Hva er åpningstidene?

Mandag 08:00 - 16:00 Tirsdag 08:00 - 16:00 Onsdag 08:00 - 16:00 Torsdag 09:00 - 16:00 Fredag 08:00 - 16:00

http://www.psykologeninnstrand.no/

Psykologen Innstrand, Sandefjord (2025)

09/12/2024

Myte: Barn spiser når de blir sultne
La meg avkrefte denne myten en gang for alle! Barn med autisme spiser ikke når det blir sultne.

Hva lærer barn med autisme av å være sultne? Jo, de lærer å være sultne. Og det er ikke særlig viktig læring. Når et barn med autisme venner seg til å være sulten, kan det i værste fall føre til matvegring.

Så, tanter og besteforeldre - når dere slenger ut i luften til forelderen som sitter rolig og venter på at sitt barn med autisme skal spise en liten potet: “Jaja, barnet spiser når det blir sulten”. Niks piks. Det skjer ikke. Det har aldri skjedd. Kommer ikke til å skje.

Sammenhengen mellom det å kjenne på sult og det å ta til seg mat = løfte en bit opp fra tallerkenen og putte inn i munnen er to helt forskjellige ting, to forskjellige prosesser. Vi, nevrotypiske, tenker at det henger sammen. Ja, etter mange gangers læring er det skapt en sammenheng. Det som for oss, nevrotypiske, er helt logisk, krever et annet blikk i møte med barn med nevroutviklingstilstander.

🍐 Dagens råd:
Det å spise krever tid
Barn med autisme må, som alle andre barn, spise til alle måltider. Det er faktisk enda viktigere at barn med autisme spiser til alle måltider. Det betyr, kjære lærer, forelder, miljøarbeider: at det av og til tar tid. Mye tid.

Tilby alltid noe mat som barnet liker
Tilby noe som barnet med stor sannsynlighet spiser, hver gang til alle måltider. Senere kan vi snakke om variasjon, utvidelse og styrking av fleksibiliteten, men det kommer senere.

Rydd i stimuli
Det å spise krever ro. Slå av mobilen. Snakk mindre. Sett dere på et rom med færre stimuli.

Julen og juleselskaper
For mange barn med autisme er det beste å spise hjemme, før og etter et juleselskap hos familien. På den måten blir et juleselskap, først og fremst en sosial hendelse og ikke en setting hvor det forventes at hen skal spise. Lykke til!

Merk: Mine råd passer ikke for alle. Jeg jobber ofte med barn med autisme som sliter med matvegring.

Bilde: På kjøkkenet har jeg ei tavle hvor dagens meny skrives opp. Min autistiske gjest denne kvelden er veganer, derav grilla kålrabipølser (og masse annet uten kjøtt).

06/12/2024

Hvordan skal vi legge fra oss arbeidet når vi går fra jobb? Er det i det hele tatt realistisk?

På et dagsenter bruker vi oss selv i møte med mennesker. Kan vi slå av følelsene når vi går hjem?

Nei, vi kan faktisk ikke det. Vi tar med oss lydene, luktene, arbeidsoppgavene vi ikke rakk, sårbarheten til en kollega, fantasiene om hva som kunne ha hendt under en selvskading, rett hjem til middagen med folkene våre der. Av og til går det helt fint. Av og til blir det for mye. Det er først når vi kommer hjem at vi kanskje gretner til, tåler mindre og sliter med å sove. Det er folka våre hjemme som får kjenne på uroen som murrer, etter lange og krevende dager på jobb.

Jeg har ikke løsningen, men jeg kan rikelig dele med forsamlingen av mine egne dumme valg som følge av for mye jobbing. Jeg kan fortelle om de mest ukritiske rådene jeg har gitt helt på tampen av den dag, på slutten av året, og ikke minst hvordan jeg har følt samholdet med kolleger som sterkere enn partneren min, fordi vi løser vanskelige ting sammen🔥. Et samhold som handler om overlevelse under umulige arbeidsoppgaver.

