Mediwave

31/01/2022

Lege Ellen Skjelbred døde brått og plutselig i en rutinekontroll på Bærum sykehus 26. oktober. Derfor er Mediwave avviklet.

05/05/2021

Angående Covid19:
Personalet hos Mediwave er nå vaksinert.
Vi har parkering i bakgården rett ved inngangsdøren slik at der i praksis ikke er noen mulighet for smitte for de som kommer med bil.

18/01/2021

https://seksualitet24.no/ned-med-kiloene-opp-med-potensen/

0 (0) Hva synes du? Klikk for å gi karakter. Stem! 0 / 5. 0 Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

18/01/2021

https://seksualitet24.no/sjokkbolger-far-fart-pa-p***s-og-potens/

0 (0) Hva synes du? Klikk for å gi karakter. Stem! 0 / 5. 0 Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

18/01/2021

https://seksualitet24.no/fagfolk/category/lege/

Ellen SkjelbredFysioterapeut, Lege, Oslo, Sexolog, Spesialist i sexologisk rådgivning NACSEllen Skjelbred Kommune: Oslo Yrke: Lege, Fysioterapeut, Sexolog Spesialitet: Ereksjonsproblemer, Peyronies sykdom, hormoner hos kvinner og menn. Medlem: Autorisasjon: NACS Utdannelse: Lege, fysioteraput og Se...

09/11/2020

Østrogen kan BESKYTTE mot brystkreft!

Denne artikkelen ble nylig pblisert i Legeforenings tidsskrift.
Selv om det er noe usikkerhet rundt tolkingen i tallene, vil jeg påstå at det som bør være bestemmende for hvorvidt man velger å behandle overgangsplager med hormoner, skal være livskvalitet alene og ikke en frykt for en minimal og hypotetisk risikoøkning.
-------------

Brystkreftrisiko ved hormonbehandling hos postmenopausale

Tidsskrift for Den norske legeforening

PETTER MORTEN PETTERSEN
Tidsskriftet

Hormonbehandling hos postmenopausale kvinner påvirker risikoen for brystkreft. I en ny studie viser langtidsoppfølging at kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen gir moderat økt risiko.

I studien gjennomføres en oppfølging av to tidligere gjennomførte randomiserte, placebokontrollerte studier (1). De nær 30 000 kvinnene som inngår i materialet, ble rekruttert til studiene i perioden 1993–98 og fulgt ut 2017.

Blant hysterektomerte kvinner ga bruk av østrogen signifikant lavere risiko for brystkreftsammenlignet med placebo, med en årlig insidens på hhv. 0,30 % og 0,37 % (hasardratio 0,78,95 % KI 0,65–0,93, p = 0,005). Konjugert ekvint østrogen (CEE) ga også signifikant redusert risiko for brystkreft som årsak til død, med en årlig insidens på hhv. 0,031 % og 0,046 % (hasardratio 0,60, 95 % KI 0,37–0,97, p = 0,04).Hos kvinner med intakt uterus ga kombinasjonsbehandling med konjugert ekvint østrogen og gestagenet medroksyprogesteronacetat signifikant høyere risiko for brystkreftsammenlignet med placebo, med en årlig insidens på hhv. 0,45 % og 0,35 % (hasardratio 1,28,
95 % KI 1,13–1,45, p < 0,001), men det var ingen statistisk signifikant forskjell i brystkreft som årsak til død mellom gruppene.

– Mest overraskende ved denne studien er at den beskyttende effekten av østrogenbehandling fremdeles består. At risikoøkningen ved kombinasjonsbehandling holder seg så konstant og så lenge, var også uventet, sier Giske Ursin, professor II og direktør ved Kreftregisteret.
– Funnene fra disse studiene er ikke nødvendigvis direkte overførbare til Norge, ettersom denne populasjonen er svært selektert, og mange hadde brukt hormoner før start.
– Konjugert ekvint østrogen inneholder mange forskjellige østrogener, med østron som den vesentligste. I Norge brukes som regel østradiol alene, som i registerkoblinger har gitt svak økning av forekomst av små svulster, sier Ursin.
– Ved kombinasjonsbehandling i Norge brukes som regel andre gestagenderivater enn medroksyprogesteronacetat, og noen av kombinasjonspreparatene vi har brukt, har vært forbundet med en sterk økning i brystkreftforekomst, både av små og store svulster,forteller hun.

