02/07/2021
Jeg elsker å bade, og aller helst i sjøen, men det er noe skummelt ved det også. Det er noe skummelt ved det å slippe seg selv ut på dypt vann. I det ene øyeblikket står jeg på trappa, med bena trygt på trinnet under meg, hendene på rekkverket. Under er havbunnen. Kanskje er den brådyp, det vet jeg ikke. Jeg vet bare at bena ikke når ned til bunnen. Jeg har lyst til å ta en sniktitt under overflaten for å se hva jeg har i vente, som en betryggelse, men jeg står fremdeles på trinnet, og der kan jeg kun forestille meg hvordan det vil være der ute.
Det eneste jeg kan ha tillit til er vissheten om min egen evne til å holde meg flytende. Jeg kan stole på at kroppen fungerer som den skal, og at alle muskler gjør jobben sin slik at jeg ikke synker. Jeg har kontroll, men jeg vet at jeg også kan miste den. Det har hendt med andre andre, og det kan hende meg. Likevel; sjansen til en dukkert i sjøen, vil jeg ikke la gå fra meg. Jeg slipper taket, skyer i fra med bena, og kjenner på blandede følelser av spenning, kaldt vann mot kroppen, glede, og opplevelsen av å være vektløs. Det kjennes både trygt og utrygt, men jeg elsker jo å bade!
Dagene er fulle av små og store beslutninger tatt på bakgrunn av lyst og frykt, behov og ønsker. Utfordringen er at det iblant går så fort at en handler på impuls, uten oppmerksomhet på hva og hvordan en velger, og med varierende grad av tilfredshet som resultat. Forestillinger og fantasier om utfall, som følge av vår historie kan være med på å påvirke valgene. Du forholder deg trygt på land, eller du stuper uti uten å nøle.
Det kan være interessant å bli oppmerksom på når en er i ferd med å handle på impuls; på hva kroppen forteller deg om valget du er i ferd med å ta. Er det dine behov? Hvilke tanker har du gjort deg? Må du gjøre det slik eller sånn? Hva kjennes greit for deg? Stopp opp, pause, kjenn etter. Opplevelsen i øyeblikket støtter deg i beslutningen, og i vissheten om at det er ditt valg. Du eier det.