SPOR Psykomotorisk

24/07/2025

Top notch vaskehjelp på kontoret i dag!💎🤩 Hvert et hjørne er skrubbet, faglektyren godkjent, og benkens liggekomfort og tekniske finesser grundig gjennomgått💪🥰

Hjertelig velkommen!🩵👣

22/07/2025

DU HAR LOV TIL Å SØRGE❤️‍🩹👣

Vi lever i en kultur som så gjerne vil møte følelser med rasjonalitet. Som vil dempe og temme og minimere. Som hyller de «sterke», selv om virkelig styrke kommer fra å våge å være hele mennesker - og i det også våge å føle❤️👣 Kanskje er sorgen en av de følelsene vi aller mest forsøker å kjempe imot, og som samtidig er helt avgjørende for å kunne hele🙏

Du har rett til å sørge🙏👣
💎 Du har rett til å sørge, også når det er lenge siden. Lenge siden du mistet noen eller noe som hadde stor betydning for deg. Lenge siden hjertet ditt slo sprekker og nervesystemet ble rystet eller gikk i frys. Du har rett til å sørge🙏
💎 Du har rett til å sørge, selv om du har grått mange tårer fra før. For det første er det ikke alle tårer som er en ren, forløsende sorg. For det andre vil sorgen helt naturlig følge sin sirkulære prosess, hvor vi integrerer nye lag av erkjennelser, innsikt og erfaring etter hvert som vi kan våge å åpne. Du har rett til å sørge, igjen og igjen🙏
💎 Du har rett til å sørge, også om det var du selv som tok valget om å gi slipp. Samlivsbruddet, vennerelasjonen som gikk tapt, jobben du sa opp, eller valget om å flytte. Du har rett til å sørge🙏
💎 Du har rett til å sørge, selv om du vet at det var til det beste. Om den som døde ikke lenger levde et verdig liv, og du visste at hen lengtet etter å få slippe. Om du hviler trygt i valget om å forlate en relasjon som ikke lenger er god for deg. Om du vet at det ikke fantes noe alternativ. Så har du rett til å sørge🙏
💎 Du har rett til å sørge, selv om du ikke kan forklare eller sette ord på sorgen. Kanskje er den for kompleks til å danne en sammenhengende fortelling som kan deles. Kanskje vet du ikke selv hvorfor det gjør så vondt. Du har allikevel rett til å sørge🙏
💎 Du har rett til å sørge, selv om det kjennes ut som det aldri vil ta slutt. Den bunnløse følelsen av at sorgen ikke har noen hensikt, du kan aldri bli hel. Du har rett til å sørge, uten å ha en plan, uten å vite hvor du skal. Sorgen har ingen målstrek, og det handler ikke om å «bli ferdig» - men om å bære dine erfaringer på en annen måte. Mykere, nærmere hjertet. Mer integrert, mer kraftfullt. Så gi deg selv space, gi deg selv nåde. Du har rett til å sørge🙏

🩵👣💎

22/07/2025

Lytt. Lytt fra hjertet. Føl. Aldri glem. Tål å se. Og gi det til musikken, alt det som ikke kan rommes i ord. Spill høyt. Og lytt deg inn i dypet av deg selv🩵👣

«Your song has ended, but the melody is still playing»❤️🙏

On 22 July 2011, a mass shooting took place at the AUF's summer youth camp, where 650 young people were staying. Anders Behring Breivik arrived on Utøya dres...

19/07/2025

SISTE PUST AV FERIE🙏🩵👣

Jeg sitter i mitt hytteparadis og puster inn mine siste timer av ferien🙏 På mandag er jeg tilbake på kontoret, og jeg tenker på hvor heldig jeg er som har en jobb jeg kan glede meg til å komme tilbake til🩵👣