Med kunnskap og realistiske forventninger til oss selv kan vi støtte hverandre som kolleger og forebygge utbrenthet.

Kurset mitt om mestringsstrategier og profesjonell kollegastøtte bygger på bøkene: «Smittet av Vold» av Per Isdal og «Rørt, rammet og rystet» av Susanne Bang. Innholdet er bygget opp av teori og erfaring med krisepsykologi - hentet fra Atle Dyregrov og Magne Raundalen.

Min erfaring er at akkurat nå, hvor vi skal «kose oss» på jobb og ha en trivelig førjulstid så skjærer alt seg. Konflikter, problemer og forventninger hoper seg opp i takt med julelysene som blir tent 🎄

Til deg som jobber i et omsorgsyrke ta godt vare på deg selv 💛🌟

10/10/2024

Følger du opp et barn med autisme, ADHD og/eller utviklingshemming i skolen? Følg ekstra godt med når eleven som har vært urolige begynner å bli stille. Når den ytre stormen legger seg begynner, for mange, den indre kampen.

Vær på vakt når elevene som skaper hodebry med armer og bein de første skoleårene begynner å “tilpasse seg”. Barn kan utvikle ferdigheter i å maskere for å ikke skille seg ut. Samtidig kan dette være starten på en ensom vei med dårlig selvbilde og en følelse av utenforskap.

Skill mellom sårbarhet og risiko for psykisk sykdom.
Barn med nevroutviklingstilstander og kognitive funksjonsnedsettelser har en høyere sårbarhet for utvikling av psykisk sykdom.

En risiko for utvikling av psykisk sykdom er vansker med å passe inn på skolen, blant venner, familie og på fritidsaktiviteter. Når omgivelsene begynner å tro at barnet eller ungdommen tilpasser seg godt, er mitt spørsmål: Til hvilken pris? Kan det være at barnet går fra ytre regulering av atferd til indre uro?

Ungdommer med autisme snakker ofte om at de føler seg ensomme og at de kjenner på utenforskap. Min erfaring er at de første tankene om selvmord dukker opp når alle tror at det går bra.

Spør hvordan barnet har det nå. Hva tenker de selv om sin såkalte tilpasning? Hva krever tilpasningen av dem? Hvordan føler de at vi tilpasser oss? Er det noe vi i omgivelsene kan gjøre for at de skal ha det bedre?

Lytt til den indre uroen som kan ligge bak et rolig ytre.

Bilde: Takk til Henrik Hugnell for bilde av Margit og Dennis i en liten prat på Ekebo. Takk til for utlån av logo.

07/10/2024

«Hermansen lider mest sannsynlig av paranoid psykose». Jeg visste at tiden til fastlegen var knapp, så her var det å presisere og underbygge så godt jeg bare kunne. Psykiatrisk sykepleier som var med nikket megetsigende til mine vurderinger. Sammen spurte vi nå fastlegen om han kunne henvise Hermansen til psykiatrisk vurdering.

Den slanke og uten-legefrakk-fastlegen lente seg så langt bakover i stolen som det var mulig, uten å bikke bakhodet i gulvet med et brak. Han smilte ettertenksomt og sa; «Vel, jeg hører at Hermansen er nitidig opptatt av CD-samlingen sin og tror at maten er forgiftet. For å være helt ærlig så er jeg selv en ivrig musikkelsker, med en gedigen CD-samling, og rett som det er tenker jeg at mye av maten er junk og noe farlig skitt».

Jeg trakk pusten dypt. Det var ikke første gang alvorlige symptomer på psykisk sykdom hos en utviklingshemmet ble bagatellisert og såkalt normalisert.

Jeg smilte vennlig til fastlegen og berømmet kontoret hans: «Er det nytt?»

