Medisinske kvalitetsregistre

31/12/2025

Vi ønsker alle det beste for det nye året. 🎊 Og takk for det gamle. 🌟

24/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 24. desember: Norsk hjertesviktregister (NHSR)

NHSR samler opplysninger om pasienter som møter ved en Hjertesviktpoliklinikk ved sykehus i Norge for opplæring i sykdommen, kontroll og justering av medisiner, veiledning om trening og kosthold, og for å avdekke problemer som kan behandles.

Registeret brukes til å sammenligne resultater, forbedre pasientforløp og danne grunnlag for forskning, i tråd med nasjonale mål om å redusere forskjeller i behandling.

Det er flest menn med hjertesvikt som er registrert (72 %). I snitt er menn 69 år gamle ved hjertesvikt, mens kvinner er 71 år.

I 2024 hadde NHSR 92 prosent nasjonal dekningsgrad, og antall hjertesviktpoliklinikker har økt fra 39 i 2020 til 51 i 2024, med 98 prosent tilslutning fra sykehusene.

Medikamentell behandling har høy måloppnåelse nasjonalt, men det er store variasjoner mellom sykehus, samt i oppfølging innen 28 dager etter utskrivelse.

Årsrapporten for 2024 viser behov for bedre oppfølging, mer fysisk aktivitet i behandlingen og jevnere praksis mellom sykehus, selv om livskvalitet og medikamentbruk generelt har forbedret seg.

Dataansvarlig for registeret er Folkehelseinstituttet (FHI).

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-hjertesviktregister/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften har vi synliggjort et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Dette var det siste registeret for nå. Håper du lærte noe nytt i vår adventskalender 2024. 🎅🙂

23/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 23. desember: Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NORSPIS)

NORSPIS har som mål å bidra til å utvikle, forbedre og kvalitetssikre utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er en gruppe psykiske lidelser hvor personen som har lidelsen, strever med tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og vekt.

Spiseforstyrrelser innebærer en sterkt nedsatt livskvalitet for den enkelte pasient, men også familien påvirkes i stor grad. Spiseforstyrrelser er vanskelige og kostnadskrevende å behandle. Prognosen er god for mange, men likevel utvikler omkring 20-30 prosent en langvarig alvorlig tilstand.

Tall fra 2024:

🔵 65 prosent av barn og unge rapporterer at de har opplevd en bedring i spiseforstyrrelsessymtomene fra behandlingsstart til behandlingsslutt.

🔵 55 prosent av de voksne rapporterer om det samme.

🔵 81 prosent av barn og unge rapporterer at familie og venner ble involvert (det er et mål for alle pasienter under 18 år).

🔵 93 prosent av alle voksne rapporterer om det samme (for alle over 18 år er det et mål dersom de ønsker å involvere familie og venner).

Dataansvarlig for registeret er Nordlandssykehuset HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-kvalitetsregister-behandling-av-spiseforstyrrelser/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

22/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 22. desember: Norsk register for gastrokirurgi (NORGAST)

NORGAST samler opplysninger om kirurgiske inngrep på organer i fordøyelsessystemet (gastrokirurgi) som utføres på grunn av både ondartede og godartede lidelser, og omfatter både planlagte og akutte inngrep.

Registeret har som hovedmål å gjøre behandlingen bedre for pasienter som opereres i fordøyelsesorganene. Det skal hjelpe til med å finne områder der kvaliteten ikke er god nok, slik at sykehusene kan jobbe målrettet for å bli bedre.

De siste fem årene har det blitt vanligere med robotassisterte inngrep. Av alle operasjoner med kikhullsteknikk (laparoskopi) i 2024 var cirka 27 prosent robotassistert. Flere kikkhulloperasjoner på spiserør og endetarm blir nå gjort med hjelp av en robot.

Noen nøkkeltall fra registerets årsrapport for 2024:

🔵 Det ble gjort 4004 operasjoner der en del av tarmen ble fjernet (kolonreseksjon). Av disse hadde 2503 personer (64 %) kreft.

