Par- og familieterapeut Anders Solfjeld Gjerdseth

27/07/2025

Har du fått med deg årets beste bok enda? Noen bøker treffer nemlig ikke bare hodet – de treffer kroppen.

Hele meg. Hele Deg.

I 25 år har jeg hørt helsefaglige stemmer snakke om hvor viktig det er å se kropp og sinn i sammenheng. Men systemene henger etter. Det er fortsatt økonomiske og ideologiske krefter som premierer reparasjon og medisin – ikke forebygging og helhet.

Jeg har kjent det på kroppen. Som terapeut. Som menneske. Det går sakte. For langsomt.

Derfor traff "Hele Deg" meg så sterkt. For første gang følte jeg at noen satte ord på det jeg selv også har båret som frustrasjon så lenge – følelsen av at vi er ute av takt med oss selv, og med hverandre. At vi trenger en pauseknapp. En bremsepedal.

Vi trenger å minne oss selv på at VI ER NATUR. Vi er rytme, pust, kontakt. Ikke bare maskiner som skal fikse og prestere.

Denne boken gir håp. Den er tilgjengelig i språket, samtidig som den gjør kunststykket å forklare komplekse sammenhenger på en lettfattelig måte.

Den tar oss tilbake til flokken. Til kroppen. Til energiene som omgir oss. Til det som har vært her hele tiden, men som krever stillhet for å bli hørt.

Det er på tide vi lytter. Til oss selv. Til hverandre. Til det som er helende, ikke bare behandlende.

Vil du kjøpe boken? Jeg anbefaler den på det aller varmeste ❤️🙏

19/07/2025

For en drøy uke siden la jeg ut et innlegg på instagram. Skrevet i en viss affekt, fordi jeg blir mer og mer provosert og oppgitt over narrativene som skapes rundt sårbare mennesker og sykelønnsordninger.

Innlegg skrevet i affekt blir ikke alltid de beste. Men de kommer ofte fra kjernen, og det som er ekte for oss. Responsen fra publikum gjenspeiler ofte det. Og da så mange har bedt meg skrive en kronikk om temaet, har jeg nå forsøkt det.

Men selv om innlegget på instagram handlet om gravide og sykemeldinger, opplever jeg det som bare en liten del av en større debatt og en større problemstilling. Derfor har jeg valgt å skrive nettopp det.

Så nå sender jeg den ut i verden. Nå blir dere som publikum min testgruppe, og jeg setter pris på deres tilbakemeldinger og tanker. Om den gir mening for dere, skal jeg forsøke få den publisert i tidsskrifter, for å ta mer aktiv del i det jeg mener er en av vår tids viktigste debatter.

På forhånd- takk for tiden din.

En blogg om fødselstall, utenforskap i arbeidsliv, mistillit og misbruk av makt.

17/07/2025

Har du egentlig stoppet opp og kjent etter i det siste—hvor er du på vei?

Som min oppsummering for året så langt viser, er livet mangfoldig og vanskelig å forutse. Oppturer avløser nedturer, skuffelser avløses av gylne øyeblikk.

Hvis du tar deg tid til å legge merke til det, vel og merke.

Midt i hverdagslivets tempo, i strømmen av andres blankpolerte fortellinger og glitrende øyeblikk på sosiale medier, blir det lett å miste kontakten med oss selv og det vi faktisk står i. Livet er ikke en uavbrutt strøm av suksesshistorier. Det er lag på lag med erfaring, feilskjær, undring og små, stille seire. Å dele det som koster litt å si høyt, det som ikke passer inn i den velpolerte fortellingen—kan nettopp være det som gir resonans og håp.

Når jeg ser tilbake på det første halvåret, er det derfor fem erfaringer, eller læringspunkter om du vil, som har festet seg hos meg:

🧘‍♂️Stillhet gir innsikt.
Det er i pausene jeg hører meg selv tydeligst, når jeg tør å logge av og være ærlig med det jeg kjenner.

