10/10/2025
Støtter følelsen sinne her! ❤️❤️
Det er utrolig mange som er sinte nå, lei seg - og fysisk uvel i kroppen.
I går delte jeg min spontane reaksjon da jeg så at barne- og ungdomspsykiatrien har fått et kuttkrav på 19 millioner kroner for 2026 av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst.
Kommentarene rant inn - og det var ikke bare jeg som kjente på fortvilelse og en følelse av å bli rasende sint!
En person unnskyldte utblåsningen sin - og det fikk meg til å reflektere. I dag er det 10. oktober - verdensdagen for psykisk helse. Dere har sikkert sett at mange snakker fint om årets tema som heter at vi skal styrke den psykiske beredskapen vår.
Det er viktig, og jada, vi er mange som jobber daglig med det også - men vi kan faktisk ikke gjøre det alene!!
Psykisk helse har vi alle sammen, hele tida. Det handler om hvordan vi har det i tankene og i følelsene våre, bruker jeg å si. Følelsene forteller oss noe. Kanskje om hvordan vi har det akkurat nå, eller hva vi trenger. Men følelsene våre er også vårt moralske kompass. Følelsene våre viser oss hvilke verdier vi har som mennesker. Vi reagerer og blir sinte og lei oss av veldig ulike ting (alt etter som hvilke algoritmer som styrer innholdet vårt på sosiale medier, si). Men seriøst - det er faktisk sånn.
Sinne er en følelse som kanskje har et litt ufortjent dårlig rykte, fordi sinne som går ut over andre mennesker og skader andre mennesker fysisk eller psykisk - det er ikke noe vi ønsker.
Men sinne er også viktig! Og noen ganger skal vi ikke unnskylde utblåsningene våre! Noen ganger skal vi reise oss når vi blir sinte og slå hardt i bordet, og vi skal stå sammen i flokk og si at dette finner vi oss faktisk ikke i! Slik vil vi ikke ha det! Dette er ikke riktig!!
Sinne hjelper oss å sette grenser. Det hjelper oss å bli tydeligere. Det hjelper oss til å se hva som faktisk er RETT!
Sinne er menneskelig!
Og når jeg vet at mine kollegaer som jobber i psykisk helsehjelp, som jobber med å hjelpe barn og ungdom i veldig mange ulike systemer (fra barnehage, skole, barnevern, institusjoner, sykehus - ja også frivillig i idrettslag og fritidsklubber osv) er helt overveldet av det enorme behovet mange har, av barn og ungdom som bare trenger å bli sett av noen, som trenger tid, som trenger at voksne har mulighet til å være nysgjerrige og faktisk finne frem til ressursene i dem og gi de rom til å få kjenne på at de både mestrer og hører til her på jorda - men i stedet blir de alle kutta til beinmargen, står i ekstremt krevende prioriteringer, etiske dilemmaer og går rundt med skyhøyt stressnivå og en konstant følelse av å ikke strekke til .. og så skal vi kutte mer..
og mer.. alle steder. Og vi vet hvem det vil gå utover. Vi kan navnene på de barna, og de ungdommene. Vi vet hvor vanskelig de har det hjemme, på skolen, hvor lenge de har strevd, hvor mange voksne de har vært kasteballer mellom, hvor mange skjemaer som er fylt ut og nå skal vi kutte igjen..
De er ikke like mye verdt, er det sånn?
Og vi løser det enkelt ved å straffe dem, bruke fysisk makt, låse dem inne? Er ikke det det enkelte foreslår?
Det snakkes mye om beredskap om dagen. På grunn av noen gærne mannfolk som styrer enkelte steder i verden, og kun tenker på makt penger og sitt eget ego, så er det forsvarsberedskapen alle pengene skal gå til - er det ikke?
Og ikke den psykiske beredskapen som dagen i dag handler om, men militær beredskap. Hvor mange millioner går dit? Uten at noen blunker?
Ja, om det går med etpar ungdommer og voksne fordi vi ikke har kapasistet til å hjelpe folk som sliter psykisk, jaja, sånn får det gå..
Nå har det også kommet endringer på fraværsgrensa slik at å oppsøke skolehelsetjenesten også gir fravær, noe som hever terskelen for å gå og snakke med helsesykepleier på skolen. Mange ungdommer tør eller orker ikke oppsøke helsehjelp nå i frykt for å få fravær. Her må myndighetene se å rydde opp snarest!
727 mennesker døde i selvmord i fjor, ca to mennesker hver dag det. Ca 16 mennesker prøver hver dag å ta sitt eget liv i Norge. Og det er helt urealistisk at ingen mennesker skal ta livet sitt, men det kunne vært færre som tok livet sitt hvis de hadde fått hjelp. En del av de som tar livet sitt har ikke vært i kontakt med helsevesenet og fortalt om vanskelige tanker, men mange har det. Men vi driver bare med brannslukking i forhold til dem. En liten prat på mental helse sin hjelpetelefon eller på legevakten, rett gjennom svingdøra - gå hjem og drikk en kopp te eller gå en tur - får noen bedskjed om. Når de ikke orker å leve lenger. Og de som får ansvaret med å passe på er pårørende - hvis de har pårørende som har omsorgsevne, kapasitet eller mulighet til det da. Hvor mange pårørende har ikke blitt sykemeldte her i landet fordi de må overvåke noen de er glad i som sliter psykisk?
