23/05/2025
«
Eg tok ut hjartet
det så ut som
ein Nintendo
bles støvet av
konsollen
vil tilbake til start
med tre ekstra liv
»
Av Kjersti Wøien Håland
🌀
VÅR INDRE KRITIKER
Med et uferdig nervesystem, er vi som barn åpne, sårbare og veldig sensitive. Relasjonen og båndet til våre nærmeste er avgjørende for vår overlevelse, bokstavelig talt. Så om vi oppfatter avvisning, ikke blir sett og akseptert, eller på annen måte et utrygt miljø, så krymper vi oss. Vi tar på oss skyld, endrer og tilpasser oss så godt det lar seg gjøre. Vi har alle gjort dette i større eller mindre grad, avhengig av oppvekstvilkår. Vi behøver ikke ha opplevd overgrep, eller hatt neglisjerende foreldre, det er rett og slett ikke mulig at våre behov som barn blir møtt 100%.
🌀
Til sammen skaper tolkningen av alle inntrykkene og tilbakemeldingene fra omgivelsene en stemme i oss, - en indre kritiker. Tanker som vurderer og dømmer oss, holder opp idealer, og kontinuerlig forteller oss hva vi må gjøre, eller ikke gjøre, - for å få høre til, føle at vi har verdi, føle oss elsket og bli tatt vare på. Stemmen overbeviser oss om at kjærligheten til oss er betinget; det er noe vi må gjøre oss verdige til for å kunne motta.
Etterhvert blir disse tankene, - vår indre kritiker - så dagligdags og automatisk at vi tror det kommer fra oss selv. At det er vår egen stemme vi hører som stadig ytrer sin misbilligelse, eller som roser når vi presterer. Vi mister kontakten med hvem vi egentlig er.
Og når det er slik at vi tror at vår verdi er knyttet til hva vi til enhver tid må gjøre, så mister vi også kontakten med vår væren, vår tilstedeværelse i nået. For kritikeren er aldri opptatt av nået. Den er alltid opptatt av enten feil gjort i fortid, eller frykt og bekymring for fremtiden. Med en pågående indre kritiker-stemme, går vi dermed glipp av nået hvor livet egentlig utspiller seg.
🌀
Vår indre kritiker holder oss fast. Som en kokong gir dette oss en beskyttelse, et forsvar, som er helt nødvendig for et barn. Vi trengte denne tilpasningen for å bli tatt vare på. Men prisen er høy, for som voksen gir dette lite rom for liv. Lite rom for den opprinnelige spontaniteten, nysgjerrigheten, livskraften, gleden, kreativiteten, medfølelsen og kjærligheten. Men også lite rom for alle andre følelser. Lite rom for å bre seg ut slik man faktisk er. Det som en gang var en velkommen beskyttelse, blir det som siden angriper og hindrer oss.
🌀
Å vikle seg ut av den indre kritikerens dømmende makt, krever en møysommelig innsats. Et virkelig ønske om å bli kjent med seg selv, og skritt for skritt avdekke det man bærer på, komme i kontakt med det som har vært gjemt og glemt, for så å komme i kontakt med ens egentlige kjerne og essens.
Forstå og erfare at vi nå har et nervesystem som tåler større belastninger. Forstå og erfare at vi kan tillate oss å spille på et større register, være tro mot oss selv, også når det innebærer å kunne bli mislikt av andre - og at det er helt ok. Det kan skapes luft og rom i livet.
Først da kan det være mulig å begripe at vår verdi er urokkelig og helt uavhengig av hva vi gjør eller hvordan vi fremstår. Vår verdi er ubetinget knyttet til vår væren.
🌀
Nysgjerrig på rosenmetoden?
For booking av time; SMS 97627207, eller e-post; heidi@heidiwg.no.
Mer informasjon om rosenmetoden finner du her:
https://www.stasjonenhelse.no/rosenterapeut
🌀
Foto: ©️Heidi Wexelsen Goksøyr / https://www.heidiwg.no/dreamweaver/naturformer/naturelementer_sjohest1.html