👩‍❤️‍👨 Relasjoner trenger justering, ikke perfeksjon.
Noen samtaler har vært krevende, men nødvendige for å få relasjoner tilbake på rett spor.

🙏 Mestring handler ikke alltid om resultat, men om erfaringer. Å møte opp, selv når motivasjonen svikter, gir meg en indre styrke som ingen applaus kan erstatte.

🙆‍♂️ Egne feil rommer vekst.
De gangene jeg har tråkket feil, har ikke definert meg—de har lært meg å justere kursen med større bevissthet.

🛀 Gylne øyeblikk er ofte hverdagslige.
En samtale med norn jeg er glad i, kaffe i regnet, et blikk som forstår. De øyeblikkene treffer meg dypere enn all verdens palmetrær.

Kanskje du også vil stoppe litt opp nå, før sommeren er over og høsten tar tak, og kjenne etter: Hva sitter du igjen med fra årets første seks måneder? Hva har utfordret deg, og hva har styrket deg?

Å finne små stoppunkter—små "benspenn" for refleksjon—gir retning. Ikke nødvendigvis mot et stort mål, men mot deg selv.

Der du faktisk er.

Gir dette gjenklang hos deg?

12/07/2025

Hva er grunnen til at flere og flere forlater jobben i offentlig sektor?

For min del handlet det om at jeg ikke lengre så mening med det tilbudet jeg var en del av.

Jeg mistet mitt "hvorfor ".

Du går gjennom livet med valg, krav og forventninger hengende over deg. Noen valg føles riktige – men mange blir bare... nødvendige. Og midt i alt kan det være lett å miste kompasset. Den indre retningen.

Å finne ditt *hvorfor* er ikke bare selvhjelpsprat. Det er det som holder deg fast når alt glipper. Det er grunnen til at du står opp, velger det vanskelige, og av og til går bort fra det som en gang ga deg mening.

For noen kommer deres"hvorfor" gjennom smerte. For andre gjennom erfaringer som viser hvor verdiene virkelig bor – ikke i systemene eller posisjonene, men i det du vil være for andre. Det er da du ser: retning skapes ikke alltid av strukturer, men av mot.

Du trenger ikke vite hvordan alt skal bli. Du trenger å vite hvorfor du begynner.

Finn det. Beskytt det. Følg det.
Der ligger din kraft – og din retning.

Gir det gjenklang hos deg?

11/07/2025

Hvorfor er arbeid mer verdt enn å bære frem barn?

Jeg har et budskap til deg som venter barn, eller som planlegger å bli gravid.

Du står i et system som forventer likhet der det kreves ulikhet. Der du som gravid blir møtt med mistro i stedet for forståelse, der sykemelding blir sett på som svakhet i stedet for klokt vern. Hver gang noen peker på deg med moralsk pekefinger, avslører de sin forakt for den biologien som bærer liv.

Du vet at graviditet ikke er en midlertidig tilstand som enkelt lar seg presse inn i standardiserte arbeidstimer og rigid tilstedeværelse. Det er en fysisk og psykisk reise, og for mange er belastningen så stor at vanlig jobb rett og slett ikke går. Noen fra tidlig i svangerskapet, andre først når termin nærmer seg med stormskritt. Uansett når dette inntreffer, hjelper det ikke med en debatt som handler om ansvarlighet og "arbeidslinja". Da kreves individuell tilrettelegging, ikke kollektiv fordømmelse.

Du skal ikke trenge å rettferdiggjøre din kropp. En reell likestilt arbeidspolitikk skjermer deg, fordi den ser graviditet som det det er: en sosial bærebjelke. Hvis målet er økte fødselstall, må arbeidslivet slutte å være en fiende. Du trenger ikke mer press, du trenger respekt. Ikke generelle tiltak – du trenger din egen løsning. Systemer skal tilpasses deg, ikke omvendt.

Er du enig eller uenig?

