Psykolog Janette Røseth

03/05/2026

En dag. Vi kjenner alle den.
En dag skal jeg begynne å trene.
En dag skal jeg kutte ned på uvaner.
En dag skal jeg søke hjelp.
En dag skal jeg si det høyt.
En dag skal jeg ta tak i det.
En dag.
Vi sier det med de beste intensjoner. Og vi mener det og. Men hjernen din blir redd og prøver å beskytte deg, så ingenting skjer.
Vi har alle en indre alarmsystem som er bygget for å holde oss trygge. Det skiller ikke alltid mellom faktisk fare og følelsesmessig ubehag. For hjernen ser det likt ut. Det kjente, selv når det er vondt, tungt, skamfullt eller grått er i det minste kjent. Og kjent er trygt.
Det ukjente? Det er utrygt. Selv når det ukjente er hjelp. Selv når det ukjente er bedring. Selv når du med hundre prosent sikkerhet vet at dette grepet vil gjøre livet ditt bedre. Hjernen bryr seg ikke. Den tenker ikke i logikk når frykten styrer. Den tenker i overlevelse.
Og så blir «en dag» løsningen. Ikke fordi du ikke vil ha det bedre. Men fordi å bli der du er føles tryggere enn å ta steget ut i det du ikke kan kontrollere. Hjernen lærer at unngåelse virker.
Inntil det ikke virker lenger.
For livet venter ikke på din en dag. Det bare går. Og jo lenger du venter, jo større blir avstanden mellom der du er og der du vil være. Jo større avstand, jo mer overveldende føles steget. Jo mer overveldende steget føles, jo tryggere er det å bli der du er.
Det er fryktsirkelen i praksis.
Men hva koster en dag?
Det koster ikke ingenting å vente. Det samler seg, stille og jevnt. I kroppen. I relasjonene. I det livet som ikke blir levd mens du venter på at forholdene skal bli perfekte nok til at du tør.
Og de rundt deg? De venter også. De spør forsiktig. De prøver å ikke mase. De tilpasser seg din «en dag» til det blir deres hverdag også.
Så hva gjør man?
Man trenger ikke ta det store steget. Man trenger ikke ha alt på stell. Man trenger ikke være klar.
Man trenger bare å ta ett lite steg mot det ukjente. Ikke en dag. I dag. Hjernen vil protestere. Det er normalt. Det betyr ikke at du skal lytte til den.
For en dag skal vi alle dø.
Alle andre dager skal vi leve.
Ikke overleve.
Leve.
Og det begynner ikke en dag.
Det begynner i dag.

29/04/2026

Akkurat vært på en utrolig fin kveld I regi av . Det var sterkt å høre de ulike historiene som ble delt fra scenen. Fra Janne som delte fra livet som etterlatt, til som fortalte fra sine smeller i foredraget "Store gutter gråter ikke". Jeg var så heldig at jeg fikk dele litt tanker under tittelen "En dag skal vi alle dø-alle andre skal vi leve". Jeg delte denne teksten her:

En dag skal vi alle dø – alle andre dager skal vi leve

En dag skal du ringe hjem.

En dag skal du si det høyt.

En dag skal du sette deg ned

og kjenne etter hvordan du egentlig har det.

En dag skal du fortelle henne at du er redd.

En dag skal du be om hjelp.

En dag skal du la noen se deg –

ikke den du later som du er,

men den du faktisk er.

En dag skal du slutte å svare «det går bra»

når det ikke gjør det.

En dag skal du innrømme

at du har båret dette for lenge alene.

En dag skal du søke hjelp.

En dag, sa du.

En dag, en dag, en dag.

Og de som er glad i deg?

De venter.

De spør forsiktig.

De prøver å ikke mase.

De ligger våkne om natten

og lurer på om de sier for mye,

eller for lite,

eller ingenting i det hele tatt.

De venter også på din en dag.

En dag skal du slutte å jobbe så mye.

En dag skal du være mer til stede.

En dag skal du ringe den vennen

du ikke har snakket med på to år.

En dag.

Men dagen har ikke kommet ennå.

Den kommer alltid litt senere.

Etter jobben. Etter barna. Etter at ting roer seg.

Etter at du har fått kontroll.

Og livet? Det venter ikke.

Det bare går.

Stille og jevnt,

som en elv du ikke hørte

før den var borte.

En dag skal vi alle dø.

Det vet du.

Du bare tenker ikke på det.

Kanskje er det på tide.

I dag.

