01/08/2025
29.07 ble min mamma begravet, i graven til min lillesøster Rita, på Asker kirkegård. 🧡
Rita ble fem uker og jeg ble 2 år mens hun levde. Nå kunne jeg valgt å fortelle mammas historie, men jeg vil bare at du skal ha dette bakteppet med deg videre. For jeg har hatt en kompleks relasjon til min mamma hele livet og det å ikke skamme seg over det har og er vanskelig. Det å bli hindret i å gi omsorg til ett menneske som har trengt det så sårt og som er så nær, som en mor er, har vært vanskelig, frustrerende og gjort meg sint. Jeg forsonet meg med mamma når jeg var hos henne på dødsleiet. Samtidig som jeg skjønner at jeg har en vei å gå i å komme videre i livet uten denne kompleksiteten. Jeg gir meg selv to år. Slik jeg opplever å ha det da, er vel slik dette skal være med meg videre i det som er mitt liv.
I begravelsen var min lille kjernefamilie samlet, også Theodor 2 år (litt eldre enn meg da jeg mistet en søster). Og min Teddy gjorde alt litt lettere. Han var så glad for å se bestemor, vi klemte og så på alle blomstene. Og som den han er så bøyde han seg ned og luktet på alle bukettene. Han sugde til seg omgivelsene og var fasinert over den store seilskuten som hang i taket. Når vi stod ved graven og vi sang "Gje meg handa de ven når det kveldar" holdt jeg den lille hånden hans og satte meg på huk ved siden av han. Theodor lente seg inntil meg og det var så deilig å kjenne varmen fra den lille kroppen, det lille barnet som vi alle er så inderlig glad i. Og når mamma ble senket ned i graven og ble forent med sin lille datter etter 56 år, så kjente jeg på den gode roen. Og jeg tenkte på at livet går videre og at alt blir fint.
Hvil i fred, kjære lille mamma. 🧡
Foto: Tora Margrethe Kraggerud
Og det var min intensjon at du skulle høre Sigvart Dagsland, "Ka e du redd for", men da kan du jo velge selv om du vil høre denne vakre låten som var i mammas begravelse.