🔵 Totalt ble 20 prosent av alle tarmoperasjonene gjort som akuttoperasjoner.

🔵 Det ble gjort 1120 operasjoner der endetarmen ble fjernet. De fleste av disse (86 %) var fordi pasienten hadde kreft.

🔵 Det ble gjort ganske få operasjoner på spiserør og magesekk i hele landet: 101 operasjoner på spiserøret og 163 på magesekken.

Dataansvarlig for registeret er Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/gastrokirurgiregisteret/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

21/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 21. desember: Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR)

En skade i ryggmargen kan føre til alvorlige og varige problemer, og gjøre at kroppen mister flere viktige funksjoner. Det er derfor nødvendig med god medisinsk oppfølging.

NorSCIR samler inn data om forekomst, medisinsk behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med en ryggmargsskade. Målet er blant annet økt kunnskap om hvordan en forebygger ryggmargskader, forbedrer behandlingen og øker kunnskapen hos helsepersonalet.

I dag finnes det tre spesialavdelinger for ryggmargsskaderehabilitering: Sunaas sykehus, Haukeland sykehus og St. Olavs hospital.

Noen nøkkeltall for 2024:

🔵 Gjennomsnittsalderen på pasientene er 52 år.

🔵 De fleste pasientene er menn, kun en tredjedel er kvinner.

🔵 59 prosent av skadene kommer av traume, og hyppigste årsak er fall.

🔵 56 prosent har paraplegi, det vil si lammelse i begge ben.

🔵 44 prosent har tetraplegi (også kalt kvadriplegi), det vil si lammelse i alle fire ekstremiteter – både armer og ben – som følge av skade høyere oppe i ryggmargen (nakkeområdet).

Dataansvarlig for registeret er St. Olavs hospital HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-ryggmargsskaderegister/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

20/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 20. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

Melanom i hud er den alvorligste formen for hudkreft, og er den kreftformen som øker mest i Norge. Melanom utvikles fra de pigmentdannende cellene i huden (melanocytter). Melanomer oppstår vanligvis i huden, men kan også forekomme i øyet og i sjeldne tilfeller i slimhinner eller andre organer, som har melanocytter.

Melanomregisteret inneholder detaljert informasjon om alle pasienter som får melanom, det vil si at registeret får opplysninger om utredning, behandling og oppfølging av pasientene.

I 2024 var det registrert 3250 nye tilfeller av melanom, de aller fleste i hud. 1687 av de diagnostiserte var menn og 1563 var kvinner. Median alder for kvinner var 68 år og for menn var den 72 år. 326 personer døde som følge av melanom i fjor.

2417 pasienter besvarte i 2023—2024 et spørreskjema om egen erfaring med melanomet. 53 prosent sier at melanomet oppstod i en føflekk de hadde fra før. Ujevn farge og/eller fargevariasjon med mørk brun eller svart farge var den vanligste årsaken til at la merke til føflekken. Fra de mistenkte at noe var galt og til de oppsøkte lege oppgir de fleste at det gikk fire uker (median).

Mange pasienter er veldig tilfredse med behandlingen de får, og det er bedre leveutsikter for dem med avansert sykdom blant annet som følge av bedre behandling.

Databehandleransvarlig for registeret er Folkehelseinstituttet (FHI).

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-melanom/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

19/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 19. desember: Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR)

NKR har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Det skal bidra til en tryggere, mer effektiv og likt fordelt helsetjeneste til pasientene.

Registeret inkluderer pasienter som blir operert for idiopatisk skoliose og degenerative tilstander («slitasjeforandringer») i rygg og nakke ved alle offentlige og private sykehus. Degenerative tilstander kan skape trange forhold for nervestrukturer og på grunn av skiveprolaps, benpåleiringer, fortykkelse av leddbånd og feilstillinger. Pasientene opplever sterke smerter og dårlig fysisk funksjon som medfører arbeidsuførhet og redusert livskvalitet.