Jeg tenker på at ingen fargekombinasjon er vakrere enn den fireåringen har valgt ut HEEELT selv🤩 jeg tenker på hvor mye bedre jeg tenker når jeg sitter ved et bål. Jeg tenker på at gleden ved å fiske ikke måles i antall fisk. Jeg tenker på at jeg har et stort behov for stillhet og etterklang, å hvile i kontakt med naturen - og på hvor mye tid og krefter jeg har brukt gjennom livet på å kjempe imot det. Jeg tenker på sansningen av ivrige barnefingre som plukker markjordbær fra hånda mi, og på føtter i iskaldt vann. Jeg tenker på at katter bør få ligge midt på spisebordet kun når det er 30 grader og det er den plassen i huset aircondition kjøler best😻 Jeg tenker på at livet noen ganger tar u-svinger, hvor du ikke kan forstå hvordan du skal finne styrken til å stå gjennom. Jeg tenker på hvor dårlig jeg liker å ikke ha kontroll, samtidig som tillit er noe av det vakreste jeg vet. Jeg tenker på to bøker jeg har lest det siste året, som har berørt meg dypt, og som har kommet til meg akkurat da jeg trengte å lese dem. Jeg tenker på hvem jeg ville ha vært uten alle de sterke møtene jeg har opplevd i terapirommet. Jeg tenker på at noen av de fineste menneskene jeg vet, er de som strever så hardt med å se det selv. Jeg tenker på at kyr er kule dyr, selv om de kan se litt dumme ut. Jeg tenker på at jeg har gjenoppdaget gleden ved å sykle, takket være min sønn💙 Jeg tenker på hvor uendelig stor og kraftfull kjærligheten er, hvis vi tillater den. Jeg tenker på at jeg ikke tror på at positive tanker gjør deg spesielt lykkelig - men at jeg tror på at de positive tankene kommer helt av seg selv når du våger å føle gjennom alle følelsene dine, og vende på alle steinene du har båret gjennom livet ditt. Og at du da kan føle på lykke. Takknemlighet. Aksept. Tilgivelse. Mening. Og håp💎🙏👣

19/07/2025

VÅG Å MØTE BLIKKET DITT👁️👣

For mange år siden lærte jeg en øvelse, som har vært med meg, og som ofte kommer tilbake til meg når jeg trenger den. Den skaper alltid en form for transformasjon, og gir meg alltid kontakt med en styrke i meg selv, som ulike kvaliteter av kraft. Noen ganger som kraften av verdighet, integritet, selvhevdelse og avgrensning. Noen ganger som en mykere styrke av medfølelse, innsikt og nærvær🩵

Så nå ønsker jeg å dele den med deg, som en invitasjon til å se dypere inn i deg selv. Når du er klar👣

Stå foran et speil, i passe avstand til at du kan se deg selv inn i øynene. Hvis det oppleves overveldende, kan du kanskje begynne med større avstand, for så å gå nærmere etter hvert. Lukk gjerne øynene, og bruk litt tid på å finne jording og sentrering, og merk om du kan ta imot den naturlige reisningskaften som skaper lengde i ryggraden. Pust. Hvil. Denne øvelsen er ikke noe du skal få til, ingenting du skal prestere. Bare vær åpen for det som allerede er, og ta imot det som kommer til deg. Kanskje merker du ingenting. Kanskje merker du motstand. Kanskje blir du overveldet av konfliktfylte og kaotiske følelser. Kanskje blir du berørt. Kanskje fornemmer du kontakt med noe i deg selv som du ikke visste var der. Ingenting er mer riktig enn noe annet🙏

Når du er klar, åpner du rolig øynene og møter blikket ditt i speilet. Prøv deg litt fram med ulike fokus, fra et mer aktivt fokusert blikk, til et mer avslappet. Kanskje gir det kontakt med ulike kvaliteter, eller kanskje lander du i et fokus som akkurat nå gir deg fornemmelsen av virkelig å se dybden i ditt eget blikk💫

Bli stående så lenge du vil, og fortsett å se deg selv dypt, dypt inn i øynene. Hva ser du?👁️🩵

Jeg får ofte en fornemmelse av å se bak. Bak tanker, følelser eller definisjoner jeg kan ha om meg selv. Bak avtrykkene av levd liv. Bak begrensninger jeg legger på meg selv. Bak skam og tvil. Og dypere inn til til en erfaring av å være del av noe større💫

