04/06/2025
Om scrolling og slipesteiner.
Har du tenkt over hvor langt vekk scrolling tar deg fra deg selv?
Når vi scroller følger vi på mange måter «andres tankestrøm». Vi blar oss gjennom TikToks og reels med det ene og det andre temaet. Men ingenting av det kommer fra oss. Vi hekter oss bare på det som dukker opp, og blir med.
Våre egne tanker er der også såklart hele tiden, men gjennom telefonen tas vi bort fra også disse. Før vi rekker å tenke en «egen» tanke, kommer det en ny utenfra. Vi fritas fra å forholde oss til oss selv.
Og i enda større grad bringes vi bort fra følelser og kroppslige fornemmelser. Tankene våre ledsages jo av disse, og ved å trekkes bort fra tankene våre, er veien enda lengre til følelser og kropp.
Jeg opplever ofte sinnet som en gammeldags slipestein. En sånn som når man får skikkelig fart på den, nærmest er umulig å stoppe. Man må la farten klinge ut av seg selv.
Sånn opplever jeg det når det har vært for høyt tempo og for mye stimuli over lang tid. Da må slipesteinen få tid til å stoppe. Etter hvert som farten senker seg, er det lettere å forholde seg til det som faktisk skjer. Mudderet lander, og vannet blir klart, sagt på en annen måte.
Gir det mening?