Noen nøkkeltall fra registeret:

🔵 I 2024 ble 6886 pasienter operert for slitasjeforandringer i ryggen inkludert i registeret, og til sammen er det nå over 80 000.

🔵 I 2024 ble 1375 pasienter operert for slitasjeforandringer i nakken inkludert i registeret, og til sammen er det nå over 14 000.

🔵 I 2024 ble 190 pasienter operert for idiopatisk skoliose (deformitet) inkludert i registeret, og til sammen er det nå over 340.

🔵 NKR har 100 prosent tilslutning fra offentlige og private sykehus.

Basert på data fra registeret ble det publisert flere forskningsartikler i 2024. Registeret har dessuten mange pågående kvalitetsforbedringsprosjekter.

Dataansvarlig for registeret er Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-ryggkirurgi/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

18/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 18. desember: Norsk porfyriregister

Porfyri er eit samleomgrep på ei gruppe sjeldne sjukdommar kor dei fleste er arvelege. Dei ulike porfyrisjukdommane artar seg forskjellig. Nokre av porfyrisjukdommane kan til dømes gi akutte nevroviscerale anfall, mens andre gir hudsymptom på soleksponert hud. Sjukdomane skuldast ein omsetningsfeil som fører til opphoping av stoff som kallast hemforstadium/porfyrin.

Norsk porfyriregister inkluderer fem ulike porfyrisjukdommar.

Sidan porfyrisjukdommane er sjeldne, er registeret eit særleg viktig hjelpemiddel for å samla kunnskap om diagnosane og bidra til å auke kvaliteten på behandling og oppfølging. Tidlegare var registeret samtykkjebasert, men i 2024 vart det reservasjonsbasert. Endringa har ført til at 95 prosent av alle med porfyrisjukdom no er inkludert i registeret. Det vil seie 1394 pasientar.

Alle som har/har hatt symptom på porfyrisykdom blir tilrådde å gå til årleg kontroll hos lege for å førebyggja symptom og langtidskomplikasjonar. Ved dei akutte porfyrisjukdommane anbefalast òg leverovervaking kvart halvår frå fylte 50 år hos både dei som har/har hatt symptom (aktiv) og dei genetisk disponerte (latente).

Nøkkeltal frå registeret i 2024 viser at

🔵 74 prosent av pasientane gjekk til årleg kontroll

🔵 50 prosent fekk undersøking av sjukdomsaktivitet

🔵 78 prosent av pasientane var fornøgd med kontrollen

🔵 98 prosent av legane oppgav at dei følgde tilrådingane for kontroll

Dataansvarleg for registeret er Helse Bergen HF.

Vil du vita meir? Du finn meir informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-porfyriregister/

Illustrasjon: Colourbox

💡 Kvar dag fram til julaftan vil me synleggjera eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Noreg. Kva gjer registeret, kven er det til for og kva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noko nytt? 🙂

17/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄 17. desember: Norsk vaskulittregister (NorVas)

NorVas har som mål å sikre kvaliteten på utredning og behandling som gis ved systemiske vaskulitter, en gruppe sjeldne og alvorlige sykdommer som kjennetegnes av betennelse i blodåreveggen.

Betennelsen fører til at blodåreveggen blir tykkere og blodgjennomstrømmingen dårligere. I de mest alvorlige tilfellene blir blodårene helt t***e. Symptomene avhenger av hvilke blodårer som rammes og hvilke organer de forsyner.

Vaskulitter er autoimmune sykdommer som ofte grupperes avhengig av størrelsen på blodårene som angripes. NorVas er et register for pasienter med storkarsvaskulitt eller en undergruppe av småkarsvaskulitt kalt ANCA-assosierte vaskulitter.

Trolig finnes det mellom 2 000 og 3 000 voksne pasienter med vaskulitt i Norge. Ved utgangen av 2024 var 2 594 pasienter registrert i NorVas, 368 av disse var nye i løpet av 2024.