Det sies at øynene er sjelens speil. Kanskje er det nettopp det, at hvis du ser deg selv dypt nok inn i øynene, ser du et glimt av sjela du. Essensen din. Ditt sanne selv. Den delen av deg som har evnen til å se uten å dømme, erfare uten å analysere, ta imot og holde rom uten å fikse. Den delen av deg som aldri kan være skadet eller ødelagt, som alltid er helt ren, krystallklar, glitrende ren kjærlighetsenergi💎

13/07/2025

DET VAKRESTE AV ALT🩵👣

Det vakreste av alt er når tiden for et øyeblikk mister sin betydning, når grenser i et glimt viskes ut og vi blir ett med noe større enn oss selv💫

Det vakreste av alt er gleden og stoltheten som speiles i skinnende blikk og latterkramper, en felles energi av lykke. Den ene som kjenner hele deg, og som lett kan ta del og tone seg inn i den dype betydningen av et lite hellig øyeblikk av ekstase🙏

Det vakreste av alt er sorgen som deles, et nervesystem som for et øyeblikk vever sine tråder av nærvær rundt energifeltet ditt, så du kan makte å holde rom for det som ikke er til å holde ut. Det vakreste av alt er tryggheten som smelter dine lag av frost og overlevelse, som bygger tilliten til at isolasjonen og ensomheten aldri var din sanne natur🩵🙏

Det vakreste av alt er mennesket som er dypt forbundet med naturen, som vet at moder jord og vi er ett. Som jordes og ekspanderer i takt med naturelementenes pulsslag, som taler med dyrene og med vinden, som danser i sol og i regn.

Det vakreste av alt er det meditative nærvær, den dype erfaringen av å kunne lene seg inn mot kontakten med universet - en visdom større det vi kan fatte med fornuften. Som vet at alt er ett, alt er energi, vi er sjeler på reise i en kroppslig forankret virkelighet.

Det vakreste av alt er møtet mellom tvillingsjeler, i korte ordløse glimt - eller på lange vandringer gjennom livet. De to som kjenner hverandres hjerte bakom alt som noen gang er formet i ord, de som snakker det samme sjelsspråket, og ser hverandre rett inn til den dype essensen av renhet og ubetinget kjærlighet💎🩵

Vi er ett, og vi er avgrensede individer. Ingen går akkurat de samme stiene gjennom livet som det du gjør, allikevel finnes det alltid stier i beslektete landskap. Vi er uavhengige, samtidig dypt forbundet. Vi er tidsbundne, og samtidig tidløse. Vi er natur, vi er kropp, vi er energi, vi er sjel, vi er bevissthet, vi er stjernestøv som deler av uendeligheten💎🩵👣

10/07/2025

KART OVER KOMPLEKSE TRAUMELANDSKAP🩵👣

Dette er et kart over Åre bike park. Det kunne like gjerne ha vært en illustrasjon av et liv med komplekse traumer. Stier eller narrativer som krysser og griper inn i hverandre. Noen lengre og tilsynelatende sammenhengende, andre korte og ufullendte. Noen lettere stier, mens andre synes ubegripelig at et menneske på to hjul eller to bein skal kunne overleve🙏❤️

Den stiplede grusveien er kanskje den enkle og mest farbare livshistorien, den du har skapt for at det skal være mulig å fortelle om livet ditt til andre. En rasjonell historie, og en trygg vei å velge i forståelsen av din egen livsreise. Ingen overveldende følelser, ingen smerte for stor, ingen detaljer som kan bli for ubehagelige verken for deg selv eller andre å ta inn over seg. Noen partier med grovere stein har vi vel alle erfart, ingenting å gjøre et nummer utav. Det er en grå vei uten særlig innhold, som du kan fortelle uten å avsløre din egen autentisitet🩶