«Ja, takk. Helt nytt bygg dette her, vi er veldig fornøyde".

«Kan jeg bare spørre om et par ting? Hvor mange ganger har du vært hjemme fra kontoret i det siste for å passe på CD-samlingen din? Og når det gjelder dårlig mat og junkfood, hvor mange dager har du gått uten å spise, i redsel for å få i deg noe giftig?»

«Jeg skjønner hvor du vil hen», svarte han litt perpleks og satte seg rett opp i stolen. Jeg fortsatte uten en mine: «Din evne til å leve deg inn i dine pasienter er fint, men jeg tviler på at du kan sammenligne din interesse for musikk med Hermansen sin opphengthet i CD-samlingen og overdrevne redsel for bli matforgiftet. Jeg foreslår at du samarbeider med psykiatrisk sykepleier med å gi Hermansen henvisning til psykisk helsevern. Bruk gjerne din innlevelsesevne til å ikke gi deg før Hermansen også kan gå på jobb, som han tidligere har gjort, som deg, med kun en særinteresse for musikk, som ikke tar han bort fra jobb, fritidsaktiviteter familie og venner, slik som du. OK?»

📚 En (noe omskrevet) historie fra arkivet. Det ble ikke behov for flere avklarende samtaler med fastlegen🪑😅. Han fulgte opp jobben sin og Hermansen ble mye, mye bedre❤️‍🩹.

06/10/2024

Om makt og avmakt, noen som kjenner seg igjen?

04/10/2024

Husk å ta stegene gradvis i skole og barnehage for barn med autisme. Det er bedre å få til en liten mestring som varer, enn å få til mange mål som plutselig en dag kræsjlander 🤯

01/10/2024

80 % av psykisk sykdom hos utviklingshemmede skyldes fysisk sykdom

Vi en inne i den årstiden hvor vi lett blir småsyke og får luftveisinfeksjoner. Please, pass godt på alle med utviklingshemming, og særlig de som er alvorlig og dypt utviklingshemmede for å forhindre at de blir syke.

Vit at 80% av tilfellene med start av psykisk sykdom skyldes fysisk sykdom for utviklingshemmede. Personer med nedsatt kognitiv fungering kan oppleve fysisk sykdom som svært forvirrende. Symptomene kan oppleves som urovekkende og uforståelige. Det kan føre til uro, angst, depresjon og til og med psykose.

Derfor! Ta vare på tjenestemottakere som gir uttrykk for at de kanskje er litt slappe, trøtte, eller som du kan observere ikke er helt i form. Husk at hvile er den beste medisin. Et varmt pledd over føttene. Rolige dager. Unngå områder med mye smitte. Ta rutiner for smittevern på alvor. Sjekk opp anbefalinger for vaksine for utsatte grupper.

😷🤒🤧😷

Det er fort gjort å tenke at vi alle er like «Det er ikke dårlig vær, bare dårlige klær!» Det er lett å si når en vet hvordan kroppen kjennes ut med feber. Ikke alle gjør det.

Og som jeg har nevnt mange ganger før: Folk med utviklingshemming har nytte av en grundig helsesjekk i året. God høst🍁!

30/09/2024

Kjære lærer, assistent og miljøarbeider! Jeg har en oppgave til deg: Gjennomfør en hel dag uten å si vent, til din elev/tjenestemottaker.

Når du sier…
✋🏽 Nå må du vente litt.
👉🏽 Vi må vente før vi går ut.
🫷🏽Du må vente før vi skal kle på oss.
👇🏽 Kan du vente litt, mens jeg gjør dette.
. så gir det ingen mening. Det sier ingenting om hva eleven/tjenestemottaker skal gjøre. Det er et stort problem som du kan løse ved å formulere hva personen skal gjøre mens hen venter?

Overgangssituasjoner er kritiske tidspunkt i løpet av en dag for elever med utviklingshemming og nevroutviklingstilstander. Din jobb er derfor å være i forkant og si eller vise spesifikt hva eleven skal gjøre.

