Psykolog Hyman Berg

21/09/2023

Har du sinte barn, eller blir du mer sinna som forelder en du liker? Her er en kjempefin video med foreldreveiledning for sinte barn og foreldre, laget av Anne Hilde Vasbø Hagen.

En film for alle foreldre som har sinte barn eller selv er sinte. Møt på en far, som står midt i et vanskelig kveldsstell hvor Lego-klossene fyker og han tar...

21/08/2023

Fint innlegg av Gaute Grøtta Grav som setter søkelys på gutteproblemer (og at det ikke trenger å stå i konkurranse med jenteproblemer). Som en av relativt få mannlige psykologer får jeg nok inn litt flere menn til mitt kontor enn mange andre, hos meg er det er omtrent 50/50. Selv om jeg synes dette med barnefordeling virker å ha beveget seg i riktig retning sammenlignet med for noen år siden, møter jeg fortsatt i ny og ne menn som ikke virker å få en rettferdig barnefordeling etter skilsmisse. Jeg møter som regel disse i individualterapi, så jeg har kun hørt én side av saken, men jeg synes det er litt rart at jeg ikke kan huske å ha møtt en eneste kvinne i samme situasjon.

Grav peker også på noen bakenforliggende faktorer og mulige løsninger. Gutta henger etter i utviklingen, og i Danmark har de forsøkt å løse det med å holde igjen ca. 50 % guttene født sent på året ett år ekstra i barnehagen for å få litt ekstra tid til å utvikle seg (mot 30 % av jentene). Det høres ikke dumt ut, men så var det mangelen på barnehageplasser da..

Gutter og menn topper en rekke negative statistikker. Frafall på skolen, de dør oftere i ulykker, er mer avhengige av sosialhjelp og er i overtall når det kommer til selvmord. Tre av fire unge som tar livet sitt er gutter.

20/06/2023

Jeg har møtt mange pasienter med ulike diffuse somatiske plager, men spesielt utmattelse, det være seg kronisk utmattelse, post viral fatigue, long-covid, ME, m.m. Det er ofte svært kompliserte og varierende symptombilder og som terapeut er det ofte vi ikke klarer å utrette så mye vi ønsker med samtaleterapi. Da er det fint det finnes andre alternativer, og blant dem et tilbud utviklet ved Helse Bergen. De har nå dokumentert god effekt på long-covid pasienter, og om det stemmer så håper jeg de også forsøker det med andre pasientgrupper med utmattelsesplager. Problemet er at man ikke finner penger til å fortsette med det vi ser at virker. For å spare penger på kort sikt satser man ikke på et tilbud som på sikt kan være *mye* mer økonomisk gunstig, for ingenting er dyrere for staten enn syke mennesker som ikke kan jobbe og trenger velferdsytelser.

https://www.nrk.no/vestland/stor-interesse-for-norsk-behandling-av-long-covid_-men-finansieringa-er-i-det-bla-1.16447321?fbclid=IwAR2kuVkQhiCehZeELTMIyAiq8EdgaplgWSmev_EwBnwwDGNH8obu1Unhu2E

Behandlinga som førte Grete Alræk Iversen tilbake i jobb får no internasjonal merksemd. Men Noreg har ikkje bestemt seg for dei vil satse på opplegget.

05/06/2023

Min gode venn og kollega Ola Auran har startet psykologklinikk i Trondheim 🥳 Hvis du eller noen du kjenner i Trondheimsområdet trenger en prat så anbefaler jeg å slå på tråden til Ola!

Allianse Psykologklinikk i Trondheim

03/05/2023

Ole Magnus Vik er en av svært få eksistensielle-psykologiske stemmer innen det norske fagfeltet, og jeg synes det kommer til uttrykk i hans artikler på en interessant måte. I denne artikkelen om trøst skriver han om hvordan det viktigste er å bekrefte den andres opplevelse, snarere enn å oppmuntre eller berolige, som på sett og vis kan oppleves som om det er noe galt med følelsen du har.

Ett utdrag:
"Å trøste handler derfor om å stå sammen med den andre der den andre befinner seg, heller enn å få den andre til å bevege seg videre. Med andre ord er trøsten en anerkjennelse av den andres rett til å stå i ro, mens å berolige eller oppmuntre er en formaning om å komme seg videre.

Jeg tror vi alle har kjent dette på kroppen på en eller annen måte: Vi strever med en vond opplevelse, og så sier noen at «det er da ikke så ille». Eller så skal de ha oss til å se det fra en annen – gjerne mer optimistisk – vinkel.