De blå og grønne løypene er merket som enkle og nybegynnervennlige. Kanskje er det de historiene du forteller som glansbilder og «good vibes only». Godt preparerte stier som snirkler seg vakkert og relativt komfortabelt nedigjennom bakkene. Et narrativ som kun viser framsiden av medaljene, som krampaktig holder fast i alt som var godt, og som nekter å erkjenne sorg, svik, utrygghet, avvisning og vold. Kanskje er det people pleaseren sin lydløse historie, som binder loopen av self abandonment fram til nåtidens base camp. Kanskje er det de historiene du har måttet skape i ditt indre, for ikke å gå til grunne av sannhetens smerte. Harmløse historier som sikret din overlevelse, som beskyttet deg mot det du ikke kunne ta innover deg samtidig som du tok neste steg på veien💚💙

De røde og svarte løypene er til dels ubegripelig utfordrende. Sønnen min og jeg gikk OPP noen av de svarte kneikene en kveld etter stengetid; enkelte partier var som å gå rett inn i en vegg. De danner ikke en sammenhengende sti fra begynnelse til slutt, og vever seg inn i livshistorien din som fragmenterte traumeerfaringer, eller som perioder av livet som er så krevende at det ikke finnes historier å fortelle som rommer mer enn en brøkdel. Det er de erfaringene som ikke er til å begripe. Det er livssorgen som ikke er til å holde ut. Der er flash av minner som enda ikke har fått sin forankring i tid, sted og rom. Det er det som skjedde, og det som fortsatt skjer i form av gjenopplevelser og mareritt. Det er de historiene de færreste ønsker å høre❤️🖤

Det er et menneskelig grunnbehov å søke mening og begripelige sammenhenger. Det er regulerende å skape narrativer med en begynnelse, en midtdel og en slutt - og tilsvarende dysregulerende å ikke kunne fortelle en sammenhengende, meningsbærende historie om erfaringer fra eget liv. Dette er en av mange tilleggsbelastninger for de som lever med komplekse traumeerfaringer, og jeg vet at mange gir opp i forsøkene på å fortelle på en måte som gjør det mulig å bli speilet og forstått innenfor rammer av empatisk nærvær. I resignasjonens skygge ligger også faren for at de aldri helt vil kunne ta sin egen historie helt på alvor🩵

Når historien er kompleks, må man kanskje bare begynne med de stiene som er mulig å få tak på, uten å forvente å skulle samle trådene til større sammenhenger. Så tegner man kartet videre derfra. Kanskje vil det være deler av livshistorien som aldri helt finner sitt sammenhengende narrativ, men som kan bli rammet inn og finne sin plass innimellom de lettere og mer begripelige stiene. Kanskje vil du på veien også se klarere de ressursene som har gjort at du har overlevd, de verdifulle og trygge øyeblikkene, den utrolig vakre be**en med friskt fjellvann som dukker opp uten at du en gang visste at den var der🩵🙏

03/07/2025

ET KOMPLEKST POSTTRAUMATISK LIV🩵👣

Jeg liker ikke psykiatriske diagnoser. Aller mest fordi de aller fleste av dem beskriver symptomer eller atferd / uttrykk uten å forholde seg til historiene som ligger bak. Og skisserer mulig behandling som også rettes mot symptomer og symptommestring, mer en bakenforliggende forsvar og mestringsstrategier. Strategier som har vært helt nødvendig for personens overlevelse, og som vil synes helt forståelige og logiske for den som toner seg inn og lytter med alle sine sanser til livserfaringene bak.

PTSD er den eneste diagnosen som viser til at traumeerfaringer kan bæres i nervesystemet, kroppen og bevisstheten på måter som kommer til uttrykk i form av symptomer i nåtid. Den liker jeg. Jeg liker også at det i økende grad differensieres mellom PTSD og C-PTSD (kompleks PTSD), og håper at dette også snart blir en offisiell diagnose. Fordi komplekse traumer handler om mer enn invaderende minner i form av flashbacks, og det handler om mer enn enkeltstående traumatiske hendelser.