For elever som har assistenter på skolen kan dette være en utmerket oppgave for assistanse. Hver gang elevene generelt blir bedt om å vente kan assistenten formulere og spesifisere hva eleven skal gjøre i ventetiden.

Av og til er det vanskelig å finne ut av hva du kan si i stedet for å vente. Av og til er det vanskelig for assistenten å komme med et forslag til atferd hver gang du som lærer sier vent litt? Det krever øvelse, så bare fortsett til det går av seg selv. Jeg lover deg, for elever som har krøll på evnen til konsentrasjon og oppmerksomhet, er det enda vanskeligere å finne ut av hva de skal gjøre når de blir bedt om å vente 🤯.

Og vet du hva jeg har en mistanke om? Noen elever når de hører ordet vent, så vet de så lite om hva de skal gjøre at det blir en trigger for uro.

VENT! - usikkerhet (hva skjer? hva skal jeg gjøre?) - uro
VENT! - usikkerhet - uro

Dette kan du snu. Men, for at en hjerne skal slå av en trigger, så må det jobbes systematisk.

VENT! - trygghet (formulèr hva barnet skal gjøre) - ro
VENT! - trygghet - ro

Ok, fokus: Gjennomfør en dag uten å si ordet vent. Lykke til!

10/09/2024

I dag, på verdensdagen for forebygging av selvmord, takker jeg deg som jobber i akuttpsykiatrisk team. I løpet av de siste årene har jeg som psykolog/veileder, og det siste året som pasient, sett hvordan du viser profesjonell omsorg og forebygger selvmord.

Takk til vernepleieren, med videreutdanning i psykisk helsearbeid, på Akuttposten i Bergen. Etter en ganske tøff helg tok du initiativet til å ha en debriefing for alle i teamet, for å ivareta deg selv og dine kollegers psykisk helse. Det du gjorde der og da var psykisk helsearbeid på sitt beste.

Takk til Akutteam i Follo for å ha et åpent tilbud til alle som trenger det hver dag mellom kl 8 og 21(!). Dere har alltid tid til en prat og jobber etter gode metoder. Takk til den fineste psykiatriske sykepleieren, som etter en samtale i et team med flere kollegaer sa: "Jeg sitter bare her en stund, jeg, sammen med Anne Gro, selv om timen er slutt."

Takk til Ambulant akutteam i Vestfold. (Hvis du ikke har hatt behov for å møte et akutteam noen gang i livet, så kan jeg si følgende: Man føler seg ikke særlig høy i hatten.) Det var to psykologer som møtte meg. Tankene jeg hadde egnet seg ikke for så mange. Dere åpnet opp for et rom med klarhet og varme. Ikke noe mikkmakk, ikke noe slentring, rett på sak, støtte til tankerekker og en rask beslutning. Hvis disse to psykologene ikke hadde handlet så raskt som de gjorde, så hadde det gått utover min prognose. Disse raske, profesjonelle beslutningene gjør at varigheten av psykisk sykdom går ned.

Dere er dessverre også vitne til mennesker som vi mister i selvmord. Vi vet at mange helsearbeidere bærer på en skyldfølelse for de pasientene man ikke klarer å redde. Selv har jeg vært vitne til to unge med autisme som valgte å ta sitt eget liv. Jeg tenker ofte på dem og familiene deres og lurer på hva vi kunne gjort annerledes.

Akuttpsykiatriske team er sentrale i forebygging av selvmord. Dere er grunnsjela i psykisk helsearbeid som vi skal verne om og gi gode arbeidsbetingelser. Fra begynnelsen til slutten av vakta jobber dere som i en trykkoker. Fra en situasjon hvor beslutninger må taes raskt, til en annen situasjon hvor det å sitte utenfor et rom, med døra på gløtt og vente i ro med empati, er like viktig og riktig.

