05/05/2026
Øyeallergi er tema i Dagbladet i dag. Professor Paaske Utheim deler sine beste råd.
Øyets overflate består av tårefilmen, hornhinnen (øyets vindu) og bindehinnen som dekker fremre del av øyet og innsiden av øyelokkene. Disse strukturene beskytter øyet, men er samtidig kontinuerlig eksponert for miljøet og dermed særlig utsatt for allergener. Hos personer med allergi oppfatter immunsystemet slike partikler som fremmede. Dette utløser en lokal reaksjon i øyets overflate, der signalstoffer frigjøres og fører til en betennelsesreaksjon. Blodårer utvider seg, væske siver ut i vevet og nerveendene i øyet blir mer følsomme enn normalt.
Dette gir de klassiske symptomene ved allergisk konjunktivitt: kløe, rødhet, tåreflod og hevelse i bindehinnen og eventuelt øyelokkene, forklarer professor og øyelege Tor Paaske Utheim, som er blant landets mest publiserte forskere, uavhengig av fagfelt.
Hvordan stille riktig diagnose og dermed sikre effektiv behandling?�
Det kan være utfordrende å skille allergiske øyeplager fra tørre øyne, da symptomene overlapper betydelig. Begge tilstander kan gi kløe, røde øye, tåreflod, svie, irritasjon og uklart syn, og rammer ofte begge øynene.
Symptomene er ofte sesongavhengige, men kan være helårige ved allergi mot husstøv, dyreallergener eller midd, noe som kan gjøre tilstanden vanskeligere å skille fra tørre øyne. Mange med allergisk øyekatarr plages med atopisk eksem, astma og høysnue.
Likevel finnes det noen typiske forskjeller. Allergi kjennetegnes av uttalt kløe, ofte med trang til å gni seg i øynene. Tørre øyne gir oftere en brennende følelse og en opplevelse av sand eller fremmedlegeme.
Infeksiøs konjunktivitt gir røde øyne og sekret, puss ved bakterielle og vandig sekret ved virale årsaker. Adenovirus er spesielt viktig å merke seg, da det er svært smittsomt, ofte starter i ett øye og sprer seg til begge, og kan være ledsaget av forkjølelsessymptomer, ifølge professoren.
