01/11/2025
Mange i det spirituelle miljøet ser på de som ikke er spirituelle som blinde, at de mangler noe, mangler innsikt og visdom. Da er det fort å ta fullstendig avstand fra den vi var før vi begynte å åpne opp, den delen av oss selv som en gang var "blind og mindre klok, lavfrekvent og trangsynt", men det kan ikke gjentas for ofte:
Du er ikke et menneske som opplever spirituelle greier, du er et spirituelt vesen som skal oppleve det å være menneske.
Da kan vi ikke slutte med menneskingen når vi husker vår spirituelle side. Har du virkelig funnet den riktige veien hvis du med et slutter å fungere i virkeligheten du har rundt deg?
(du vil mest sannsynlig oppleve dette en periode og det er helt ok, det kommer en blogg om det)
Jeg tror vi bare er halvveis når vi kommer dit, jeg øver meg nå på å finne "the sweet spot" hvor den uglesette virkeligheten full av triggere og lavfrekvente mennesker blir et sted hvor jeg kan trives, stå trygt, være meg og bli i min høyfrekvente tilstand uten å som en refleks gå inn i mine skygger mens jeg skylder på de eller det utenfor meg selv for mine reaksjoner.
Når jeg klarer det er sirkelen sluttet. Hvis jeg lever resten av livet uten å eksponeres for det jeg trakk meg unna - for å komme i balanse, for å heale - så praktiserer jeg ikke det å oppleve et menneskeliv, jeg bedriver bare spirituell bypassing. Og, da må man garantert repetere mye fra dette livet i flere liv 😅
Hvilken del av reisen er du på?