❤️ Takk for livene dere redder. ❤️‍🩹 All kjærlighet til deg som har mistet en til selvmord.

03/09/2024

Mange barn er slitne nå i forbindelse med skolestart. De som er ekstra slitne er barn med ADHD, autisme og utviklingshemming. Hvorfor det? Jo, fordi de trenger mer hvile i løpet av skoledagen enn det skolen klarer å tilby.

Å løpe rundt og leke i et friminutt virker sjeldent avslappende for denne gruppen elever. Det må være en balanse i skoledagen mellom tilstedeværelse og avkobling. Friminuttene er den tiden da elevene kobler av. For barn med autisme, ADHD og utviklingshemming er friminuttene en tid der de må koble seg på. Friminuttene byr på utfordringer som liten oversikt over sosialt samspill, høye lyder, kontakt med andre voksne og blir fort til krevende arbeidsminutter.

Like viktig som å legge til rette for god pedagogisk undervisning er det å legge til rette for gode rutiner for pauser på skolen. Bruk derfor kjennskap til barnet for å vite hvordan skolen best kan tilrettelegge for hvile. En god pause kan være å dempe stimuli, gå ut en tur, legge seg ned med øreklokker under et pledd og pusle på et rom alene. Hvor ofte og hvor lenge er etter min erfaring svært individuelt og må tilpasses hver enkelt elev med særskilte behov.

Barnet har behov for å vite
- at de kan hvile på skolen
- at de kan trekke seg tilbake og gjøre en pauseaktivitet
- når de kan hvile og hvordan de kan be om det
- og like viktig: hvordan de kan be om å komme tilbake til undervisningen igjen

Oppsummering:
For at barn skal mestre en skoledag (= forebygging av skolevegring) må de være uthvilt, de må kunne spise og drikke på skolen, de må føle seg trygge nok til å kunne gå på do og må kunne hvile/koble av. Dette er ivaretaking av grunnleggende behov.

Til deg som er veileder, lærer eller spesialpedagog for elever med ADHD, autisme eller utviklingshemming; Start med grunnleggende behov, bruk den tiden som er nødvendig. Du kan selvfølgelig begynne å jobbe med flere målsettinger parallelt, men du får neppe resultater på andre målsettinger dersom grunnleggende behov ikke blir ivaretatt.

📣 Tenk deg hvilket ramaskrik det hadde vært dersom vi annonserte til alle nevrotypiske elever: På denne skolen gir vi ikke elevene friminutt. Her må alle elever jobbe hele dagen uten mat og drikke og helt uten pause!?

OK? Jeg tar gjerne i mot tips til pauseaktiviteter!

Bilde) Et barn som perler, som er denne elevens ønskede pauseaktivitet

14/08/2024

Min samtale om krig og katastrofer starter gjerne slik:

“Nå, når det er krig i Gaza, så kommer det mange vonde bilder opp i nyhetene. Det kommer mange fortellinger om hva som skjer med mennesker. Dette er jo helt grusomt å se på. Det er helt forferdelig. Mange lurer på hvordan vi skal snakke med vennene våre om dette. Lurer du på hvordan vi kan prate om dette?”

Jeg lager en indirekte sirkel.
Jeg tegner på papir med noen farger.
Jeg setter frem noen bøker, eller hva jeg har for hånden. Stiller opp kloden. Viser hvor vi er i Norge og hvor Gaza er.

Gjennom å bruke ting jeg har rundt meg lager jeg avstand. Med nyhetene på avstand kan vi gå nærmere inn på hva det gjør med oss. Vi kan gå inn på for eksempel følelsen av frykt eller avmakt:

“Når jeg hører om bombingen i Gaza og ser film av at barn som blir brent, så føler jeg…. eller, så tenker jeg…”

Nei, vi skal ikke presse på en verden som er for fryktelig for utviklingshemmede til å ta inn. Men, det er enda verre dersom utviklingshemmede tar inn nyhetene, uten å få et tilbud om å bearbeide inntrykkene.