LITTERATUR: 1. Chlebowski RT, Anderson GL, Aragaki AK et al. Association of menopausal hormon therapy withbreast cancer incidence and mortality during long-term follow-up of the women’s health initiativerandomized clinical trials. JAMA 2020; 324: 369–80. [PubMed][CrossRef]Publisert: 8. oktober 2020. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.20.0626© Tidsskrift for Den norske legeforening 2020. Lastet ned fra tidsskriftet.no

07/05/2020

Vi har laget et nytt nettsted der folk kan anonymt sende inn spørsmål om seksuelle problemer. Vi svarer på alt, men fokuserer først på fremst de medisinske aspektene. Spørsmålene vil bli liggende på siden slik at alle kan lese spørsmål og svar.
Den er bygget opp på samme måte som Lommelegen og foreløpig er tjenesten gratis.

Vi har også et telefonnumner, tlf. 82097101, hvor man kan ringe anonymt og vi kan ikke se hvem som ringer.

www.potensportalen.no

17/04/2020

Trykkbølger – litt om fysikk, teknologi og medisinske effekter.

Bølger er et fenomen som kan oppstå i alle medier og alle medier har en naturlig bølgehastighet til enhver tid. Det mest kjente er lyd som har en konstant hastighet i luft. Dette er kjent fra for eksempel den tiden det tar for lyden etter et lyn der man kan telle ned antall sekunder og da kan man regne ut hvor langt borte lynet er.

Rent fysisk er en trykkbølge et fenomen som oppstår når man presser på med mer energi slik at bølgen blir tvunget til å gå fortere enn den naturlige bølgehastigheten. Dette er mest kjent fra fly som bryter lydmuren. Da blir det et stort smell og drivstofforbruket øker drastisk. Trykkebølger er også det som forårsaket smellet ved skyting og eksplosjoner.

Når det oppstår en trykkbølge blir det utløst med svært mye energi med en svært rask stigning.
Det er dette fenomenet man kan bruke i forskjellige sammenhenger, blant annen innen medisin.
Medisinsk brukes det til å knuse kalk, for eksempel nyrestener, og til vevsregenerasjon. Dette kan brukes innen mange områder på kroppen, i prinsippet over alt hvor man kommer til og der det trengs bedre sirkulasjon og betennelsesdempende effekt. Dette finnes det solid forskning på.

Når en trykkbølge går gjennom vev vil det oppstå små mikrorupturer, det vil si miniskader. Dette er i prinsippet det samme som skjer når man trener. Fra disse utløses kroppens egne regenerernde stoffer. Dette fører til at det kommer stamceller og at det skjer en betennelsesdempende effekt.
Dernest vil det bli nydannelse av arterioler som er små pulsårer. Det medfører generelt bedre sirkulasjon og oksygenering av vevet. Dette er en prosess som tar uker og i praksis vil det meste av effekten være oppnådd etter en måned.

Inntil nå har man benyttet spenning man kan lage trykkbølger med. Det er flere teknologier for dette. Man har benyttet piezokrystaller og metallprofiler som det er satt spenning på. Felles for de eldre teknologiene er at det er beskjeden effekt og harde profiler oms kan gi smerter. Disse trykkbølgene har til felles at det oppstår et vakum etter selve trykkbølgen , noe som gir blødninger i vevet og blåmerker hos mange.
Ut fra en presentasjon på en internasjonal kongress undertegnede har vært tilstede på ser det ut som om teknologien med piezokrystaller er den som fungerer dårligst og som jeg derfor ikke kan anbefale.

I de siste årene har det kommet en ty teknologi der man benytter kontrollerte eksplosjoner av små plasmabobler i væske under tykk. Dette gir mye mer energi. Forskning tyder på det er et dose Det vil si at stor dose er bedre enn en liten dose. Overflaten på applikatoren som gir energi er som en myk ball og det er ikke lenger en hard overflate som gir smerter. Det vil si at det er lett å gi større dose.

I eldre maskiner vil det bli et negativt trykk eller sug som gir vakumeffekt etter selve trykkbølgen.
Dette gir ofte underhudsblødninger og blåmerker. Dette forkommer ikke ved den nye teknologien og er en ytterlige grunn til å velge nyere teknologi.

Håper dette er informasjon som kan gjøre det lettere å ta en kunnskapsbasert beslutning.