Antallet pasienter med storkarsvaskulitt økte med 282, mens antallet med ANCA-assosiert vaskulitt økte med 86. Totalt 17 av 19 revmatologiske avdelinger rapporterte data til NorVas i 2024.

Dataansvarlig for registeret er Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-vaskulittregister/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂

17/12/2025

Det er konklusjonen i rapporten «Behandling STEMI-hjerteinfarkt Helse Midt- Norge RHF» som bygger på ferske tall fra Norsk hjerteinfarktregister. 🫀

Pasienter i Midt-Norge får god behandling ved akutt hjerteinfarkt. Dette er konklusjonen i en rapport fra en samstemt arbeidsgruppe med hjerteleger fra alle sykehusene i regionen.

16/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄16. desember: Norsk MS-register og biobank

Norsk MS-register og biobank blir brukt for å sikra god kvalitet på helsetenester til personar med multippel sklerose (MS). Målet er å forbetra diagnostikk og behandling, etablere data til forsking.

MS er ein kronisk sjukdom som gjer betennelse i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). MS rammar vanlegvis unge vaksne mellom 20-40 år, og sjukdommen kan enno ikkje kurerast. Frå starten av sjukdomen skil ein mellom atakkprega sjukdom (RRMS) og primær progressiv sjukdom (PPMS).

Over 13 000 personar som lever med MS har gjeve sitt samtykkje til registrering, noko som utgjer 89 prosent av alle med MS i Noreg. Av dei som fekk diagnosen i 2024, har 86 prosent gjeve sitt samtykkje.

Det er fleire kvinner (69, 7 %) enn menn (31,3 %) som lever med MS.

Av dei som fekk MS-diagnose i 2024 mottek alle høgeffektiv oppstartsbehandling, noko som er særs viktig for å stoppe aktiv betennelse frå start og dermed forebygge permanente skadar. Av alle pasientane med RRMS får nær 80 prosent behandling, medan 27 prosent av dei med PPMS får behandling.

Dataansvarleg for registeret er Helse Bergen HF.

Vil du vita meir? Du finn meir informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-ms-register-og-biobank/

Illustrasjon: Colourbox

💡 Kvar dag fram til julaftan vil me synleggjera eit nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Noreg. Kva gjer registeret, kven er det til for og kva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noko nytt? 🙂

15/12/2025

🎄ADVENTSKALENDER🎄15. desember: Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

Registeret omfatter alle pasienter som får diagnosen lymfom (lymfekreft), lymfoid leukemi (i hovedsak kronisk lymfatisk leukemi og akutt lymfoblastisk leukemi) og myelomatose (benmargskreft). Dette er sykdommer som påvirker immunforsvaret og som behandles og følges opp i spesialisthelsetjenesten.

I 2024 var det 2404 nye tilfeller av lymfoide maligniteter i Norge. Med andre ord en ganske stor pasientgruppe.

Kvaliteten på utredning og behandling av lymfoide kreftformer er generelt høy, ifølge registerets årsrapport. For B-cellelymfomer har bedre diagnostiske metoder, mer effektive cellegiftregimer og bruk av antistoffbehandling ført til økt overlevelse de siste 15 årene. T-cellelymfomer har derimot hatt liten fremgang, med en femårs overlevelse på bare 40 prosent.

En ny indikator i registeret måler hvor mange som dør innen 180 dager etter diagnosen, og nasjonalt ligger andelen på 8,8 prosent. Det er innenfor målet på under 10 prosent.

Også for myelomatose ser man en positiv utvikling, med en dobling av median overlevelse fra tidlig 2000-tall og til nå.

Databehandler for registeret er Kreftregisteret, FHI.

Vil du vite mer? Du finner mer informasjon her: https://www.kvalitetsregistre.no/registeroversikt/nasjonalt-kvalitetsregister-lymfoide-maligniteter/

Illustrasjon: Colourbox

💡Hver dag fram til julaften vil vi synliggjøre et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Norge. Hva gjør registeret, hvem er det til for og hva kan det bidra til? Følg med - kanskje du lærer noe nytt? 🙂