dør fordi de spiser usunt: for lite plantekost og fisk og for mye kjøtt, meieri, salt og sukker.

Den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet (bikdet) basert på Global Burden of Disease viser at

usunt kosthold er, sammen med tobakk, en av de viktigste risikofaktorene for sykdom, redusert livskvalitet og tidlig død.

Et sunnere kosthold kan derimot forebygge de såkalte ikke-smittsomme sykdommer:

hjerte- og karsykdom, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft.

Utfordringer i norsk kosthold er

For lite plantekost og sunt fett
for mye dyrefett, kjøttprodukter, salt, sukker
og for lite fisk.

Hvor mye av hva bør man spise?

Minst 5 og (helst) 8 frukt, grønnsaker og bær om dagen.

Minst 1 middag med belgvekster per uke, samt som pålegg og tilbehør.

En håndfull (30 gram) nøtter/dag.

Minst 2 måltider med fullkorn/dag, eller 90 gram fullkorn (se under) per dag.

Minimalt med kjøttprodukter, både av kylling, svin og storfe. Lite svin og storfe (maks 350 gram rødt og minst mulig bearbeidet).

Fett: Velge rapsolje fremfor dyrefett.
2 – 3 porsjoner meieri- eller plantemelk-produkter per dag.

Fisk er 300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk.

Poteter hører med i et sunt kosthold.

Les mer på våre nettsider!

09/11/2025

En vanlig myte er at om man vil spise grønnere,🩺🫛 sunnere, så må man kjøpe ultraprosessert eller ikke-norsk.

Sannheten er motsatt – det går helt fint å spise grønnere, sunnere og mer norsk på friske/ferske/"rene" råvarer som

belgvekster,
grønnsaker,
rotfrukter,
fullkorn og
nøtter.

Det er nettopp de som er basisen i et sunt plantebasert kosthold (enten vegansk eller fleksitarisk).🫛🥘

De er sunne og næringsrike – faktisk renere enn mye animalsk mat, 🐔🐤🐄🐷🥓🥩🍗

som nordmenn spiser for mye av
som er fri for kostfiber og helsefremmende plantestoffer - flavonoider

og

som i tillegg er hovedkilden til fettløselige miljøgifter som PCB og dioksiner.

Man trenger ikke ultraprosessert «veggismat».

"Veggismat" er dessuten langt fra alltid ultraprosessert.

👉Del med noen som vil tilbake til kjøttet fordi de misforstår!

31/10/2025

🧠 Ny forskning bekrefter: Et grønnere kosthold kan beskytte deg mot både depresjon og angst.

I en stor studie publisert i Nature Communications (Lu et al., 2024) fant forskerne at

personer som fulgte EAT-Lancet-dietten – et hovedsakelig plantebasert kosthold – hadde betydelig lavere risiko for psykiske plager.

🍃 Kosthold påvirker mer enn fysikken – det påvirker humøret, hjernen og livskvaliteten.

Det er en påminnelse om at mat ikke bare er drivstoff og næringsstoffer – det er medisin for kroppen og sinnet.

Mange sliter med lettere depresjon og nedstemthet spesielt nå om høsten. Å spise fargerikt 🥕🍎🥬🌾🍒🫐🫘kan kanskje hjelpe her også?

💬 Hva tror du? Kan maten vi spiser bli en viktig del av forebygging av psykiske lidelser?



📚 "Our findings suggest that higher adherence to the EAT-Lancet diet is associated with lower risks of incident depression, anxiety and their co-occurrence."

Kilde: Lu m.fl. 2024

Ved å fremme sunne, bærekraftige kostholdsmønstre kan helsepersonell hjelpe pasienter med å forebygge de såkalte ikke-smittsomme sykdommene som

åreforkalkning,
diabetes 2,
hjerteinfarkt,
hjerneslag,
overvekt og fedme
og noen typer kreft,

og fremme god mental helse og psykisk velvære.