Komplekse traumer er en familieforgiftning. De oppstår i en dysfunksjonell dynamikk hvor en eller flere personer utøver fysisk, psykisk eller seksuell vold. En eller flere personer som burde ha beskyttet barnet, er emosjonelt fraværende i den grad at de ikke klarer å forholde seg til det som skjer - de er passive, fornektende og frakoblede i sin hjelpeløshet. En eller flere personer (uavhengig av om de vet eller ikke vet) evner ikke å se barnet, evner ikke å tone seg inn emosjonelt, og gi grunnleggende omsorg og reguleringsstøtte. Dette er kjernefamiliens forgiftning. I tillegg vil det i mange historier finnes større ringer av forgiftning; hvor enkeltpersoner eller hele lokalsamfunn rundt vet uten å gripe inn, ingen tør å ta i det åpenbare. Og utenpå dette igjen en kollektiv forgiftning som rammer og lammer evnen til å ta inn over oss hva som skjer innenfor så altfor mange hjem av fire vegger❤️‍🩹

Spor av komplekse traumer kjennetegnes OGSÅ ofte av invaderende minner i form av flashbacks eller mareritt. I tillegg opplever mange med komplekse traumeerfaringer i stor grad emosjonelle flashbacks, eller modusskifter hvor de går inn i en emosjonell tilstand som gjenspeiler det de erfarte i tilknytning til traumene. Kanskje i form av en intens og overveldende hjelpeløshet, avmakt eller funksjonell lammelse. Kanskje som et sterkt selvhat, en selvdestruktivitet eller behov for å skade seg selv. Kanskje som et uregulert raseri som kommer til uttrykk i form av fysisk eller verbal utagering. Eller kanskje en gjennomgripende ensomhetsfølelse, som glir over i en opplevelse av å gå til grunne eller ikke lenger eksistere❤️‍🩹❤️

Naturlig nok vil mange med komplekse traumer ha relasjonelle utfordringer; hvor tillit, trygghet, fysisk og emosjonell intimitet kan kjennes som en umulighet. Nærhet kan oppleves grenseoverskridende, eller trigge en ekstrem angst for å bli forlatt, lurt eller utnyttet. En dyp frykt for å være alene, og en like dyp frykt for å være nær❤️‍🩹❤️

Den konstante årvåkenheten kan være ekstremt utmattende, og kreve all mental, emosjonell og kroppslig kapasitet. En beredskap som ikke bare er knyttet til enkelte, definerte triggere (som vi ofte ser ved PTSD) - men en følelse av at livet selv er et eneste stort, flokete garnnøste av triggere. Hvor enn du befinner deg, inne eller ute, alene eller sammen med andre, er du på vakt. Aldri helt trygg. Aldri helt hvilende❤️‍🩹❤️ I farvannet av den kroppslige beredskapen og anspentheten, kommer så alle de fysiske symptomene. Smerter, hodepine, svimmelhet, anspent pust, fordøyelsesplager… Som binder loopen mellom gjenopppevelser, posttraumatiske reaksjoner og nye gjenopplevelser som en evig runddans som kan skape en egen retraumatiserende dynamikk❤️‍🩹❤️

Dissosiasjon i alle mulige slags former. Den evige selvtvilen eller mistilliten til egen intuisjon. Skyld og skam som lever sitt eget liv - løsrevet fra alle logiske resonnementer. Unnvikelse og isolasjon. Usikkerhet rundt hva som er sunne grenser og hva som er destrukive rammer rundt et såret og utrygt selv. Fortvilelsen knyttet til at det som potensielt kan være helende, trygge og korrigerende erfaringer - er det samme som potensielt kan være retraumisering eller selvskading❤️‍🩹❤️

Håpet ligger der fornektelsen slutter. Helingen starter der noen kan holde rom og forstå det som er for komplekst til å favne i ord og sammenhengende narrativer. Integrering tar tid, tålmodighet, tillit og nærvær. Forutsigbarhet, trygge og stabile relasjoner. Ingen tidsfrister for å nå et definert mål, ingen plutseligheter. Men kjærlighet. Nærvær. Hvile. Aksept. Noen som bærer håpet. Noen som holder rommet🩵👣🦋

03/07/2025

KJÆRE DEG SOM STÅR MIDT I DET🩵👣

Midt i sorgen. Midt i livskrisen. Midt i uvissheten, selvtvilen, håpet som enda ikke bærer. Kjære deg som står midt i valget det er umulig å da. Midt i samlivsbruddet. Midt i et veivalg hvor du må gi slipp på det som er kjent og trygt. Midt i overganger og identitetsskifter som røsker grunnen bort under deg.