07/07/2025

Må vi menn virkelig snakke så mye om følelser? Sånn egentlig?

Eller dette et narrativ nyere tid har skapt?

Du har kanskje kjent det selv – at hele samtalen om menn og følelser ikke helt treffer deg. For du har følelser, behov og lengsler, men ikke nødvendigvis et naturlig språk for dem.

Etter å ha møtt utallige menn i kjølvannet av min historie i Aftenbladet, har én ting truffet meg med kraft: Menn vil ha kontakt. Ikke nødvendigvis med et blottlagt følelsesliv, men med rom for å være hele mennesker. Mange bærer på uro, frustrasjon eller tomhet som aldri har fått navn – kanskje fordi vi har prøvd å dytte følelsesspråket inn i en form som ikke passer.

Kanskje er det på tide å lytte mer enn vi veileder. Snakke mindre om følelser og mer om behov, verdier og drømmer. Å anerkjenne sinne som en form for sårbarhet, og tilbaketrekning som et rop etter nærhet.

Det handler ikke om å unngå det indre livet. Det handler om å respektere måten det uttrykkes på. Kontakt må skje på egne premisser, ikke på samfunnets foretrukne format.

Du trenger ikke skrike. Det holder å bli hørt.

Menn trenger fellesskap, anerkjennelse og forståelse, men på menns premisser- ikke hva de blir fortalt de trenger.

Gir dette gjenklang hos deg?

05/07/2025

Stiller du de riktige spørsmål i livet ditt?

Å leve i tråd med egne verdier er ikke alltid det letteste — men det er ofte det mest frigjørende valget vi kan ta. For ti år siden sto jeg ved et veiskille. Jeg tok et valg som påvirket andre, som gjorde vondt. Jeg forlot et ekteskap. Ikke fordi det ikke hadde hatt betydning i livet mitt, men fordi jeg hadde mistet kontakten med meg selv. Jeg trengte å finne tilbake til det som ga meg mening. Til mitt eget autentiske jeg, og min egen integritet.

Vi vender ofte blikket utover når noe ikke kjennes riktig. Vi peker, håper noen andre skal ta ansvar, gjøre endringene. Men sannheten er brutal og befriende: det er bare vi selv som kan ta grepene som styrer livet i en ny retning. Ja, vi trenger mennesker rundt oss. Ja, vi påvirkes av våre omgivelser og livsvilkår. Men valgene – de er våre.

Å bryte gamle mønstre krever mot. Å velge seg selv kan oppleves egoistisk. Men den egentlige egoismen ligger i å bli værende i noe som ikke er sant for deg – der bitterhet og avmakt får grobunn.

Du skylder deg selv å være ærlig. Å handle. Å stå stødig i det som er viktig for deg. Når du gjør det, åpner du også opp for relasjoner som bygger på ekte tilstedeværelse, ikke tilpasning.

Kanskje står du ved et valg akkurat nå. Kanskje kjenner du uroen du ikke helt kan sette ord på. Kanskje dette er din invitasjon: til å tørre. Til å begynne. Til å leve helere – i tråd med det som er sant for deg.

Alt starter med et spørsmål. De riktige spørsmål.

Våger du å stille dem?

02/07/2025

Hvor går grensen mellom det å være personlig og det å være profesjonell? Når glir det personlige over til å bli privat og selvutleverende? Og kan vi egentlig være ekte uten å være personlige?

Denne måneden inviterer jeg deg med inn i et rom der vi undersøker nettopp dette spennet – mellom det personlige, det private og det profesjonelle. I terapirommet, og i livet ellers, er vi mennesker hele tiden i bevegelse mellom disse lagene. Hva betyr det å være autentisk – og når blir det selvutlevering? Hva skjer i deg når noen deler en personlig historie? Hvorfor treffer det så sterkt, og hvorfor er det akkurat slike historier som sprer seg som ild i sosiale medier?

