Nærmestring As

Nærmestring As Individuelle samtaler, parterapi, utredning, behandling, foreldre- og familieveiledning, helsesykepleier, veiledning, kurs med mer.

Helgens selvomsorg: Å være til stede der du er, uten å optimalisere øyeblikketMange av oss har lært at vi bør bruke tide...
09/01/2026

Helgens selvomsorg: Å være til stede der du er, uten å optimalisere øyeblikket

Mange av oss har lært at vi bør bruke tiden godt, også fritiden. Helgen blir fort noe som skal fylles med riktige aktiviteter, riktig stemning og en følelse av å ha gjort noe meningsfullt. For noen kan dette skape et stille indre press, der også pauser og hyggelige stunder skal gi maksimal effekt.

Å være til stede der du er, uten å optimalisere øyeblikket, handler om å legge bort forventningen om at alt skal føles riktig eller gi noe mer. Det kan være å sitte i sofaen uten å analysere om du burde gjort noe annet. Å være sammen med andre uten å vurdere om du er sosial nok. Å hvile uten å bruke hvilen til å lade opp til neste prestasjon.

Fra et psykologisk perspektiv vet vi at nervesystemet reguleres best når det får oppleve trygghet uten krav. Når vi hele tiden forsøker å forbedre, effektivisere eller "få mest mulig ut av" øyeblikket, holder vi ofte kroppen i en subtil beredskap. Å tillate seg å bare være, slik ting er akkurat nå, kan gi mer ro enn mange selvomsorgsstrategier.

Kanskje kan helgen få være et rom der ingenting trenger å bli bedre. Der tilstedeværelse er nok i seg selv. Vi ønsker deg en helg med litt mindre strev og litt mer rom.

Mange opplever at det er nettopp i starten av hverdagen igjen at det blir vanskelig. Ikke fordi noe er galt, men fordi o...
08/01/2026

Mange opplever at det er nettopp i starten av hverdagen igjen at det blir vanskelig. Ikke fordi noe er galt, men fordi overganger tar plass. Dette både mentalt og kroppslig. Å gi seg selv litt mer rom i denne fasen kan gjøre en stor forskjell for hvordan resten av hverdagen oppleves.

Nervesystemet roer seg når du slutter å ta ansvar for andres følelser. Det betyr ikke at du blir mindre omsorgsfull, men...
07/01/2026

Nervesystemet roer seg når du slutter å ta ansvar for andres følelser. Det betyr ikke at du blir mindre omsorgsfull, men at du skiller mellom empati og ansvar. Å ta vare på egen regulering er en viktig del av god psykisk helse.

Når motivasjonen uteblir etter ferie, tolker mange det som et personlig problem. Opplevelsen av å være lat eller umotive...
06/01/2026

Når motivasjonen uteblir etter ferie, tolker mange det som et personlig problem. Opplevelsen av å være lat eller umotivert kan raskt utløse selvkritikk og press. Psykologisk sett er dette ofte en misforståelse. Manglende motivasjon handler sjelden om vilje, men om kapasitet og regulering i nervesystemet.

I ferier endres tempo, struktur og krav. For mange gir dette lavere stressnivå og mer hvile. Når hverdagen starter igjen, forventes det ofte at man raskt skal fungere som før. Denne overgangen kan komme raskere enn nervesystemet rekker å tilpasse seg. Resultatet kan bli lav energi, indre motstand, konsentrasjonsvansker og fravær av motivasjon.

Motivasjon oppstår ikke i et vakuum. Den henger tett sammen med opplevelse av trygghet, oversikt og mestring. Når kroppen er preget av indre uro eller stress, vil nervesystemet prioritere beskyttelse fremfor fremdrift. I slike faser kan økte krav og selvkritikk forsterke ubehaget, heller enn å skape motivasjon.

Mange forsøker å løse dette ved å presse seg tilbake i rutiner. Erfaring og forskning viser at dette sjelden gir ønsket effekt. Det som ofte hjelper, er gradvis opptrapping, realistiske forventninger og små, gjennomførbare steg. Når kroppen får tid til å regulere seg, kommer motivasjonen ofte tilbake som et resultat av økt kapasitet, ikke som følge av press.

Noen som kjenner seg igjen i dette?

