19/02/2024
Hva sier man når noen er død?
"Kondolerer" betyr "jeg føler med deg". Det er fint å formidle til noen som har mistet en de er glad i. Likevel føler man av og til at ordet blir litt kaldt og kort, og man leter etter alternativer. "Jeg tenker på deg", eller "jeg føler med deg" kan være alternativer.
Ofte er det vanskeligste å finne en god start på en samtale. Når man først er igang, går det ofte enklere enn man trodde på forhånd.
Naturlige, ventede dødsfall
Om dødsfallet er naturlig, ventet og uunngåelig, kan det likevel være vondt og trist for de etterlatte. En fin innfallsvinkel til en samtale kan være å uttrykke at du synes det er trist at han/hun er død, og spørre litt om hvordan den siste tiden forløp, både for den som har gått bort, og for de som stod rundt. Var det mest vondt og vanskelig, eller var det fine øyeblikk også? Kanskje kom man nærmere hverandre, og pratet om noe det har vært vanskelig å prate om tidligere? Hva er de gode minnene fra den som er borte?
Noen ganger kommer døden etter mye smerte, og det kan oppleves som "best at han/hun fikk slippe". Denne formuleringen kan oppleves provoserende hvis den kommer fra andre enn de nærmeste, og er noe man bør være varsom med.
I samtaler med etterlatte kan man bli minnet om noe man selv har opplevd, og det kan være fristende å supplere med egne opplevelser og erfaringer. Det er likevel viktig å passe på at dette ikke får for mye plass i samtalen, men at man lar den som nylig har mistet noen få hovedfokuset.
Noen ganger kan det være fristende å komme med råd om endring av boligsituasjon, fremdrift i opprydding etter avdød ektefelle eller andre praktiske forhold. Husk at det å miste noen kan oppleves veldig forskjellig, og at hver enkelt har ulike behov, og at det er normalt at en sorgsituasjon gjør at man har lite energi. I de fleste tilfeller vil det endre seg etter hvert. Å spørre litt om hva den som har mistet noen tenker, eller å tilby seg å hjelpe hvis det er behov kan være en bedre innfallsvinkel enn å uoppfordret komme med konkrete råd.
Hvis man har vært tilstede i seremonien, kan den være en innfallsport til en samtale. Det er ikke sikkert at nærmeste pårørende har full oversikt over alle som var tilstede, så man kan godt si at "Jeg var i begravelsen, og synes det var en veldig fin seremoni". Denne enkle setningen åpner opp for å prate og fortelle - eller bare kommentere kort, og snakke videre om noe annet, dersom den som har mistet noen heller ønsker det. For noen kan det være så vondt å snakke om at man helst vil unngå det, og noen situasjoner er heller ikke egnet for en mer inngående samtale.
Uventede eller brå dødsfall
Hvis dødsfallet kom uventet, kan de etterlatte være nærmest i sjokk, og det kan være vanskelig å ta inn over seg hva som har skjedd. Ofte vil det ta tid før man faktisk forstår det helt, at man aldri vil få se den man er glad i igjen.
I slike situasjoner har mange behov for å prate, både om det som har skjedd og om den som er død, og man kan ha behov for å fortelle den samme historien mange ganger. Da er det viktigste å ta seg tid til å lytte, og la den som har mistet noen prate.
Andre blir fortere ferdig med å prate, og sorgen kan heller gi seg utslag i en virketrang. Da kan fysisk arbeid, hard trening, å dra på fisketur, snekre terrasse eller gjøre noe "annet", noe helt vanlig, være like viktig bearbeidelse av sorg.
At man ikke lenger har så sterkt behov for å prate om det som har skjedd, betyr ikke at man ikke sørger, men sorgen arter seg litt annerledes og gir andre behov. Fordi sorg oppleves ulikt fra individ til individ, er det viktig at vi gir hverandre rom til å sørge på vår egen måte. Det finnes ingen fasit.
Relasjonen til venner og kjente
For de som har mistet noen er det viktig å ikke bli "glemt" av omverdenen. Dagene kan være svært ulike, og det man ikke orker en dag, kan fungere neste dag. Derfor er det viktig at venner og omgangskrets gir tid og rom for sorgen, og aksepterer at sorg kan gjøre at man blir uforutsigbar.
Sorgprosesser tar tid, og de fleste opplever etter ei stund at de går litt inn og ut av sorgen. Smilet og latteren er på vei tilbake, samtidig som tårene fortsatt kan sitte løst.
Hvor lenge sorgprosessen varer er selvfølgelig veldig forskjellig, men for de som har mistet noen nære, varer nødvendigvis sorgen lenger enn for de som står rundt. Det kan være et sterkt behov for å prate om det som har skjedd lenge etter at omverdenen har innfunnet seg med dødsfallet og "gått videre".
Å være en god venn for en som har mistet noen betyr å gi tid til å lytte og gi rom til å sørge på sin egen måte. I tillegg må man tåle avvisning - og komme tilbake en annen gang.
