07/11/2022
Studie fra Brasil viser:
MERCURIUS SOLUBILIS PÅVIKER MAKROFAGCELLER
Homeopati har vært omstridt i over 200 år, helt siden Samuel Hahnemann først beskrev prinsippet og filosofien bak homeopatien.
I vår tid er det mye opposisjon mot homeopati fra såkalte ‘vitenskapsmenn’, som argumenterer ut ifra det vi vet om vitenskap, kunnskap, det kjente univers, at homeopati umulig kan virke. Når man tar i betraktning at kun 4 % av alt i universet kan forklares ut fra det vi kjenner til i dag (Dr. Nils Degrasse Tyson, astrofysiker), er det god grunn til å tro, at på ett eller annet tidspunkt vil vi få mer forståelse for hvordan homeopati fungerer - noe det utvilsomt gjør. Dette kommer klart fram når vi ser på resultatene fra alle publiserte forsøk innen plante- og dyrestudier, som er blitt gjennomført i nyere tid rundt omkring i verden, og som i hvert fall ikke kan tilskrives placeboeffekten.
For å understreke kvaliteten som ligger bak en god del nyere forskning, presenteres her et forsøk som ble gjennomført av en gruppe forskere som har vært svært aktiv i mange år, fra Brasil: http://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1475491611000567
Dette studiet, som ble gjennomført i 2010 – 2011, gjaldt muligheten for et homeopatisk middel, Mercurius solubilis, til å kunne påvirke, aktivisere eller modulere en viss type celle som tilhører immunforsvaret, nemlig makrofager. (Dette gjaldt spesifikke makrofager fra magen til en gruppe mus).
Det ble anvendt 4 forskjellige styrker (potenser) av det homeopatiske middelet: C6, C12, C30 og C200.
Studien ble gjort på to måter: in vitro, hvor cellene blir høstet fra verten, og studien foregår utenfor vertens kropp, f.eks. i et reagensrør. Cellene blir utsatt for enten middelet eller placebo under kontrollerte forhold i laboratoriet. Det ble også foretatt in vivo forsøk, hvor levende mus fikk tilført middelet eller placebo i kroppen. Etter 7 dager ble makrofagene høstet og undersøkt videre. Miljøet rundt forsøksmusene ble nøye kontrollert, slik at det ikke var noen forskjell på hvordan de levde, som kunne ha påvirkning på resultatene. Med unntak av om de hadde fått ekte middel eller placebo.
Makrofagene ble så undersøkt for hvor aktive de var og hvilke biokjemiske produkter som var blitt produsert. Produkter som kjennes for sin evne til å kommunisere med resten av immunforsvaret, cytokiner, og produksjon av spesifikke biokjemikalier som er biprodukter fra aktiv betennelsesprosess, som kalles frie radikaler.
Det ble påvist at makrofager kunne aktiviseres av det homeopatiske middelet. Både in vitro- og in vivo-forsøket viste resultater som lå på et nivå som statistisk sett var større enn at det kunne være tilfeldig (p