Ukens foreldretips: Hvordan hjelpe både barn og foreldre gjennom overgangen fra ferie til hverdagOvergangen fra ferie ti...
05/01/2026

Ukens foreldretips: Hvordan hjelpe både barn og foreldre gjennom overgangen fra ferie til hverdag

Overgangen fra ferie til hverdag kan være krevende for både barn og voksne. Etter dager eller uker med lavere tempo, mindre struktur og mer fleksibilitet, skal kroppen og hodet plutselig tilbake i faste rammer, krav og forventninger. Psykologisk sett er det helt normalt at denne overgangen kjennes tyngre enn vi hadde sett for oss.

Barn er særlig sårbare i overganger. I ferier senkes ofte tempoet, kravene blir færre og voksne er mer tilgjengelige for regulering og støtte. Når hverdagen starter igjen, øker forventningene raskt til selvregulering, sosial tilpasning og utholdenhet. For mange barn skjer denne omstillingen fortere enn nervesystemet klarer å følge med på. Det kan komme til uttrykk som motstand, uro, tristhet eller sinne. Dette er ikke et tegn på at barnet ikke vil, men at det trenger tid og støtte til å lande i hverdagen igjen.

Som forelder er det lett å bli utålmodig når hverdagen krever at ting skal fungere. Samtidig er det viktig å huske at barn regulerer seg gjennom voksne. Når vi selv er stresset, effektive og mentalt allerede i neste uke, vil barnets nervesystem ofte henge etter. Å senke eget tempo, bruke færre ord og møte barnet med forutsigbarhet gir bedre effekt enn forklaringer og press.

Hjelp barnet ved å gjøre dagene oversiktlige og forutsigbare. En rolig morgen, kjente rutiner, tydelige avslutninger på dagen og ekstra rom for pauser kan gjøre overgangen tryggere. Senk forventningene den første uken. Barn trenger ikke prestere seg tilbake i hverdagen, de trenger å lande i den.

Samtidig trenger også voksne regulering i overgangsperioder. Det er lov å kjenne på trøtthet, motstand eller manglende overskudd når ferien er over. Å gi seg selv rom for pauser og realistiske krav gjør det lettere å være den regulerende voksne barnet trenger.

Overganger handler ikke om å komme raskest mulig tilbake til normalen, men om å finne trygghet i det som er nytt igjen. Når både barn og voksne får tid til å justere seg, blir hverdagen mer bærekraftig for hele familien.

Helgens selvomsorg: Å la januar være en overgang, ikke en restartJanuar blir ofte fremstilt som en ny start. Et tidspunk...
02/01/2026

Helgens selvomsorg: Å la januar være en overgang, ikke en restart

Januar blir ofte fremstilt som en ny start. Et tidspunkt for å ta tak, skjerpe seg og gjøre endringer. For mange kan dette skape mer press enn motivasjon. Etter høytider med mye aktivitet, sosialt samvær og brudd i rutiner er det helt normalt at både kropp og sinn trenger tid til å omstille seg.

Å se januar som en overgang, heller enn en full restart, kan være psykologisk mer bærekraftig. Nervesystemet vårt fungerer best når endringer skjer gradvis. Når vi går for raskt frem, kan det føre til økt stress, indre motstand og følelsen av å ikke strekke til allerede tidlig i året.

Selvomsorg i starten av januar kan handle om å lande før man planlegger. Å gi seg selv rom til å kjenne etter hva man faktisk har behov for, før nye mål settes. Det kan være å starte forsiktig opp med rutiner, justere forventninger eller akseptere at energinivået fortsatt er lavere enn ønsket.

Det nye året trenger ikke begynne med store beslutninger. Noen ganger er det mest helsefremmende å la januar få være en myk overgang. Å ta vare på seg selv nå legger et bedre fundament for både overskudd og endring senere.

God helg fra oss i Nærmestring.

Romjulen gir rom for lavere tempo og mer nærvær. Trygge relasjoner kan hjelpe nervesystemet med å finne ro og balanse. S...
01/01/2026

Romjulen gir rom for lavere tempo og mer nærvær. Trygge relasjoner kan hjelpe nervesystemet med å finne ro og balanse. Små øyeblikk av tilstedeværelse kan gjøre en større forskjell enn vi ofte tror.

Adresse

Storgata 19B
Rørvik
7900

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Nærmestring As legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Praksisen

Send en melding til Nærmestring As:

Snarveier

Del

Share on Facebook Share on Twitter Share on LinkedIn
Share on Pinterest Share on Reddit Share via Email
Share on WhatsApp Share on Instagram Share on Telegram

Type