Personlige fortellinger bygger broer – mellom deg og meg, mellom erfaring og innsikt. De gir gjenklang. Men selv om det ekte beveger oss, trenger vi også beskyttelse. En grense rundt det aller innerste. For ikke alt skal deles – og ikke alle rom er for alle.

Gjennom juli skal du få bli bedre kjent med både terapeuten og mennesket bak denne kontoen. Jeg vil stille spørsmål, dele refleksjoner og invitere deg med i en samtale der svarene ikke er gitt. Kanskje finner du noe som gir gjenklang i deg. Kanskje gir det lyst til å dele noe tilbake.

Hvis temaet engasjerer deg, setter jeg stor pris på om du liker, deler eller følger meg videre. Det betyr mye – både for rekkevidden og samtalen vi kan ha sammen. 🌿

La oss åpne juli med undring og nysgjerrighet, og utforske dette sammen.

30/06/2025

Går du og venter på ferien for å gjenopprette kontakt i parforholdet?

Hver sommer fylles feeden din med gode råd:
"Avklar forventninger før ferien." Jeg sier det selv, som parterapeut. Og samtidig kjenner jeg på at det er litt lettvint.

For ferie handler ikke egentlig om forventninger – det handler om kultur. Om hverdagskulturen dere har skapt sammen. Forventninger er ikke et mål i seg selv, men et speil av relasjonen.

Kultur bygges ikke i solsteken. Den formes i hverdagens små møter: i diskusjonene, misforståelsene, og i hvordan dere reparerer etterpå. Gjennom forskjeller. Gjennom motsetninger. Og i en slags kognitiv dissonans – der din virkelighet møter min.

Men kultur trenger også noe felles: noe vi begge kan slutte oss til, et "VI", et mål som gir mening.

Vil du ha en god ferie? Bygg et hverdagsliv der dere kjenner hverandres behov. Der hverdagens mikrovalg skaper trygghet og gjensidig forståelse.

Først da blir ferien mer enn bare fri – den blir en forlengelse av det dere allerede har skapt.

Noen tips for ferien:

Ikke spør "hva vi skal gjøre" – spør "hva vi vil ta med oss tilbake"!

Da bygger du ferie på noe bærekraftig. Og relasjonen på noe varig. 🌿

God sommer!!

27/06/2025

Vet ikke politikere, ledere og næringslivet at jobben gir deg mye mer enn lønnsslipp"

Du tilbringer nemlig store deler av livet ditt på jobb. Timer fylt av småprat ved kaffemaskinen, latter over skrivebordet og øyekontakt i menneskemøter som betyr mer enn du tror. Kollegaer er ikke bare folk du samarbeider med – de blir relasjoner som bygger dagen din. De vet når du trenger en pause, kjenner rytmen din, og ser deg – ofte oftere enn venner og familie.

Ikke alle er så heldige, men havner i arbeidsmiljø, arbeidsforhold eller under ledere som skaper mistrivsel og stress. Selv om det finnes andre muligheter, er ikke jobbskifter like lett for alle, og man blir værende for lenge i giftige arbeidsforhold. Likevel er det kanskje noe som er om mulig enda verre.

For når du faller utenfor arbeidslivet, enten ved sykdom eller arbeidsledighet, mister du ikke bare inntekt. Du mister et fellesskap. En rytme. En plass. Det gjør noe med deg, langt dypere enn mange forstår. Ensomheten kryper inn – og setter seg i kroppen. Forskning viser at sosial ekskludering påvirker oss ned på cellenivå: stress, lavere livskvalitet og svekket helse.

Det er derfor både naivt og respektløst når beslutningstakere fremstiller det som et valg å stå utenfor arbeidslivet. For de fleste er det ikke et valg – det er et tap. Et fravær av noe grunnleggende: å bety noe, å bidra, å bli sett.

