CERG (Cardiac Exercise Research Group)

03/09/2025

Hos både godt utholdenhetstrente og personer med hjertesvikt er hjertets venstre forkammer større enn normalt. Vi har funnet ut hvordan man kan bruke hjerteultralyd bedre enn i dag for skille treningstilpasninger fra sykelige tilpasninger. Les mer: ntnu.no/cerg/kondis #5-24

02/09/2025

Regelmessig utholdenhetstrening kan senke kronisk betennelse ved metabolsk syndrom. De som trener mest, senker også blodtrykket mest, og nivåene av fett i blodet synker for de som har høye nivåer i utgangspunktet.

En tredjedel av voksne nordmenn har metabolsk syndrom, som betyr at man har magefedme og minst to andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. I EX-MET-studien (ntnu.no/cerg/ex-met) har vi studert effektene av både intervalltrening og moderat trening ved metabolsk syndrom, og du kan lese mer om resultatene fra den siste artikkelen på ntnu.no/cerg/ex-met #4-24

01/09/2025

Allerede som unge har rotter med arvelig dårlig kondis svekkelser i hjertet sammenlignet med rotter som har blitt avlet fram til å få god kondis. Og forskjellen øker betraktelig fra ungdom til voksen alder.

Studien kan fortelle oss noe om hvor viktig det er å introdusere fysisk aktivitet fra barndommen av for å øke sjansen for å bevare god helse gjennom livet. Les mer på ntnu.no/cerg/publikasjoner/2024 #3-24

29/08/2025

Kan gentester hjelpe oss med å forutsi hjerte- og karsykdom mer presist? Å ha høy hvilepuls fra naturens side knyttes nå til økt risiko for høyt blodtrykk. Derimot er risikoen for hjerteflimmer redusert for personer som har genetisk høy hvilepuls.

I studien, som du kan lese mer om på ntnu.no/cerg/coping #2-24, har vi analysert genene til over en halv million personer og undersøkt om gener som gir økt hvilepuls, kan kobles til ulike hjerte- og karsykdommer.

27/08/2025

Pasienter med kronisk hjertesvikt hadde lavere nivåer av troponin I i blodet etter å ha trent i 12 uker. Troponin I er en markør for hjerteskade, og nivåene sier en god del om prognosen for pasienter med hjertesvikt.

Resultatene kommer fra den store internasjonale SMARTEX-HF-studien, som ble koordinert av oss i CERG og hadde som mål å undersøke effektene av intensiv intervalltrening ved hjertesvikt. Du kan lese mer om både denne delstudien og andre resultater fra SMARTEX-HF på ntnu.no/cerg/smartex-hf #1-24

26/08/2025

"ExPlas (ntnu.no/cerg/explas) er det første kliniske prosjektet i verden som tester om intravenøs behandling med plasma fra unge, svært godt trente blodgivere kan påvirke hjernen hos personer med Alzheimers sykdom."

Vil du lære mer om det som kanskje er det aller mest spennende forskningsprosjektet vårt for tida? Våre ExPlas-forskere og bioingeniører Atefe Tari, Cecilie Skarstad Norevik og Ragnhild Nyhus Røsbjørgen har skrevet en lang og fin kronikk om ExPlas-studien i Bioingeniøren.

I et forsøk på å forstå hvorfor trening har en gunstig effekt på hjernen, har forskningen ledet oss hele veien fra nevroner i cellekultur, til en klinisk legemiddelstudie for Alzheimer-pasienter. Bioingeniører hatt sentrale roller hele veien.

22/08/2025

– Trening er for meg lystbetont. Det gir energi. Hvis jeg ikke får trent, blir jeg daff og føler meg sliten.

For sju år siden fikk Heidi Vien hjerteinfarkt. Dermed ble hun invitert til NorEx-studien (ntnu.no/cerg/norex), hvor vi undersøker effekter av langvarig treningsoppfølging etter hjerteinfarkt. Nesten 10 000 deltar i studien, og Heidi ble trukket ut til å være med i treningsgruppa. I sommer sykla den spreke 70-åringen fra Nordkapp til Lindesnes på 30 dager.

– Jeg vet at det meste er mulig. Selv når du føler at du er helt i kjelleren, er det mulig å komme opp. Jeg pleier å si til meg selv at det ikke er snakk om å gi opp! Men du må sette korte mål. Spise elefanten en bit av gangen, sier hun til Romerikes Blad.

For sju år siden lå Heidi på sykehus med hjerteinfarkt. I juli syklet hun Norge på langs.

19/08/2025

– Jeg tenker at man bør være fornøyd om man får gjort noe. For det er ikke den fasen i livet der man trenger å bygge seg veldig opp, men kanskje mer holde det litt i gang, sier vår professor Dorthe Berg Stensvold til NRK.

