02/11/2025
Beredskap handler først og fremst om mennesker, så i forbindelse med Egenberedskapsuka 2025 har vi snakket med vår korpsleder Andreas Luther Bratberg om hva beredskap betyr i praksis - både for enkeltmennesker og for samfunnet. Andreas deler sine tanker om fellesskap, samarbeid og gleden ved å stille opp når noen trenger det som mest.
Hva betyr det egentlig å være en beredskapsvenn?
Å være en beredskapsvenn betyr å ha én eller flere personer du stoler på, som du samarbeider med og utfyller hverandres egenberedskap sammen med. Målet er å bli mer motstandsdyktige og selvhjulpne i møte med krise eller krig. Jeg pleier å tenke: Ikke «hva kan de gjøre for meg», men «hva kan jeg gjøre for oss».
Hvordan ser du på rollen til Røde Kors og Hjelpekorpset i arbeidet med beredskap?
Røde Kors og Hjelpekorpset har en sentral rolle i samfunnets beredskap og besitter mange ressurser og stor erfaring, både fra Norge og internasjonalt arbeid. Jeg ser Hjelpekorpset som et viktig supplement til de offentlige tjenestene, ikke en erstatning. Vi tilfører fleksibilitet, lokalkunnskap og søk- og redningsfaglig kompetanse når det virkelig gjelder.
For meg handler beredskap først og fremst om mennesker, om frivillige som er trent, motiverte og klare til å stille opp. Hjelpekorpset har en unik evne til å kombinere faglig styrke med omsorg og trygghet for dem som rammes.
Hva betyr det for deg personlig å være en del av et fellesskap som stiller opp når det trengs?
Det gir meg enorm glede og stolthet. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har valgt å gi så mye av meg selv til fellesskapet og til Røde Kors. Noe av det mest givende jeg opplever, er følelsen av å kunne hjelpe et menneske på det som kanskje er den verste dagen i livet deres.
Kan du fortelle om en situasjon der du virkelig kjente på verdien av fellesskap og samarbeid i en beredskapssituasjon?
Ja, det kan jeg. For noen år siden, da jeg var medlem i et hjelpekorps nordpå, deltok jeg i et søk etter en eldre kvinne en sen kveld. Søket foregikk på et lite øysamfunn, og vi måtte ta ferge over sammen med mannskaper fra Sivilforsvaret og Norsk Folkehjelp. På overfarten diskuterte vi hvordan vi skulle organisere søket med de få ressursene vi hadde. Men da vi kom i land, ble vi møtt av et syn jeg aldri glemmer, hele øya var ute og lette. Hodelykter lyste i hager, langs veier og rundt hus. Over hundre uorganiserte frivillige hadde stilt opp. Det øyeblikket minnet meg på hva ekte fellesskap betyr: når alle stiller opp, uavhengig av organisasjon eller bakgrunn, for å finne ett menneske. Det var en av de mest rørende opplevelsene jeg har hatt i Røde Kors.
Hvordan kan folk flest bli bedre beredskapsvenner i hverdagen?
Tør å tenke «worst case». Du blir ikke en «doomsday prepper» av å være forberedt. Finn noen du stoler på, gjerne med litt annen kompetanse enn deg selv. og utfyll hverandre.
Den beste beredskapen bygges ikke av utstyr, men av mennesker som er trent, trygge og klare til å hjelpe når alt annet svikter.
Fra frivillighet til blålys, hva tar du med deg fra ambulansetjenesten inn i hjelpekorpsarbeidet, og omvendt?
Muligheten til å dele kunnskap og erfaring på tvers er utrolig verdifull. Det gir bedre forståelse mellom de ulike aktørene og bidrar til et sterkere samvirke.
Hvordan påvirker erfaringen fra det ene miljøet forståelsen for det andre?
Jeg tror det hjelper meg å beholde roen og se det store bildet i krevende situasjoner. Erfaringen gir meg en slags reservekapasitet til å vurdere helheten.
Hva betyr det for deg å se samvirket i praksis - når ambulanse, AMK og hjelpekorps samarbeider under et reelt oppdrag?
Det betyr utrolig mye. Alle tjener på at vi klarer å samle erfaring og kunnskap for å hjelpe andre.
Hvordan føles det når alle brikkene faller på plass? Og hvordan kan frivillige og profesjonelle styrke hverandre fremover?
Det er fantastisk å se hvordan ulike etater samarbeider mot et felles mål. For å styrke samspillet mellom frivillige og offentlige nødetater må vi samles og øve sammen langt oftere.
Hva ser du som de viktigste nøkkelpunktene for godt samarbeid?
Vilje til å lytte aktivt til andre, åpenhet for endring og evnen til å tenke utenfor boksen.
Hvorfor er det viktig at folk forstår forskjellen mellom beredskap som yrke og beredskap som frivillig innsats - og hvorfor trenger vi begge deler?
Det er viktig å skille mellom hva enkeltpersoner faktisk kan gjøre selv, og hva som må håndteres gjennom større systemer som krever strategisk planlegging og økonomiske ressurser. Begge deler er nødvendige for at vi som samfunn skal bli mer motstandsdyktige mot fremtidige kriser, katastrofer og konflikter.
Egenberedskap skaper samfunnsberedskap - og omvendt. Samfunnet kan ikke være forberedt på krise, krig eller naturkatastrofer uten enkeltmennesker som er forberedt. For meg finnes beredskap i alle deler av hverdagen.
⛑️👉🏻 Egenberedskapsuka minner oss om hvor viktig det er å være forberedt, men også hvor mye trygghet som ligger i å stå sammen. Har du lyst til å lære mer om hva vi gjør - eller kanskje bli en del av laget? Meld deg inn, vi trenger alltid flere varme hjerter og sterke hender i hjelpekorpset.
www.mittrodekors.no
