07/03/2026
⚠️Rasfare
Noen dager er det rasfare i oss.
Små steiner av irritasjon
legger seg i brystet.
Et ord som skar litt,
en kommentar som traff feil sted,
en følelse av urettferdighet
som vi bærer videre uten å stoppe opp.
Vi sier ingenting.
Lar det ligge der.
Lar steinene samle seg.
Så kommer kvelden.
Noen vi er glad i sier noe lite,
et skjevt ord,
og plutselig løsner alt.
Raset går.
Ikke fordi ordene var så store,
men fordi fjellsiden allerede var full.
Etterpå står vi der
og ser steinene ligge spredt.
Noen traff kanskje noen på veien.
Noen satte merker
som ikke så lett forsvinner.
Og oppryddingen…
den kan bli både tung og lang.
Kanskje prøver vi å pynte litt rundt det som skjedde.
Plante noen blomster.
Se en annen vei.
La tiden gro gress over steinene.
Men fjellet vet.
Og innerst inne vet vi også
at raset ofte startet et helt annet sted.
Kanskje på jobb.
I en kommentar.
I en gammel frykt for å gjøre feil.
I redselen for ikke å være god nok.
Derfor kan vi øve oss.
På å stoppe litt tidligere.
Kjenne etter.
Løsne små steiner før de blir mange.
Spørre oss selv, stille:
Hva handler dette egentlig om?
Slik kan vi gjøre litt sikringsarbeid
i våre egne fjellsider.
Fange de største steinene i et nett
før de får fart.
Så de ikke treffer noen
på veien ned.
Og vi kan gå litt tryggere
ved siden av hverandre.
❤️Gode sikringsdager ønsker jeg deg