Kjære deg som står midt i det posttraumatiske feltet - enten om det er nye eller gamle traumeerfaringer som tvinger seg fram. Kjære deg som står midt i sykdom eller funksjonstap, som må finne nye måter å leve et verdig liv på. Kjære deg som står midt i omsorgsoppgaver og ansvar som kjennes så uendelig store, og som krever mer enn det du makter. Deg som igjen og igjen må sette deg selv til side, som forstrekker deg på grensa til hva du kan tåle. Kjære deg som står midt i overveldelsen og utmattelsen, som ikke lenger husker når sist du kunne puste🩵

Kjære deg som står midt i utenforskap og ensomhet. Midt i tomheten og lengselen, avvisningen og tapet. Midt i følelsen av å være annerledes og ikke passe inn, midt i det komplekse indre liv - et liv som ser så mye lettere ut for alle andre.

Midt i det. Det stedet hvor du erkjenner og tar inn over deg realiteter og følelser du kanskje tidligere har måttet holde på avstand. Det stedet hvor den ene utfordringen etter den andre velter over deg, og du enda ikke skimter stiene igjennom. Det stedet som kan kjennes så smertefullt at du ikke holder det ut, og hvor du enda ikke merker håpet mer enn det som kan kjennes som en naiv illusjon langt i det fjerne. Det stedet hvor du føler deg ødelagt og fragmentert, hvor du enda ikke tror at vekst og heling er mulig💚

Midt i det er kaotisk. Vondt. Sorgtungt. Angstfylt. Det er som om alt i livet har mistet sine kjente former, at brikkene flyter, og at alt er i bevegelse samtidig som at alt er uutholdelig ubevegelig.

Midt i det er en insisterende invitasjon til å øve tilliten, og forankringen dypt inn i din egen kjerne, din egen essens. Derfra skal du sakte, sakte bygge nye kvaliteter av selvfølelse og selvforståelse. Med bevisstheten hvilende inn mot hjertet og verdigheten din, den dype sannheten om hvem du er - uavhengig av alt - kan nye spirer slå rot. Veien videre blir kanskje ikke som du har trodd eller drømt om, men den legger grunnlag for transformasjon og heling på et dypere nivå🦋💎

Hold ut. Hold hjertet varmt. Hold fast. Jeg heier på deg❤️🙏👣

24/06/2025

MATRESCENCE🩵👣💎

Jeg er ydmykt takknemlig for en tillit jeg nylig har blitt gitt, da jeg fikk følge en kvinne på veien fra et sterkt ønske om å bli mamma, gjennom graviditeten, og nå som doula i hennes nydelig vakre fødsel💎

Matrescence er et begrep som beskriver overgangen en kvinne gjennomgår når hun blir mor - både biologisk, psykologisk, fysisk, sosialt og åndelig. Det er en av de store «rites of passage» i et kvinneliv, i likhet med egen fødsel, pubertet, menopause og død💎 hver av disse store overgangene i livet har sine helt egne kvaliteter, som griper inn på et dypt eksistensielt nivå.

Det sies at hvordan en kvinne blir behandlet under fødsel, setter livslange spor. Samtidig kan gode erfaringer fra en «rite of passage» være med på å hele traumer fra de tidligere - og legge grunnlaget for hvordan du møter dine neste store overganger og transformasjoner på livsveien din💫

Dette har vært en dypt meningsfull vei å gå sammen med en annen kvinne, hvor jeg har integrert og fått bruk for det meste av det jeg kan. Alt fra min psykomotoriske kompetanse, traumekunnskap, kunnskap om graviditet og fødsel, egne erfaringer fra å ha født mine tre barn, og ikke minst intuisjon, inntoning, en kroppslig forankret regulering, og en grunnleggende avgrenset respekt🩵

💎Mothering the mother
💎Å være verdig omsorg, støtte og respekt når du er på ditt aller mest sårbare
💎Å bli holdt rom for når du mister din egen kraft og dine egne ressurser av syne
💎Å være et livsvitne, og et medmenneske

Og vet dere hva? KVINNEKROPPEN altså!💪 Bare livmoren alene er nok til å bli slått i bakken av beundring og stolthet!

