21/11/2023
Vel, kan meddele at motivasjonen for løping ikke akkurat blir mindre 😅.
Tok en svipptur til Gran Canaria i helga og stilte på startstreken i gode 20+ grader og jaggu endte det med pallplass🥉og premie.
Langt bak i feltet sto jeg også, så måtte jobbe litt på for å komme frem. Gamblet litt, noe som er skummelt når 42 km skal konsumeres på varm asfalt. Men jeg var jo der tross alt for å gi gjernet. Og det kan jeg love at jeg gjorde.
Etter 3 km hadde jeg klart å ta igjen 3-timers gruppa, og ja, det kostet😅. De løp i nærmere 14,5 km/t og jeg måtte ta dem igjen. På 10 km passering vurderte jeg å slippe gruppa, men ide jeg hadde tenkt tankene ropte tidsholderen «we FINNISH together». Farsken tenkte jeg, her er det bare å holde motet oppe, og heng på. Plutselig løsnet det litt og i perioder føltes det fakrisk «lett» ut. Temperaturen steg og beste løsning på det var å tømme en flaske vann over meg på hver drikkestasjoner, og foruten at jeg/skoene ble kliss blaut, så fungerte det bra. 💦
Holdt 3-timers gruppa helt til ca27/28 km, da var jusen i beina sugd ut. ♨️Og selv om hode ville kjøre, var jeg usikker på om beina ville bære meg videre, så bestemte meg for bare å «sikre» så godt jeg kunne resterende «bare 14km» i et noe saktere tempo. Ny pers ville det bli uansett.
Men så kommer det viktigste i løpet- supportere og kvinnelaget som holdt motivasjonen oppe fra sidelinjen 👏👏Z. Katarina Skaufeldt og Kjersti Cariethe Skaufeldt ofret søndagsmorgen og formiddag på å løpe etter meg 🏃🏼♀️🏃🏼♀️. Og når man har passert 30 km er kjente fjes og heiarop VELDIG KJÆRKOMMENT💖💖💖
Fra 36-39 km føltes det som sneglefart og jeg kan ikke huske at beina har noen sinne føltes så «rar» ut. Jeg hadde ikke mange ordene å veksle med Katarina som joinet inn fra siden, men da løypa tok en sving og nedover og inn mot oppløpet som var på ca 2 km snudde jeg meg mot Katarina og sa «nu kjør eg på siste biten» 💨 og bakken var så bratt at det fantes ikke krefter for å bremse, så det fikk bruste eller bære og jeg henta frem noen krefter jeg ikke visste fantes i kroppen.
Siste del gikk fort, så fort at det ble min raskeste km i løpet.
Det ble fullstendig overtenning da jubel og heiarop løftet meg inn mot mål og for første gang skulle jeg ønsket at målstreken var lengre unna for dette var virkelig øyeblikk verdt å oppleve🤩.
Mållinja🏁.
Dette øyeblikket hadde jeg sett frem til. Hvor jeg endelig bare skulle få slippe meg ned og flate ut, og få igjen pusten. Men før jeg har rukket å stoppe helt opp blir jeg dratt til siden. Gitt en «Winner»-tag og gratulert med 3.plassen og om jeg var klar for bilder?
«Litt vann hadde vært supert, jeg er litt varm» fikk jeg fram.
Det ble fotosession, TV-intervju, premiesermoni og tid til å «henge» med de andre vinnerne i loungen. Meg og de fra Kenya og ei fra Equador.
Starta litt «seint» i livet med denne aktiviteten 🏃🏼♀️ men jaggu glad jeg gjorde det. Ble forresten nr 1 i min alderskategori 😅🥳, damer 35-39. Så mye GØY og så mange opplevelser og minner for livet🤩.
Da er løpeåret 2023 «a wrap» og vi ser frem mot nye opplevelser i 2024 🎽👟.
Jeg har flere startnr på blokka, så får vi se hva Sebastian Leistad henger seg med på 😇
Og til deg som har lest helt ned hit; du har utholdenheten til en løper, så bare å sette i gang 😉💪🥳😘
Et steg av gangen 🦶🏼