Vi i nærmiljøet kan snakke sammen og lage kognitive strategier. Vi kan hjelpe til med strategier for å holde ut tanken om hvor vondt det må være for barna, foreldrene og alle som er offer for krig.

🕊️ Vi kan tegne tegninger om fred.

🎸 Vi kan hente gitaren og synge sanger om fred.

🥁 Vi kan finne fram fredssanger på Spotify og spille de for full guffe.

🇵🇸 Vi kan foreslå å delta på en demonstrasjon i byens gater til støtte for Gaza, dersom det harmonerer med deres tanker.

✏️ Vi kan lage poesi-kvelder hvor vi skriver og leser opp dikt om fred.

🦋 Vi kan skrive ned drømmer og håp på et ark, henge det opp i en kvist over bordet, med papirsommerfugler og tørkede blomster.

🙏🏼 Vi kan be en bønn for fred sammen med den du bistår, dersom det harmonerer med deres tro.

❤️‍🩹 Vi kan helt konkret vise at ingen er alene med tankene sine. Ingen behøver å være redde alene. Ingen behøver å sørge over grusomhetene alene.

Har du noen flere råd og tips om hvordan snakke om krig og katastrofer?

Masse lykke til!

01/08/2024

Håpefulle foreldre, dedikerte lærere og assistenter som nå planlegger skolestart: Ikke legg lista for høyt!

Det forventes at elever med autisme, ADHD eller utviklingshemming, som har slitt med skolevegring, på mystisk vis skal mestre full skoledag, alle dager i uken etter en sommerferie.

Hvis eleven i gjennomsnitt deltok tre dager i uken det siste halvåret før sommerferien; start høsten der eller med to dager. Kunsten er å få til en mestring som varer. Det er mye bedre å få til en stabil mestring med to dager på skolen over lengre tid, enn å starte med fem dager i uken, som brister etter en måned og ender i full skolevegring.

Når barnet har fått til flere skoledager en stund; ta det med ro - ikke øk. Ta heller et skritt tilbake for å stabilisere mestringen.

Barn vet at det forventes av dem at de skal klare å gå på skolen. I begynnelsen av skoleåret er det mange barn, særlig med autisme, utviklingshemming og ADHD, som «samarbeider» med forventningene, uten å kjenne etter på hva de klarer. Så klapper de sammen etter en eller to måneder og stenger seg inne. Derfor: Ta det med ro.

Sørg for tre gylne regler:
1) alle barn har behov for å være uthvilt for å gå på skolen, SPESIELT barn med autisme og ADHD🥱😴
2) alle barn har behov for å finne roen til å spise og drikke på skolen (aldri hopp over dette punktet, da varer mestringen garantert kort) 😋
3) alle barn har behov for å være trygge nok til å kunne gå på do på skolen. Øv, tren og legg til rette for å få dette til 🙄🤗

Et tips som jeg lærte av en dedikert lærer:
- Gi eleven feedback hver dag på hva som har gått bra
- Gi eleven informasjon om hva som skal skje i morgen
- «dette har gått fint i dag, i morgen skal vi... det er jeg som skal møte deg i morgen på skolen». Læreren sendte hver dag en liten film med denne informasjonen til sin skolevegrende elev. Det hjalp!

Lykke til!
🐢🐇🐢

Psykologen Innstrand

09/12/2024

06/12/2024

10/10/2024

07/10/2024

06/10/2024

04/10/2024

01/10/2024

30/09/2024

10/09/2024

03/09/2024

14/08/2024

01/08/2024

Adresse

Åpningstider

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type

Mandag	08:00 - 16:00
Tirsdag	08:00 - 16:00
Onsdag	08:00 - 16:00
Torsdag	09:00 - 16:00
Fredag	08:00 - 16:00