Hjertelig takk🙏💎

19/06/2025

KROPPEN SOM CONTAINER❤️👣

Kroppen har utallige måter å containe og beskytte oss mot overveldende følelser, ubearbeidede erfaringer eller traumer.

Når du er klar; merk om du med din observerende del av bevisstheten, vennlig og respektfullt, kan være nysgjerrig på hvor i kroppen du har dine favorittcontainere👣

Kanskje er det leggene som bærer uforløste fluktimpulser, eller et behov for å sette foten ned og markere en grense. Som forteller og container historiene om de gangene du ikke kunne reagere, eller ikke kunne finne neste skritt på din livsvei🩵

Kanskje sitter sviket fra den du elsket enda som et knyttneveslag i solar plexus, og blokkerer for pust, vitalitet og tillit til din egen verdi. Eller kanskje sitter den tilbakeholdte gleden som tusen sommerfugler i magen, og synger sine sanger om alle de gangene du lærte at gleden forsvant eller ble straffet rundt neste sving.

Nummenheten i beina dine, kraftløsheten som overvelder deg, som om de ikke klarer ett eneste skritt til. Kanskje forteller de om den gangen sorgen og sjokket rev grunnen bort under deg, en livskrise som enda ikke har blitt helet fullt ut. Kanskje er det hoftene dine som bærer skriket fra krenkelsene ingen skulle bli utsatt for, og som holder deg samlet og beskyttet fra følelsen av å gå i stykker, revne i tusen fillebiter🩵

Kanskje er det halsen som låses i et kvelertak av angst, som holder deg tilbake fra å fortelle din sannhet og uttrykke din essens💎 Eller kanskje sitter nakkegrepet enda som et vitnesbyrd om de gangene du ble kuet og holdt ufri. Eller er det kjeven som bærer dine favorittspenninger, som en automatisert respons til å bite tennene sammen, tie og tåle, kontrollere og holde ut.

Føttene dine bærer kanskje enda alle erfaringene av å gå på nåler eller tå hev, eller kanskje krymper du deg og gjør deg liten helt nede fra fotsålene. Eller skuldrene dine, som bærer alle byrder og alt ansvar, som du har tatt eller fått - uten friheten til å riste det av deg fordi det aldri var ditt🩵

Hendene dine; kanskje har de stivnet i et intenst forsøk på å holde fast i det du ikke våger å gi slipp på. Kanskje er ryggen vond etter årene hvor du måtte stålsette deg og holde deg oppe, aldri la deg knekke. Eller øynene dine, blikket ditt, som aldri kunne slippe årvåkenheten og kontrollen. Eller som stivnet i sjokket som ikke var til å holde ut🩵

Vær nysgjerrig. Vær ydmyk. Vis respekt. Utforsk, helt mykt, mulighetene for å gi slipp. Forsvar slipper ikke gjennom tvang, kontroll og selvkritikk, men gjennom trygghet, tillit og kontakt. Gjennom gjentatte korrigerende erfaringer, og gjennom å la følelsene få bølge og forløses gjennom hver eneste celle i kroppen som har gått i frys🩵👣 Ingen forsvarer seg uten at det har vært eller er en god grunn for det. Kroppen er klok; den container og passer på til den erfarer at det er trygt nok til å åpne og gi slipp. Litt og litt. Jo mer kraftfullt forsvaret er, jo større smerte er det som ligger bak. Merk etter om du kan anerkjenne det, også om du ikke enda ser hele bildet, eller forstår helt hva eller hvorfor.

🩵👣