Noen ganger kan dette oppleves som godt. Men andre ganger gir det også en litt vond smak i munnen. Det er som om den andre forsøker å presse oss bort fra der vi er."

«Å berolige og å oppmuntre er i praksis å forsøke å få noen til å slutte å føle det de føler. Mens å trøste, gjennom bekreftelse, er å anerkjenne den følelsen som føles», skriver Ole Magnus Vik.

17/04/2023

Psykofarmaka og terapi kan utgjøre en kraftig kombinasjon på mange ulike måter; Psykofarmaka kan gjøre en person stabil nok til samtaleterapi, eliminere alvorlige symptomer og føre til varig bedring i livskvalitet. De samme medisinene kan også være svært skadelige når brukt uvørent, bl.a. når overforbruk fører til at man blir avhengig av dem, slik denne artikkelen belyser med fortellingen til komikeren Jørgen Kjømø.

Psykofarmaka som i begynnelsen ble brukt på en hensiktsmessig måte for å hjelpe noen igjennom en krise er det svært viktig at man i de fleste tilfeller forsøker å redusere eller slutte på så raskt som mulig med profesjonelt tilsyn. Av de pasientene jeg har hjulpet som har slitt med avhengighet av psykofarmaka er det spesielt angstdempende benzodiazepiner som va**um og sobril, og moderne antipsykotika som «Kvetiapin» som har gitt særlig utfordringer. Som regel foreskrevet av fastlegen, ikke psykiater. Kvetiapin er kjent for å være overdrevent forskrevet av fastleger for et kanskje for bredt spekter av plager (https://tidsskriftet.no/2018/09/debatt/kvetiapin-brukes-mye).

Jeg forstår impulsen til å gi medisiner som gir rask og reliabel effekt når noen har det vondt, og jeg tror de aller fleste leger er tilstrekkelig tilbakeholdende med foreskrivingen av disse medisinene - spørsmålet er om de også er tilstrekkelig fokusert på hvordan å fortsette samarbeidet med pasienten når symptomene er redusert eller har gått over, omkring bl.a. å ikke bli avhengig av medisinene og å forsøke å faktisk komme til bunns i hva som forårsaker symptomene.

– Å trappe ned på medisiner mot angst og depresjon kan gi brutale abstinenser over flere år. Dette er drastisk underkommunisert, sier Jørgen Kjønø, også kjent som komiker Dex Carrington.

28/03/2023

Mange har antakeligvis fått med seg store overskrifter som forteller om de som blir kurert av en 4-dagers angstbehandling, og denne behandlingsmodellen utviklet i Bergen har høstet velfortjent ros i både innland og utland. Det bør imidlertid ikke stanse oss fra å se på begrensninger ved metoden og hva som gjør at en del pasienter av ikke får en varig effekt av behandlingen. Som Psykolog Gilad Beck skriver gjelder dette særlig de med en "komplisert grunnproblematikk", som jeg tør påstå utgjør majoriteten av pasienter, eller i det minste majoriteten av de ressurskrevende pasientene. Jeg regner med at det vil komme interessante svar på denne artikkelen. Avslutter med ett sitat fra konklusjonen i artikkelen, som jeg tenker også er relevant for mange andre tilnærminger som er symptomfokuserte:

"...Min kliniske erfaring er at de fleste pasientene opplever en form for symptomlette under behandlingen, men ikke nødvendigvis en endring i grunnproblematikken, det være seg relasjonelle, personlighetsmessige eller traumatiske reaksjoner som skaper behov for tvangen. Det henger trolig sammen med at behandlingen kun er symptomrettet. Flere av spørsmålene i Y-BOCS er symptomrettet, som å gjøre motstand mot tvangstanker og -handlinger. Jeg sitter med et inntrykk av at effektmålene er tilpasset metoden, noe som gir et skjevt bilde av andelen pasienter som nyttiggjør seg behandlingen. Når det gjelder rapportert tilfriskning, mener jeg det er tre svakheter i studiene som har betydning for klinisk praksis, og som det er lett å glemme: Mange pasienter har restsymptomer, en høy andel har ikke reelt utbytte av behandlingen, og effektmålene er symptomfokusert og adresserer ikke grunnproblematikken."

Eksponeringsterapi for OCD passer ikke for alle. Derfor trenger vi mer fleksible løsninger.

26/03/2023

Hvor lang tid tar terapi? I denne artikkelen ser jeg nærmere på spørsmål som hvor lenge det er rimelig å anta at en terapi vil ta for å være til hjelp med vanlige problemer, og selv om det er stor individuell variasjon så tenker jeg at det nyttig å danne seg realistiske forventninger ut fra tendenser vi ser på gruppenivå.

