Osteopat1

Osteopatene vurderer funksjonelle belastningsmønstre i hele kroppen og hvordan tap av bevegelighet fører til feilbelastninger. I behandlingen mobiliseres aktuell lokalisasjon i muskelskjelettsystemet og bindevevsnettverket. Osteopatene behandler også for eksempel følgetilstander av sykdommer som KOLS, mellomørebetennelse og restriksjoner som kan følge av for eksempel arrvev etter en operasjon. Osteopatene arbeider med andre ord ikke med patologier i indre organer, men gir understøttende eller komplementær behandling som kan lette følgetilstander av sykdom og stimulere til bedret immunforsvar. Osteopatene behandler funksjonelle forstyrrelser i prepatologisk fase, altså før en sykdom utvikler seg. Dette gjør osteopati meget godt egnet til forebyggende behandling i en fase av plager der smertene er betont og med fravær av påviste strukturelle skader. Samtidig behandler også osteopatene følgetilstander av sykdom. Selv om pasientene oftest presentere smerter og plager fra muskelskjelettappartet som grunn til å oppsøke osteopati, finner osteopaten ofte at dette har sammenheng med tap av bevegelighet i forbindelse med følgetilstander av sykdom. Disse områder i bindevevsnettverket blir behandlet med individuelt tilpasset utvalg av osteopatiske teknikker. Pasienten opplever ofte at plagene i forbindelse med sykdommer bedres samtidig med at smerter og plager fra rygg og nakke bedres. Sammenhengene kan være utallige og kun en osteopatisk undersøkelse vil vise hva som er aktuelt årsak for den enkelte pasient. Det forklarer hvorfor osteopater behandler korsryggsplager svært forskjellig fra pasient til pasient. Det viser at osteopati tilfører befolkningen noe nytt med sin behandlingstilnærming.