Så, se kollegene dine. Se dem som er borte. For du er med på å forme det fellesskapet som enten løfter – eller ekskluderer. Er du politiker, bedrifseier eller leder, du har en enorm slagkraft og mulighet til å gi mennesker håp, ikke ta det fra dem Og hvis du selv står utenfor akkurat nå: Jeg håper du vet at du fortsatt betyr noe. Menneskeverdet ditt er ikke koblet til en adgangsbrikke.

Gir dette gjenklang hos deg?

21/06/2025

Vil du gi Kunstig Intelligens ansvaret for å løse dine utfordringer

Kunstig intelligens har nemlig tatt verden med storm. Den gir raske, presise og oppdaterte svar – ikke bare på enkle spørsmål, men også på komplekse livsutfordringer, basert på store mengder forskning og kunnskap. Mange opplever allerede hvor effektivt slike systemer kan veilede, støtte og til og med forstå. Kanskje tenker du at det er naturlig å overlate flere vurderinger til en algoritme som vet mer enn de fleste?

Men hva skjer med deg når du frasier deg kampen for å finne egne svar? Historien og erfaringer fra bruken av smarttelefoner, sosiale medier og digitale hjelpemidler er tydelig: Vi kastet oss inn uten å stille de kritiske spørsmålene. Og først nå begynner vi å forstå konsekvensene – svekket tilstedeværelse, redusert oppmerksomhet og tap av den dype menneskelige kontakten.

Selv med kunstig intelligens sitt enorme potensial: Vil du virkelig overlate livets vendepunkter til en avansert kalkulator? Når alt blir lett, og vi slipper å gjøre reisen selv, oppstår et vakuum fordi målet nås uten personlig gevinst. Det uperfekte, det som koster noe, motstanden i utfordringer, er nettopp det som gir vekst. Din evne til å feile, reflektere og kjempe skaper dybde og styrke. Den reisen kan ingen maskin ta for deg.

Så – hvem ønsker du skal ta styringen når livet virkelig butter imot?

Chat GPT eller deg selv?

19/12/2024

Vil du at YouTube og Apple skal oppdra barnet ditt?

Har du noen gang tenkt på hva som skjer når vi lar Apple, YouTube og andre digitale plattformer oppdra barna våre? Allerede fra toårsalderen blir mange barn satt foran skjermene, passivisert mens vi foreldre prøver å rekke alle gjøremålene våre. Men hva slags samfunn ønsker vi egentlig å skape?

Når vi lar ukjente digitale plattformer oppdra barna våre, risikerer vi å miste kontrollen over deres utvikling. Skjermtid har mange uheldige konsekvenser, som redusert fysisk aktivitet, dårligere søvnkvalitet og svekket sosial kompetanse. Barn trenger menneskelig interaksjon for å utvikle empati, språk og sosiale ferdigheter – noe en skjerm ikke kan tilby.

Noen har tatt opp kampen og stiller tøffere spørsmål til både leverandører og foreldre. Mange foreldre har våknet og stiller nå strengere krav og rammer til både barn og offentlige etater. Kunnskapsminister Nordtun har våget å stille slike spørsmål, stiller krav til nettgigantene, og utfordrer oss til å tenke over hvordan vi ønsker å oppdra barna våre. Samtidig avdramatiserer andre politikere problematikken i avisintervjuer.

Vi må våge å stille tøffere spørsmål, hver enkelt av oss, for å skape en ny retning. Det handler om å ta ansvar for barnas oppvekst og utvikling, og ikke overlate det til digitale plattformer. Ved å begrense skjermtiden og prioritere kvalitetstid sammen, kan vi gi barna våre en sunnere og mer balansert oppvekst.

Så neste gang du vurderer å sette barnet ditt foran en skjerm, tenk over hva slags påvirkning det har. Vil du virkelig at YouTube og Apple skal oppdra barnet ditt? Eller skal vi ta felles ansvar og skape et samfunn hvor barna våre får vokse opp med ekte menneskelig kontakt og verdifulle opplevelser?

Hva tenker du?