Det er et vanskelig spørsmål, men i denne artikkelen vil jeg belyse dette fra ulike vinkler. Hvor lang tid er det rimelig å anta at terapi tar for vanlige problemer? Når skal terapien avsluttes? Hva sier forskningen?

17/03/2023

God helg!

07/03/2023

Enig med Tilknytningspsykologene som i månedens psykologtidsskrift skriver presist om det veldig viktige og noe oversette temaet emosjonell neglekt, og dets konsekvenser for utvikling av psykiske problemer. Det harmonerer godt med mine erfaringer i klinisk praksis, hvor mange av mine pasienter etter hvert kan erindre eller forstå hvordan deler av deres måte å håndtere egne følelser på kan ha blitt utviklet som en respons på manglende emosjonell ivaretakelse.

Ett utdrag: "...I samspillet med datteren så vi at Monica holdt seg mye på avstand. Mens Maria lekte på gulvet, satt Monica et godt stykke unna. Maria lekte stille. Noen få ganger tittet hun bort mot mor og løftet frem en leke for å vise den til henne. Etter noe tid kunne mor svare med å nikke og si svakt «se der, ja». Mor kunne også reise seg opp og gå fra Maria uten at hun ble forberedt. Da de ble gjenforent, gav hun ikke trøst selv om datteren var opprørt, men forsøkte heller å lede oppmerksomheten over på leker."

Emosjonell neglekt er altfor lite belyst i faglitteraturen. Mangelfull omsorg har store negative konsekvenser og er viktig for klinikere å kjenne til.

02/03/2023

Meget god kronikk i Tidsskriftet av Jørgen Bramnes, Aslak Syse og Eline Borger Rognli om problemer rundt diagnosen "Rusutløst psykose"

Her ett utdrag: "...Rusutløst psykose behandles i akuttfasen i psykisk helsevern. Mye tyder på at det vil være fornuftig også å følge opp i psykisk helsevern, slik man gjør for andre typer psykosetilstander. Ved en førstegangspsykose tilbys pasienten i dag flere år med oppfølging... For rusutløst psykose, derimot, er vårt inntrykk at den typiske behandlingen er ett til to døgn på akuttpsykiatrisk avdeling og utskrivelse med oppfordring om å avstå fra rusmiddelbruk, kanskje ledsaget av en henvisning til ruspoliklinikk....Ny forskning viser derimot at rusutløst psykose vel så gjerne kan betraktes som en psykoselidelse, heller enn en spesifikasjon av en rusmiddellidelse. "

https://tidsskriftet.no/2023/02/kronikk/rusutlost-psykose-en-problematisk-diagnose?fbclid=IwAR0qfgKh-6AFcf3m42osBW_zDKn3PhYcFRO4KGpYdL0f0AbDL95AqoLqGyY

20.02.2023: Kronikk - Hvert år legges over 500 pasienter inn på norske sykehus med diagnosen rusutløst psykose.

01/03/2023

I media og populærvitenskapelig forskning presenteres ofte et overforenklet perspektiv på psykiske lidelser og terapi. Derfor følte jeg stor respekt da jeg leste Birgit Undems uvanlig ærlige innlegg i psykologtidsskriftet, publisert i 2017. Her skriver hun om hvor komplisert det kan være, hvor vanskelig det er å forstå og endre på seg selv, og hvordan mennesker og systemer som skal hjelpe oss noen ganger kan gjøre vondt verre. Det er en historie som minner meg om den jeg noen ganger finner når jeg har arbeidet med voksne pasienter en stund, at det som i første time var «litt stress» kan reflektere noe langt vanskeligere, og ofte ett livslangt vanskelig mønster i livet med røtter til en komplisert barndom. Og det er en oppmuntring til ikke å gi opp, selv om du ikke har følt så stor lettelse eller bedring av dine første forsøk på å få det bedre.
https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2017/11/personlighetsforstyrret-og-behandlingsresistent?fbclid=IwAR2nzWKEi5IgR0gjKBzHZiSlbp085MmOgiXb35c1D8yrxh4nU34rwoqv6bg

Etter 20 år klarer jeg endelig å ikke bare spørre om det er meg det er noe galt med. Fanger dagens byråkrati, diagnosesystem og terapimetoder opp voksne med barndomstraumer og gir dem den behandlingen de trenger?

22/02/2023

Hei! Lurer du på om det kan være en god idé for deg å forsøke terapi? Les mer om dette her: https://www.psykologhymanberg.no/trengerterapi/