TryggBase- den viktige relasjonen handler om kommunikasjon og omstrukturering av arbeidsmodeller. Ta gjerne kontakt for en samtale.
Samtaleterapi kan være samtaler om vanskelige tema, følelser, opplevelser og/eller erfaringer.
29/06/2023
Miljøterapeuter har blitt en mer og mer vanlig innslag i norske skoler, og alle er enige om at større tverrfaglighet i skolen er nødvendig for å løse alle oppgavene man har fått etter fagfornyelsen. Mange skoler og kommuner er imidlertid fortsatt usikre på hvordan miljøterapi i skolen skal fungere best mulig.
Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når TryggBase- den viktige relasjonen. legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.
Kontakt Praksisen
Send en melding til TryggBase- den viktige relasjonen.:
Det var en gang, en flittig, fargefull og harmonisk sommerfugl familie. De bodde på ei grønnkledd eng. Ved enga rant det ei stor og mektig elv, den sildret og bruste og skapte en trygghet for alle dem som bodde på den grønnkledde enga.
Sommerfugl mammaen og sommerfugl pappaen passer veldig godt på sine tre søte små, det er godt å kjenne den nærheten, tilstedeværelsen og kjærligheten som finnes på den grønnkledde enga. Den enga hvor den vesle sommerfugl familien bor, og som omringes av elvebrus, varme fra sollyset og lukten av grønt, solvarmt gress. Tilstedeværelsen her på den grønnkledde enga, fyller skjøre sommerfugl kropper opp med opplevelsen av å leve.
En dag, da sommerfugl mammaen var ute på sine vante æren og resten av sommerfugl familien gjorde sine vante hverdagslige aktiviteter, streifet den iskalde nordavinden ned fra det høye og mørke fjellet. Nordavinden med sin kraft møtte sommerfugl mammaen, så uventet og så brutalt, at hun mistet all sin kraft. Nordavinden sa til sommerfugl mammaen, der hun låg ute av stand til å gjøre noe som helst, med sin hissige og iskalde stemme “Nå kommer den kalde vinteren- hva har du tenkt å gjøre med det? Du kommer til å slutte å skinne i regnbuens farger, du blir grå og tung, livet du nå lever vil ikke bli din sannhet lenger.” Etter de iskalde og nådeløse ordene, som var lik nålestikk i de skjøre sommerfugl vingen, reise sommerfugl mammaen seg. Det var som om hun fikk magiske krefter fra en plass hun ikke visste hun kunne hente krefter fra, hun tenkte på de kalde, hvesende og guffne ordene fra nordavinden, ord som skaper frostrøyk på varme sommerdager. Hun tenkte at hun måtte hjem og beskytte familien sin, beskytte sine tre søte små sammen med sommerfugl pappaen. Hun viste at de nå måtte stå sammen som aldri før...
Da sommerfugl mammaen endelig kom hjem til sine kjære, la sommerfugl pappaen merke til at det var noe annerledes med sommerfugl mammaen. Han la merke til at hun ikke skinte like sterkt som før, at fargene i de omsorgsfulle sommerfugl vingene ikke var like fargerike og hun var så stille. Sommerfugl barna la også merke til disse endringene hos sommerfugl mammaen, ingen forstod helt hva det var, det var bare noe som var forandret. Det var en alvorlighet som lå i lufta, som skapte en kjølig stemning på den varme sommerdagen i den grønnkledde enga. Sommerfugl mammaen satte seg ned, og fortalte om hennes møte med den iskalde nordavinden, og dens gufne beskjed om at vinteren var her. Sommerfugl mammaen kjennet på den samme kraftløse følelsen, som om all farge og glede slukkes og det gjenstår ett tomt mørke. Sommerfugl mammaen måtte på ny hente frem sine uante krefter og sa “ Vi skal sammen bevare det varme sollyset, lukten av det grønne sommergresset og lydene fra den brusende, sildrende og mektige elva. Disse tankene og følelsene skal gi oss styrke til å overvinne de kalde og gufne vinteren. Vi skal skinne som aldri før, vi skal vise hverandre kjærlighet, trøst og ivareta hverandre, minne hverandre på hvor viktige vi er for hverandre. Vi er sterke sammen, og vi skal klare dette til vinteren er over og noe nytt begynner.”
Vinteren kom og vinteren gikk, med en iskald nordavind som ofte kom på besøk. Nordavinden, som med sin hissige, iskalde og gufne stemme spredte kulde, grå, tunge og regnfylte skyer over den vesle sommerfugl familien i den grønnkledde enga. Den vesle sommerfugl familien stod tett sammen, tettere enn de noen gang hadde stått. De lot seg fylle av tanker om sommer, sollys og varme. Om lukten fra sommergrønt gress og lyder fra den brusende og mektige elva. Disse tankene skapte følelser av trygghet, harmoni og glede, om hvor godt det var å leve. Det var en lang, kald og hard vinter.
Men så en dag... Så plutselig en dag, da de kalde, harde og lange vinter dagene holdt på å oppløse hele den vesle sommerfugl familien, våknet den vesle familien opp til solstråler som trengte gjennom de grå, tunge og regnfylte skyene. Solstråler som traff de skjøre, blasse og livløse sommerfugl vingene med en vidunderlig varme. Varmen var så intens at sommerfugl mammaen samlet sine siste krefter nok en gang, og fløy ut på en stein i den sildrende, brusende og mektige elva, ved den grønnkledde enga. Hun stod der på steinen og lot seg fylle av varmen, av lydene og av lukta fra dampen av det grønne gresset. Hun lukket øynene sine, spredde vingene og kjente på følelsen av hvor godt det var å være til stede -og å leve, hvor godt det var å fylles opp av lykke. Lykken over at den velse sommerfugl familien hennes hadde stått sammen og klart seg gjennom de harde, kalde og gufne vinterdagene. Hun lot seg fylles av stolthet og ære over hvor takknemlig hun var å være en del av en slik familie, som hun var med på å få skape. Så kom også tankene til å tenke på de som hadde tapt kampen mot kong vinter og den iskalde nordavinden, til etterlatte som hadde mistet sine kjære, og som nå måtte starte helt på nytt. Dette gav henne ett enormt mot, mot til å våge å hjelpe dem som hadde tapt, dem som hadde mistet og lidd. Mot til å gjenopprette balansen og snu motgang til styrke, mot til å lære å leve med arr, og til å hele blødende sår. Disse handlingene og tankene gav sommerfugl mammaen en enorm styrke og glede. Gleden av å se andre sommerfugler få ny glød, sterkere farger og som igjen kunne speile seg i glansen fra speilbilde sitt, i den mektige elva. På denne måten kjente sommerfugl mammaen på en evig takknemlighet for at hennes familie hadde funnet styrken i å stå sammen og overleve nordavindens kalde gufs. Hun kjenner en varm og stor takknemlighet for tilstedeværelse og harmoni i familien sin, som er sterkere en noen gang. En styrke og ett samhold hun ville være med å dele med andre sommerfugl familier, som kunne lære av det den vesle sommerfugl familien hadde vært gjennom. Slik at de kunne skape sin egen harmoniske, kjærlige og omsorgsfulle familie, med sin egen unike historie.
Den flittige sommerfugl mammaen gav seg ut på uante eventyr for å hjelpe andre sommerfugler til å hente sine uante krefter frem på iskalde vinterdager. Hennes største heiagjeng var hennes egen familie, der hun hentet styrke og pågangsmot. Evig takknemlig.