Tusen takk for en nydelig kveld, og tusen takk for meg ❤️

26/04/2026

Jeg trenger 10 testlesere 🙏❤️ Er du pårørende eller har en jobb der du yter omsorg for andre? Har du kjent på omsorgstretthet noen gang? Manuset nærmer seg sluttfasen, og jeg trenger ærlige tilbakemeldinger på hva som treffer og hva som ikke fungerer. Lyst til å hjelpe meg med dette? Jeg trenger tilbakemeldinger innen utgangen av neste uke 😬🫣👍

24/04/2026

Nyter solen i oslo etter å ha holdt et foredrag på Helsepsykologikonferansen i regi av . Tema for konferansen var somatisk sykdom. Og jeg fikk lov til å snakke om livssorg og livsglede når kroppen svikter.
Om planer og håp som viskes ut. Over fremtiden som ble en annen enn den vi hadde sett for oss.
For det er ikke bare kroppen som blir syk. Det er nåtiden og fremtiden. Noen ganger møter jeg mennesker som unnskylder seg for at de fortsatt kjenner på sorgen. «Det er så lenge siden», sier de.
Da tenker jeg på det en klok fastlege en gang sa til meg: «Ja, det er lenge siden, men det er fortsatt i dag.» Sorgen har ikke utløpsdato. Og det å sørge over et liv som ble annerledes enn ønsket, det er helt normalt. Det er å være menneske. Livet blir ikke alltid slik vi hadde tenkt. Men det kan fortsatt bli et liv det går an å leve med både sorg og glede.
Hånd i hånd. 🤍 Tusen takk for meg ❤️🙏

23/04/2026

Takknemlig for at jeg fortsatt kan få lov til å reise rundt og dele mine tanker om livssorg. Igår var jeg i Drammen i regi av , , og Frivillighetssentralen i Drammen kommune. Ingen av oss unnslipper livets smerte, alle får noe, og alle kan rammes av livssorg. Kanskje noe av det viktigste du trenger å vite om livssorg er at det er en helt normal følelse og reaksjon når livet ikke ble som du hadde tenkt. Du føler ikke feil, du gjør ikke feil. Takk for at jeg fikk være sammen med dere igår 🙏❤️

21/04/2026

Tusen takk for en kjempefin kveld Trøndelag ❤️ Tema for kvelden var omsorgstretthet. For det å være pårørende er til tider hjertekrevende. Og når hjertet må være påskrudd for de vi er glad i over lang tid så slites vi. Og nå sitter jeg i vinduskarmen på hotellet og tenker så det knaker, for har det noe å si hvem du er pårørende til? Og hvorfor? Nei, omsorgstretthet bryr seg ikke om det er partner, barn, foreldre, søsken eller noen andre. Og om det er fysisk eller psykisk sykdom, eller rus. Har ingenting å si. Det er mengden smerte og omsorg du skal stå i over tid som betyr noe. Men det som er godt å vite er at det finnes mange gode ting vi kan gjøre for å kjenne mindre på omsorgstretthet. Og gleden er aldri langt unna. Kanskje blir den til og med forsterket når vi står i livets smerte? Tusen takk for alle klemmer jeg fikk ❤️ Sammen er vi mindre alene ❤️❤️ Takknemlig her jeg sitter og funderer over dette pårørende-livet ❤️

14/04/2026

Endelig ny episode ut i videopodcasten "Prosjekt glede"🥳 I denne episoden får jeg besøk av . Anniken jobber som mental trener og coach, og hun kaller seg en endringsnerd. Hun driver kurs, holder foredrag og driver podcasten "Level Up". Hun er forfatter av flere bøker, "Finn din superkraft" og den helt nye "Supervaner".

I vår samtale snakker vi om nettopp dette- å lage nye vaner, eller endre de du allerede har. For hvorfor er det så innmari vanskelig. Du kan ha lyst og all den kunnskapen du trenger for å sette igang med den nye vanen. Allikevel er det noe som holder deg tilbake. Anniken forteller om det ubevisste, om fryktsirkelen som bremser deg. Om viljestyrke og visualisering, og alle de gode grepene du kan gjøre for å endelig lykkes med det du ønsker. Helt i tråd med dine verdier. For ja, verdier henger sammen med vanene våre. Gamle sår påvirker vanene. Hjernen syns alt nytt er skummelt. Så det er sterke krefter i sving som kan hindre deg. Men med de rette grepene er alt mulig! Velkommen til vår prat!

Du finner episoden på spotify, youtube og der du ellers lytter til podcast.