Hvor mange som sliter psykisk er det som blir sykemeldte her i landet? Hvor mye snakk er det ikke om folk - og unge mennesker - som blir sykemeldte og uføretrygdet her i landet? Som står utenfor skole og arbeidsliv?
Hvor mye koster psykisk uhelse Norge hvert år?
Er det 330 milliarder hvert eneste år som er utgifter knyttet til psykisk uhelse? Og hvor mye av budsjettet brukes til å forebygge? Er det 0,4%? Ja, jeg tror kanskje det. NULL KOMMA FIRE PROSENT GÅR TIL FOREBYGGING! Vi driver ikke med det, vi driver med at folk skal bli skikkelig syke.
Så da kutter vi igjen da dere! Kutter i behandling, sengeplasser, personale, kutter i åpningstider, kutter i skolehelsetjenesten. Dere vet i Kristiansund kommune har de til og med tatt helsesykepleierne ut av skolen, og plassert dem i et annet bygg fra kl 13-17 én dag i uka. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste, men hvem bryr seg?
Å bryte loven får ingen konsekvenser for politikere uansett. De kan drite i grunnlovens paragraf 104 som handler om å lytte til barn og unge i alle saker som angår dem - og gjøre barnets beste vurderinger som de er pålagt å gjøre, og de kan drite i det som står i FNs barnekonvensjon og legge ned skoler i hytt og pine slik vi nettopp så i Innlandet fylke.
Det får ingen konsekvenser for dem på toppen, hallo - de sitter der og flesker seg med millionlønninger og kutter og kutter i vilden sky!
Debatten på NRK i går var virkelig litt av et skue og ikke ble vi noe klokere heller. Og det var mange flere direktører som skulle vært kalt inn på teppet. Hvor var de som raserer Finnmarkssykehuset feks? For bare noen få dager siden sluttet en av landets dyktigste ortopeder skrev lokalavisa i Finnmark, fordi sykehuset er rasert og han orket ikke mer! Men hvor mye penger brukte de på konsulenttjenester der oppe i nord i fjor? Var det 32 millioner?
Jaja, hvem vet og hvem bryr seg og hvem tar ansvar?!
Pokker meg - litt av en verdensdag for psykisk helse folkens! Jeg kan godt meditere et kvarter, drikke råkakao og ringe en venn og gå en tur i lag for å styrke min psykiske beredskap. Jeg kan jobbe på snap og heie på 13 åringen som skal fortelle lærerne sine i dag at han blir mobbet - sånn at han kanskje klarer å slutte å selvskade (flaks det ikke har blitt 15 års aldersgrense på sosiale medier for ham enda da - så han hadde mulighet til å kontakte meg i går) og jeg kan heie på hun unge jenta som jeg snakka med for noen dager siden som ble voldtatt for en stund siden og akkurat nå sitter i politiavhør fordi jeg overtalte henne til å dra på overgrepsmottak og snakke med foreldrene sine denne uka.
Begge de to kan kanskje også trenge hjelp av BUP etterhvert - det vet vi ikke enda. Men nå få vi se da - når BUP må kutte - kanskje det er andre de må fokusere på. Som har gått lenger uten hjelp, som har fått større problemer, som har blitt utnyttet av voksne til å gjøre kriminelle handlinger eller sånt... Eller glem det, de skal vi jo bare låse inn et sted, enkel løsning på problemet det!
Drit i forskning og fagkunnskap folkens. Drit i barn og ungdom og alle oss fagfolk som gjør en helsika innsats hver eneste dag - og fortsett å bygge ned norsk natur og lag skytefelt og våpenfabrikk og kjøp droner og nye jagerfly!
Onsdag 15. oktober skal jeg til Ålesund og markere verdensdagen med å gå i fakkeltog for psykisk helse kl 19:30 på Rådhusplassen. Lag plakater, ta med kids og bestemor og onkel og kom! Og flere bør lage rabalder faktisk - over hele landet! Hele fagfeltet barn og ungdom - helse og oppvekst - burde lage et helsika rabalder!
Barn og ungdom ble kastet under bussen hele pandemien! Nå er det nok, nå må man for pokker se å styrke beredskapen i psykisk helse her i landet! Og ta vare på barn og ungdom som ikke bare er fremtida vår, men de er NÅTIDA vår også!
Vi må:
• Handle tidlig – før problemene vokser
• Være til stede i hverdagen
• Styrke helsesykepleiere, fritidstilbud og oppsøkende tjenester
• Skape stabile relasjoner
• Tenke langsiktig – ikke prosjektbasert
Forebygging virker når den er nær, varm og varig.
Og så må vi ha spesialisthelsetjenesten sterk i bakhånd for dem som trenger det! Så BUP må styrkes og ikke svekkes!
Hilsen en rasende sint Helsesista på denne verdensdagen.
