21/01/2021
Den tiden vi lever i nå understreker for meg det vi i Gestaltterapien kaller for forandringenes paradoks.
I korthet går det ut på at vi mennesker ofte tror at når vi aksepterer noe så gir vi opp, og at det blir passivt, unnlatende eller en feig handling. Når vi forstår at paradokset ved aksept kan bli å gi slipp. - Som er noe helt annet enn å gi opp:
Når vi gir slipp på motstanden mot for eksempel pandemien, gir slipp på behovet for at noe skal være anderledes, og aksepterer det som skjer i øyeblikket så kan paradokset komme inn, som ofte viser seg som en lettelse.
En frase vi bruker er at " når vi aksepterer det som er, så vil det som er forandre seg"
Det betyr at vi skal slippe til følelsen av å være sliten nå, det er lov å være lei, lov å være trist innimellom, lov å ha litt uryddig søvnmønster, osv....
La det komme det som er der, og la disse følelsene skylle gjennom oss og erkjenne at vi ikke har helt kontroll på alt og at det er greit.
Det er en så mye bedre strategi enn å skulle holde seg oppreist ta seg sammen, være flink, munter og lett til sinns hele tiden.
Når det er sagt er det også fullt mulig å sette på noe glad musikk, synge en trall, ringe en venn, snakke fint til seg selv og gjøre noe som løfter deg... Bare ikke hele tiden.
Når det finnes motstand blir det en kamp mot det som er, som vi tenker ikke burde være der.
Aksepter og slipp til de følelsene som er der, og det vil gå fortere over..... paradoksalt nok.
Noe jeg selv ofte tenker på nå, og som jeg har erfart gang på gang er det jeg lærte i Forsvaret: " Når du tror du har gitt alt, så har du egentlig bare gitt halvparten" Det gir meg mot og viljestyrke og det trenger vi vel også en dose av.
Dette greier vi 👍❤