12/04/2026

🌱 Våren er her — men hva om du ikke kjenner den gleden alle andre ser ut til å føle?
Alle rundt deg snakker om våren. Om energi, om nye muligheter, om å endelig komme seg ut.
Men hva om du ikke kjenner det sånn?
Hva om våren bare minner deg på alt du hadde tenkt at livet ditt skulle være nå — og ikke er?
Det er lov.
Vår og nye begynnelser kan faktisk gjøre livssorg tyngre, ikke lettere. Når omgivelsene blomstrer, kan kontrasten til det vonde inni oss kjennes ekstra stor.
Du trenger ikke å smile fordi kalenderen sier april. 🌿
Så hva kan du gjøre når livssorgen blomstrer mer enn krokusen?
💛 Anerkjenn det du kjenner på. Ikke bortforklar det eller push det vekk. Si til deg selv: "Dette er vanskelig akkurat nå, og det er lov."
💛 Ikke sammenlign din innsikt med andres utsikt. Sosiale medier er fulle av vårglede. Husk at du ser andres høydepunkter, ikke hele bildet.
💛 Finn ditt eget tempo. Kanskje er ikke storslått vårrengjøring og friluftsliv det du trenger. Kanskje er det en kopp kaffe i solskinnet i ti minutter. Det holder.
💛 Snakk med noen du stoler på. Livssorg bæres lettere når det ikke bæres alene. Men det kan være vanskelig å vite hvordan man begynner. Du trenger ikke ha de perfekte ordene — du kan bare si: "Jeg har det litt tungt nå, og jeg trenger å snakke med noen." Det er nok. Den som bryr seg om deg, vil lytte.
💛 Vær nysgjerrig på gleden — uten press. Ikke jag lyset, men la deg merke det når det faktisk er der. Et smil, en god lukt, en lyd du liker. Små glimt teller.

Kjenner du deg igjen? Skriv gjerne i kommentarfeltet — du er ikke alene. 💛

07/04/2026

Ny episode ute i videopodcasten "Prosjekt glede". Og for første gang er det en episode uten andre gjester enn meg selv. Jeg tenkte at kanskje er tiden inne for å dele litt fra det jeg brenner for. Så i denne episoden deler jeg tanker rundt livssorg. For snart 12 år siden fikk min mann hjerneslag og livet ble snudd på hodet. Vår nåtid ble endret for alltid. Og denne erfaringen med alt som fulgte med den, gav opphav til ordet livssorg.

I episoden forteller jeg litt om hva livssorg er, og hva som kan utløse den. Om normale reaksjoner når livet tar en u-sving. Jeg sier noe om hvordan livssorg viser seg i følelser og en kropp som snakker. Og viktigst av alt, hva er første steg i møte med livssorgen. For hva gjør vi for å finne en slags balanse mellom livssorg og livsglede? Hvordan kan vi lage plass til mer av de gode følelsene, selv når livet gjør vondt? Velkommen til min prat rundt dette!

Gleder meg til å høre hva dere tenker. Kom gjerne med innspill og spørsmål. Og vil dere ha flere slike episoder?

Du finner episoden på spotify: https://open.spotify.com/episode/1FrgsnRJkTKMYFnisN6HwZ?si=D1cJyDAmSBqMJTIkr3lNeQ

Youtube: https://youtu.be/i9sD0wljYnw

Og der du ellers ser og lytter til podcast. Ha en fin dag alle sammen!

05/04/2026

9 april er det tid for nytt webinar. Denne gangen har du mulighet for å få med deg foredraget om livssorg ❤️ Sees vi?

Mange forbinder ordet sorg med dødsfall, men hva med den sorgen vi har ellers i livet, de tap og savn som oppstår når vi mister biter av oss selv?Hva med de ting som ikke ble slik vi hadde tenkt - sykdom, pårørende-liv, samlivsbrudd, tap av familieliv, ufrivillig barnløshet, tap av jobb/arbeid...

25/03/2026

Endelig ny episode ute i videopodcasten "Prosjekt glede"🥳❤ I denne episoden får jeg besøk av Camilla Kullander. Camilla er utdannet barnehagelærer og coach. Hun driver hvor hun tilbyr hjelp til barn og voksne. Hun har selv opplevd grov mobbing og ønsker å hjelpe folk til å se og forstå hvordan sår fra oppveksten preger voksenlivet. Hun er aktuell med boken “Lev sterkt”.

Vi hadde oss en prat om oppvekst, og hvordan opplevelser der kan farge oss i voksenlivet. Camilla deler raust egne opplevelser, om alt fra mobbing til selvmordstanker. Da hun var 13 kjente hun på en så stor fortvilelse at hun ikke ønsket å leve mer. Men i alt dette vonde, så opplevde hun og håp, gode mennesker og muligheter for et liv. Vi snakker om det indre barnet, og den indre tenåringen. Om kjernesetninger og hvordan frykt kan lede oss på avveie. Og om sinne som en drivkraft dersom vi lytter til det følelsen vil fortelle. Velkommen til vår prat!

Episoden finner du på spotify, youtube og der du ellers lytter til podcast