07/09/2025                                                                            
                                    
                                                                            
                                            https://lnkd.in/dRG6VW9d
Hjernerystelse og synsproblemer: De "riktige" spørsmålene avslører massive langsiktige konsekvenser i det okulære nær-triade-komplekset.
Høydepunkter: 
 # Undersøkelsesvinkelen er ny (gjelder toppidrettsutøvere). I stedet for å fokusere på det umiddelbare symptomkomplekset etter traumet, er fokuset i stedet på situasjonen ETTER den såkalte vellykkede helbredelsen av hjernerystelsen.
 # Studiegruppen er toppidrettsutøvere i ishockey (dynamiske kontaktidretter). Det er plausibelt å anta at de før traumet var ekstremt velfungerende. De blir nå igjen vurdert som friske - og dermed helbredet.
 # Visuelle nevrokognitive tester er inkludert i vurderingen (ekstremt sjelden tilfelle at HELE den visuelle hjernen er involvert). 
 # Spørreskjemaet utforsker en annen vinkel enn vanlig. I stedet for konkrete her-og-nå-symptomer, stilles det flere spørsmål om avledede konsekvenser og problemer i visuelle aktiviteter samt eventuelle atferdsendringer. Og det ser ut til å lønne seg:
 # Det er en reell statistisk sammenheng mellom de rapporterte langtidseffektene og defektene i den nære triaden.
- økt tretthet
- konsentrasjonsproblemer
- frontal hodepine
- tåkesyn
- plutselig tap av fiksering
- redusert avstandsvurdering.
- Endringer i blinkemønsteret.
Synsforstyrrelser er velkjente og rapporteres å påvirke så mye som 95 % i den akutte fasen. Men den nye vinklingen fremhever at selv om hjernerystelsen anses som over og normale aktiviteter kan gjenopptas, vil det bli et massivt rot i nær-triade-komplekset i det lange løp.
Antagelig har ulike kompensasjonsstrategier blitt utviklet i helingsfasen, men fremstår nå som konstituerte vanereflekser. I dette tilfellet påvirkes alle visuelle aktiviteter i livet negativt - ikke bare idrettsutøvelse.
Vinklingen på spørreskjemaet er også interessant. Når vi snakker om visuelle aktiviteter, bør det nok være mer fokus på å forstå konsekvensene av daglige gjøremål og atferdsendringer.
Samlet sett er studievinkelen dermed ny, og gir bevis for at idrettsutøvere i det lange løp fortsatt overvåkes for svikt i funksjonene til den nære triaden. Rapporterte feil repareres ikke bare automatisk for alle.
********
For de uinnvidde. Den proksimale triaden består av kantfunksjonen, akkommodasjonsfunksjonen og pupillresponser. Alle nervesystemer/delsystemer er involvert (ikke bare overlappende, men samtidig). 
Motorutgangene er flerdelte, og alle har et uavhengig aktivitetsområde, men fungerer såkalt synkkinetisk - noe som betyr at over en gitt ytelse et sted i systemet, blir andre komponenter i komplekset automatisk påvirket og modulert, etc. 
«Take away» for alle. Når systemet som helhet svikter, ser det ut til å forårsake situasjonssekvenser med hyppige blinkemønstre. Den plausible forklaringen er nok at vi prøver impulsfornyelse/forsterkning for å sette i gang en ny fiksering som vi kan bruke i situasjonen. 
Spesielt kan bytte fra for eksempel lesesyn til en avstandsoppgave føre til uttalt blinkeatferd. Klinisk lett å observere.                                        
                                    
                                                                        
                                        This link will take you to a page that’s not on LinkedIn