11/06/2024
I forbindelse med verdens tobakkfrie dag har vi fått dele en tekst av en flott mann som jeg har vært så heldig å følge opp mens han har sluttet å røyke:
TO BE, OR NOT TO BE A SMOKER, THAT IS THE QUESTION.
Ingen ting definerer meg som person så mye som et livslangt forhold til tobakk. Røyken har ikke bare vært en god venn, men en del av det som er «meg». Uten den… hva er jeg da?
Jeg vokste opp på 60-70-tallet. Røyken var over alt. I hjemmet, i bilen på kontorene, på festlokalene… Dette er selvfølgelig en forklaring på at jeg som 13-åring inhalerte for første gang. Så har jeg brukt det som en av unnskyldningene, også for ikke å slutte. Og som røyker har jeg blitt god på å finne unnskyldninger;
Jeg bestemmer da over mitt eget liv… Jeg skader ingen andre, så lenge jeg går ut… Jeg er frisk som en fisk… Det passer dårlig å slutte akkurat nå… Jeg klarer det ikke uansett…
Men innerst inne har jeg vist lenge at dette er nikotinet som snakker. - Jeg vet at dette ikke bare handler om meg, og at- de som står meg nærmest er oppriktig redde for å miste meg. - Jo, det er mitt liv, men jeg vet at jeg påvirker de omkring meg. - Jeg er frisk men vi får, alt for ofte, påminninger om hvor fort det kan snu. - Og det passer aldri å gjøre store endringer i livet, så jeg kan like godt ta det nå.
Med økende kunnskap om skadevirkningene har det sneket seg inn en ny bevissthet; Ville jeg ikke være en bedre versjon av meg selv uten røyken? En bedre venn, far, morfar, elsker… At jeg synger i kor gir meg en påminner hver mandag om at jeg ville vært en langt bedre korist.
Og å røyke har ikke akkurat bidratt positivt på mitt eget selvbilde. Jeg vet at lukt, utseende og adferd preger mitt møte med andre. At jeg ikke har klart å slutte, til tross for gjentatte forsøk, gir meg en følelse av skam. Dette gjorde meg igjen redd for nye forsøk… redd for å mislykkes på nytt. Men ønsket om å klare det har vært der lenge, og blitt sterkere.
Det er ikke all verdens hjelp å få gjennom helsevesenet. Så da legen «bare» kunne anbefalte et veiledningstilbud gjennom Frisklivssentralen, kunne jeg ikke takke nei. Det meste som veilederen kunne fortelle meg var kjent stoff. Men gjennom noen ukentlige samtaler fikk jeg en økende bevissthet, og jeg fikk «ryddet» opp i hodet.; -Argumenter for å slutte i en boks. -Bortforklaringer i en annen. Og ikke minst fikk jeg hjelp til å legge en plan for hva jeg skal gjøre, og tenke, når suget blir sterkest.
Jeg har ikke vært uten røyk i mer en litt over en uke. Jeg er altså midt i den verste perioden. Kong nikotin slår til konstant. Et overveldende sug tar takk i mage, pust og hode, med jevne mellomrom. Men jeg har fått noen verktøy fra veilederen, og noen fra apoteket. Og jeg vet at jeg kan ringe hvis det holder på å ryke. Jeg har en person som møter meg uten fordømmelse eller fordommer. En som lytter, og gir noen alternativer til å gå på en sprekk.
Om jeg lykkes denne gangen? Vel, jeg har i hvert fall større motivasjon, og en bedre plan, takket være profesjonell hjelp fra Frisklivssentralen.
Mvh. Jon Rune Vist
Per i dag er det 3 uker siden røykeslutt og vi ønsker Jon Rune masse lykke til i tiden videre. Vi skal fortsette å følge deg opp så lenge du har behov!
Om du kjenner at du trenger noen å prate med angående røyke/snus-vanene dine så ta kontakt for en uforpliktende prat!
Vi følger deg også opp om du ønsker å endre levevaner på andre områder som ernæring, stress, søvn og fysisk aktivitet :)