17/02/2021
VÅGER JEG DETTE........... Var den første tanken min. Det å være åpen om selvmord har vært, og er ofte vanskelig å snakke om. men hvis vi som terapeuter ikke skal kunne snakke åpent om dette temaet, hvem skal da kunne gjøre det. Dette er det som sto i avisen på lørdag og som jeg vil dele med dere. ❤️
❤️– Ønsker å gi mennesker mer livsglede❤️❤️❤️
SORTLAND: Elsa Åsvang gikk fra å være frisør til å utdanne seg til psykiatrisk sykepleier. Hun vet det er mange som sliter i dag, og har med sitt nye foretak et ønske om å være med på å gjøre en forskjell, og gi mennesker mer livsglede.
Steget fra å jobbe som frisør til å jobbe innen psykiatri er stort. Men felles for begge yrkene er møtene med menneskene. Og det er menneskene Åsvang elsker å jobbe med. På Sortland, i et pent innredet kontorlokale, få minutter fra Sortland sentrum, har Åsvang startet sitt eget hjertebarn der hun tar imot mennesker som sliter. Hun har startet Elsa samtale- og familieterapi, og har som mål å være med å på å gjøre en forskjell for mennesker som trenger hjelp i hverdagen.
Med seg i bagasjen har hun en livslang erfaring innen feltet. Åsvang er utdannet familieterapeut ved Høyskolen i Bergen. Hun har grunnutdanning som sykepleier, med videreutdanning i psykiatri. Har videreutdanning i forebygging av selvmord ved Universitetet i Oslo, og har siden 1998 jobbet ved somatisk og psykiatrisk sykehus.
Investere i egen helse
– Jeg ønsker å være med på å gjøre en forskjell. Hjelpe mennesker som sliter med å innse at det er hjelp å få. Det er derfor jeg har etablert meg her med dette tilbudet. Jeg vil gi et tilbud til de mange som står i kø for å få hjelp fra det offentlige. Det å være med på å gi mennesker mot til å fortsette å leve, er for meg viktig, sier hun.
Åsvang forteller at mange av hennes kunder er par, som både sliter i hverdagen og som ønsker å være i forkant før en samlivskrise inntreffer. Spesielt etter at pandemien inntraff, og Norge fikk en helt ny hverdag, har mange fått nye og uventede utfordringer. Og ikke alle vet hvordan den skal takles.
– Vi mennesker er flinke til å investere i turklær, biler og mobiltelefoner. Men å investere i egen psykisk helse og ikke minst i parforholdet opplever hun ofte er plassert et stykke ned på prioriteringsstigen, sier hun.
Økonomi og svigermor
– Jeg pleier å si det slik at lykke er forventninger minus realitetene. For alle par opplever at når forelskelsen har lagt seg, kommer forventningene den andre partneren ikke var forberedt på. For alle par har det jeg kaller gjengangere av problemer. Det kan for eksempel være utfordringer med økonomi, dine og mine barn, eller kanskje svigermor. Det er slike utfordringer som stadig kommer opp, og over tid kommer ut i stadig hardere innpakning. Mange av mine klienter kommer for å være i forkant av utfordringene. Noen kommer fordi de rett og slett er fortvilet.
Selvmord
Selvmord er for mange et tabubelagt tema. For Åsvang er det blitt hennes hjertebarn som hun mer enn gjerne framsnakker. Og spesielt hvordan barn blir ivaretatt i ettertid etter at et nært familiemedlem velger å begå selvdrap. Selv opplevde hun å miste moren i selvmord når hun var seks år gammel. Faren taklet ikke livssituasjonen som kom i etterkant. Åsvang og hennes to yngre søsken ble plassert i forskjellige fosterhjem.
– Jeg husker fremdeles dagen jeg fant min mor død. Det glemmer jeg aldri. Jeg fikk og den umenneskelige beskjeden om at det var min skyld at mamma var død, for jeg hadde ikke vært snill nok. Det er ord man ikke glemmer som seksåring, sier Åsvang.
Hun forteller videre at å få familien splittet opplevde hun som traumatisk.
– Det var ingen som fanget meg eller søsknene mine opp, og snakket med oss om mammas død. Skyldfølelsen over tapet av mamma bar jeg på helt til jeg ventet mitt andre barn. Da var jeg blitt 24 år, sier hun.
Åsvang trodde lenge moren var psykisk syk, og at det var årsaken til at moren tok sitt eget liv. Hun var ofte redd for å å arve morens psykiske lidelse. Men etter å ha fått utlevert journalen hennes fikk hun forklart at moren led av fødselsdepresjon og hadde tatt overdose.
I 2019 var det 650 mennesker som tok sitt egent liv i Norge. Det er over 2 personer hver dag. Disse personene har etterlatte, som vil komme til å trenge hjelp. Den vanligste reaksjonen alle får er sjokk, skam og selvbebreidelse.
– Mange av de menneskene jeg møter, som har opplevd at noen kjære har tatt sitt eget liv, trekker seg og tilbake. Tankene kommer hos mange der de spør seg selv om de ikke kunne ha gjort mer, og hva var det jeg ikke så. Lengsel og savn er normale reaksjoner på et tap, og det bør ikke sykeliggjøres. Man kan si at det ofte går over av seg selv.Mange opplever et følelsemessig kaos i lang tid etter å ha mistet en venn eller familiemedlem. Sorg og kriser kan føre til alvorlige psykiske og fysiske helseplager, sier Åsvang.
Hun skrev hovedoppgave om å møte selvmordstruende mennesker, og om møte med etterlatte. Hun har og spesialisert seg på å hjelpe barn som blir etterlatt etter selvdrap.
– Mye av dette hjalp nok meg, og jeg fikk mye av sorgen ut av kroppen med å jobbe med disse oppgavene, sier hun.
Nå skal hun bruke sin kompetanse på å hjelpe andre. Hun forteller det skal være like enkelt å få hjelp til egen psykisk helse, som det er ved all annen sykdom.
– Vi har alle en sårbarhet i oss. Å rydde opp i den og bruke den som en styrke videre i livet er kjempeviktig, avslutter Åsvang.