Som småbarnsforeldre kan det være krevende å finne tid til å være fysisk aktiv. Tobarnsmor Tiril Lindberg løper mer enn de fleste toppidrettsutøvere, og sverger til morgentrening som ikke går ut over familielivet. Dorthe oppfordrer alle til å finne en oppskrift som passer for sin livssituasjon.

– Det finnes ingen fasit på om det er aller best å trene om morgenen eller om kvelden. Det kommer an på flere andre ting, sier hun.

Nokon berre elskar å springe og springe, men med to barn i hus har Tiril Lindberg tatt eit heilt spesielt grep for å få familiekabelen til å gå opp.

18/08/2025

– Problemet er ikke at folk driver med ultraløp, men at folk sitter for mye i ro og er inaktive. Vi må få de 50 prosent av oss som ikke er aktive, til å bli litt aktive. Det vil spare Norge for 1000 milliarder kroner i året, sier CERG-leder Ulrik Wisloff til NRK.

Flere og flere mosjonister prøver seg på lange løp som maraton og ultraløp. Vår tidligere løpedronning Ingrid Kristiansen kaller trenden skadelig og tror motivasjonen for mange er å få oppmerksomhet i sosiale medier. Ulrik er enig i at ultraløp ikke er for alle, men er likevel ikke spesielt bekymra.

– Jeg tror de som løper seks mil, er forberedt på det. Jeg har ikke noe tro på at de som er inaktive i dag, går fra å være inaktiv til å løpe seks mil. Det vil de ikke klare. Det er ikke et stort problem.

I en tid hvor jakten på ekstreme prestasjoner og digitale likerklikk preger samfunnet, søker Brage Solvang (31) ro og blodslit på langløp.

15/08/2025

– Jeg synes det er en kjempelur måte å trene intervaller på. Det handler om å lure folk til å trene hardt nok. Kanskje gjør det at man trener intervaller uken etter igjen, istedenfor bare to ganger i livet, sier professor Ulrik Wisloff.

En alternativ form for intervalltrening har blitt populær på mange treningssentre den siste tida. Istedenfor å trene for eksempel 4x4-intervaller, hvor man jobber sammenhengende i flere minutter med høy intensitet, deler man opp hvert høyintensitetsbolk i flere intervalldrag med korte pauser mellom hvert drag.

– For mange oppleves det som et mareritt å holde seg over 85 prosent av makspuls i fire minutter i strekk. Hvis du har 70 sekunder og så 20 sekunder pause, og så videre, så lurer du på en måte folk til å gjennomføre. Du henter deg litt inn, men du henter deg ikke inn på puls. Det er det som er trikset. Du klarer å holde pulsen høy lenger ved å ta småpausene, forklarer Ulrik.

Når du trener intervaller, trenger du ikke å pine deg sammenhengende i flere minutter.

14/08/2025

– Det er ikke sikkert du trenger å springe hele turen i stekende sol. Man må sørge for å ha drukket nok på forhånd, og så bør man drikke underveis også, sier CERG-professor Ulrik Wisloff til NRK.

Med varmen vi har hatt over mesteparten av landet i sommer, har det kanskje ikke vært spesielt fristende å ta på løpeskoene. Ulrik sier at varmen ikke bør være noen unnskyldning, så lenge man tar forholdsregler.

– Det er farligere å ikke trene for helsa i det lange løp, men når det er så varmt er det en del ting man kanskje bør tenke på. Jeg ville passet på å ha litt med elektrolytter, altså for eksempel salt, kalium og magnesium. Sportsdrikker er veldig fine på elektrolytter, sier han.

Du tenker kanskje hetebølge er en god grunn til å droppe treningsøkten? Tenk om igjen!

13/08/2025

– Hvis man synes det er gøy å «beine på» tre ganger i uken, så kan man gjøre det – men det er ikke nødvendigvis så lurt for løpsprogresjonen og motivasjonen over tid. Det handler om å trene jevnt, og alltid ha en balanse i hverdagen, slik at man har overskudd. Å gå helt i kjelleren er ikke så bærekraftig.

Før sommeren satte vår treningsfysiolog Thomas Fremo opp et generelt 10-ukers løpeprogram for to relativt godt trente VG-journalister. Programmet gav dem økt maksimalt oksygenopptak og bedre løpsøkonomi, slik at de klarte å holde høyere tempo uten å få melkesyre.

– Det er litt artig, for man kan si at dere har spart 3500 kroner. Et par nye joggesko til den prisen lover ofte en forbedring i løpsøkonomi på 3–4 prosent, og det er cirka den prosenten dere har forbedret, sier Thomas

– En betydelig forbedring, sier forsker. Treningsfysiologen avslører også det enkle grepet som sikrer fremgang.