04/01/2026
Anbefaler tantrisk massage
ÅNDELIG OPPLYSNING SOM MINNE, IKKE ETTERFØLGELSE. Åndelig opplysning har aldri handlet om hengivenhet til et enkelt menneske, en lærer eller en ekstern enhet, verken på Jorden eller andre steder i Universet.
Sann oppvåkning begynner i det øyeblikket selvet innser at det guddommelige ikke er noe som finnes utenfor selvet, men noe som lever, puster og uttrykker seg innenfra. Hvert vesen legemliggjør en gnist av den samme kreative intelligensen som formet stjerner, verdener og selve livet. Du er ikke atskilt fra den universelle planen. Du er en evig deltaker i den.
Denne forståelsen er ikke ny. Den har dukket opp igjen og igjen på tvers av kulturer, sivilisasjoner og gjennom Jordens historie. Gamle læresetninger, hellige tekster, muntlige tradisjoner og mystiske skoler peker alle mot den samme kjernesannheten, det guddommelige hersker ikke på avstand. Det animerer livet innenfra. Menneskeheten har blitt minnet om denne sannheten mange ganger, på mange språk, gjennom utallige symbolske former.
MESTERNES ROLLE: DEMONSTRASJON, IKKE HERREDØMME. Figurer som Jesus (Yeshua) Kristus, sammen med Buddha og andre opplyste mestere som vandret på Jorden, var aldri ment å bli tilbedt som uoppnåelige idealer. Deres sanne formål var demonstrasjon ved å leve i et sant eksempel. De talte budskap om myndiggjøring, selvrealisering og enhet med det guddommelige, og deretter levde de disse læresetningene åpent, slik at menneskeheten kunne være vitne til at en slik tilstand var mulig i en menneskelig form.
De kom ikke for å plassere seg over menneskeheten, men for å stå i den og avsløre dens høyere potensial. Livene deres var levende eksempler på hva som blir mulig når frykten oppløses, hjertet åpnes og bevisstheten samsvarer med den guddommelige sannheten. Budskapet var aldri: «Se på meg», men snarere: «Husk hvem du er».
Disse mestrene forsto at ord alene ikke var nok. Menneskeheten trengte å se legemliggjørelse. De trengte bevis på at medfølelse kunne overvinne grusomhet, at tro kunne overskride begrensninger, og at guddommelig bevissthet kunne operere gjennom et vanlig menneskeliv. På denne måten ble veien opplyst, ikke påtvunget.
TERSKELEN TIL ERINDRING. Mange oppstigende gamle sjeler befinner seg nå på kanten av denne samme erkjennelsen. Det er en voksende indre erkjennelse av at det som en gang ble beundret eksternt, nå våkner internt. Kvalitetene som en gang bare ble tilskrevet helgener, profeter og mestere, blir husket som latente kapasiteter i den menneskelige sjel.
Denne erkjennelsen kan føles både oppløftende og urovekkende. Å våkne til sin egen guddommelige natur er å akseptere ansvar for sine tanker, handlinger og skapelser. Det er slutten på åndelig avhengighet og begynnelsen på bevisst deltakelse. Ingen frelser kommer utenfra. Oppvåkning kan bare skje innenfra.
Dette er den stille revolusjonen som utfolder seg over hele planeten. Ikke fremveksten av nye skikkelser å følge, men fremveksten av oppstigende individer som husker sin forbindelse til kilden, til hverandre og til den større helheten. Opplysning er ikke oppstigning bort fra menneskeheten, men oppstigning til et fyldigere uttrykk for den.
Etter hvert som denne erindringen sprer seg, kommer menneskeheten nærmere sannheten som alltid har ventet tålmodig under overflaten. Det mestrene demonstrerte var aldri eksklusivt. Det var forberedende. Det var en forhåndsvisning av hva menneskeheten selv nå er klar til å legemliggjøre.
I kjærlig og hengiven Oppstigningstjeneste
av Ascension Lightworkers
Oversettelse ~ Vigdis
